Samenes historie

1
Samenes historie

• Hvorfor skal vi lære om samer?

2
Fordi Norge er et land med to folk!
3
(No Transcript)
4

• Samenes historie handler om urbefolkningen
  (samene) i nordvestområdene av Europa og deres
  forhold til andre folkeslag i dette området.

5

• Menneskene nådde Nord-Skandinavia for kanskje 10
  - 11 000 år siden, da isen trakk seg tilbake
  etter siste istid. Blant alle de etniske gruppene
  som nå lever i Sentral- og Nordskandinavia og på
  Kolahalvøya har samene den lengste historien.
  Dette er bakgrunnen for at samene regnes som et
  urfolk.
• Arkeologene kan følge samisk kultur tilbake
  2000-2500 år i historien.
• Det samiske språket har et slektskap med
  finsk-ugrisk språk, som finsk, estisk, litauisk,
  ungarsk m.m.
• Samene er et folk som strekker seg over fire
  land Norge, Sverige, Finland og Russland.
• Sameland ofte referert til som Nordkalotten. Det
  vil si de nordlige delene av disse fire landene.

6
Jernalder Samene trer fram i historien i
århundrene før Kristi fødsel gjennom arkeologiske
funn og omtale i skriftlige kilder
7
(No Transcript)
8
Lavvo
9
Torvgamme1
10
Torvgamme2
11
Tidlig veidekultur

• Jegere, fiskere og sankere
• Gammetufter
• Fangstanlegg
• Groper
• Seidestein
• Næringsvei
• Februk
• Vandring mellom beitene/årsrytmen
• Siida

12
Kontakt med nabofolk

• Arkeologiske funn i graver og gammetufter
• Norrøn kultur
• Korndyrking og ølbrygging
• Håløyhøvdingene
• Tjudene
• Ottar

13
Middelalder

• På 1000-tallet etablerte nasjonalstatene Norge og
  Sverige seg, og i Nordvest-Russland ble byen
  Novgorod en mektig bystat med forbindelser langt
  inn i nordområdene. Sverige tok på 11-1200-tallet
  kontrollen over Finland. Langs den nordnorske
  kysten ble de mektige høvdingenes makt brutt, og
  samene ble etterhvert mer avsides og mindre
  interessante som skattebetalere og
  handelspartnere.

14
Fiskerihandel

• 1100 tallet økte salget av tørrfisk fra Norge til
  Europa
• Samene hadde fremdeles fisk til eget bruk
• Vardø kirke 1307
• Nordmenn bofaste, dyrket korn og fisket for
  eksport.
• Samene sesongmessige vandringer
• Urettferdig skattebetalinger

15
Finsk svedjebruk

• Samene bodde ved inngangen til middelalderen i
  det meste av nåværende Finland. Etniske finner
  bodde bare i kyststrøkene og i innsjøområdet
  lengst i sør. Med etableringen av et
  svenskkontrollert statsapparat i Åbo, kristningen
  av finnene og byggingen av festninger økte
  befolkningen, og ekspanderte nordover. Finnene
  brant ned skogen og dyrket rug i asken. Etter
  noen år var jorda utpint, og de måtte flytte på
  seg. Rundt 1500 hadde ekspansjonen nådd nordover
  til de nedre delene av Tornedalen. Denne
  ekspansjonen gikk i stor grad ut over den
  halvnomadiske, samiske leveformen, og samisk
  kultur forsvant etterhvert fra hele Sør-Finland.

16
Ny tid
17
Skifte i økonomien

• Samenes tradisjonelle veidekultur var truet i
  løpet av 1500-tallet. Antallet villrein og øvrige
  ville dyr gikk tilbake, noe som skyldtes hardere
  beskatning. Dette igjen skyldtes økt interesse
  for og beskatning av de samiske områdene. Både
  Danmark-Norge, Sverige og Russland mente de hadde
  rett til å skattlegge samene, og skatteinnkrevere
  fra Sverige tok seg eksempelvis helt ut til
  Vesterålen. Bakgrunnen for dette økte nærværet
  fra sentralmaktene må sees i sammenheng med den
  pågående konflikten mellom Sverige og Danmark.
  Presset på ressursene førte til et skifte i den
  samiske økonomien.

18
Reindriftssamer

• Fra 1500-tallet av førte økt interesse for
  nordområdene til endringer i økonomien. Dette
  påvirket igjen kulturen. Fra denne tida av
  stammer for eksempel tamreindrifta, som vi i dag
  gjerne synes er typisk samisk.
• En mindre del av samene begynte med tamreindrift.
  Tamrein hadde også tidligere vært holdt, blant
  annet lokkerein som skulle lokke villreinflokkene
  inn i fella. Nå begynte man å temme større
  flokker, og følge dem på vandringen mellom kyst
  og innland. Dette var en type spesialisert
  økonomi som bare kunne eksistere fordi man
  handlet med sjø- og elvesamer, nordmenn og andre
  nabofolk for å skaffe det reindriften ikke bidro
  med. Reindriftssamene utgjorde alltid en mindre
  andel av samene, og tamreindriften er kun 4-500
  år gammel.

19
Sjøsamer og elvesamer

• Langt de fleste samene ble bofaste eller delvis
  bofaste, enten på ytterkysten, i fjordstrøkene
  eller langs de store vassdragene og sjøene i
  innlandet. Her drev de et enkelt februk i
  kombinasjon med jakt og fiske, mer fiske på
  kysten, mer jakt i innlandet. Noen tamrein kunne
  også inngå i denne blandingsøkonomien.
• I fjordene i Troms og Finnmark på 1700-tallet
  hadde samene en rikere mattilgang enn nordmennene
  på kysten som var avhengige av kontakten med
  handelsmannen i Bergen, og samisk kultur og språk
  økte både tallmessig og relativt i perioden.
  Sjøsamenes livsform var rett og slett mer
  fleksibel, dersom en matkilde sviktet, hadde man
  andre ting å falle tilbake på. Pomorhandelen, som
  begynte på denne tida, skapte avsetning for
  overskuddsfisk til russiske handelsmenn.

20
(No Transcript)
21
1800-tallet Pengeøkonomi

• Fiskeeksport
• Gruvedrift
• Økt jordbruk
• Innvandring
• Storsamfunnets økonomi versus den samiske
• Grensene mot Russland og Finland stengt
  begrenset sesongbeiter for samene

22
Samisk kunsthåndverk
23
(No Transcript)
24
Fornorskning, forsvenskning, forfinskning

• Nasjonalismen ble en drivende kraft i
  samfunnsutviklingen i løpet av 1800-tallet. Ideen
  om at alle i nasjonen skulle snakke samme språk
  og dele samme kultur ble utbredt. Myndigheten
  følte seg ikke sikre på at den etniske
  minoriteten var lojal, man fryktet territorielle
  krav fra nabostater. Lærere, prester og andre
  øvrighetspersoner var ofte overbevist om at
  samene hadde best av å anta majoritetens langt
  mer overlegne kultur og språk, til eget beste.
• Lese- og skriveopplæring hadde noen steder
  foregått på samisk allerede fra 1600-tallet av,
  og prester og lærere la i løpet av 1700-tallet og
  tidlig 1800-tall vekt på å forkynne og undervise
  på samisk. Dette ble det slutt på utover
  1800-tallet, fordi statene hadde ambisjoner som
  gikk utover territoriell og religiøs kontroll
  over samene. Nå ønsket man etter hvert en
  assimilering.

25

• På norsk side ble en koordinert og systematisk
  fornorskning satt inn fra begynnelsen av
  1900-tallet, samtidig som Norge ble en
  selvstendig nasjon. I denne perioden ble det
  forbudt å undervise på samisk, gudstjenester på
  samisk ble også forbudt og samisk ble aldri brukt
  av øvrighetspersoner som lensmenn, ordførere osv.
  På 1930-tallet nådde fornorskningsiveren en topp,
  og ønsket man å bli tildelt grunn for nyrydding,
  måtte man demonstrere at man hadde gode
  norskkunnskaper. Barna ble samlet i
  internatskoler, hvor det kun var tillatt å snakke
  norsk. Resultatene lot heller ikke vente på seg
  i folketellingen av 1930 oppgir over halvparten
  av befolkninga i Kvænangen enten samisk eller
  finsk som hjemmespråk, i 1950 oppgav én person å
  snakke samisk og én å snakke finsk. Samisk språk
  forsvant fra store områder, for eksempel er den
  særpregede dialekten som ble snakket på Kvaløya
  og Ringvassøya i Troms forsvunnet for alltid.

26

• Fornorskningen kan gjenkjennes i arkitekturen i
  Sameland, bygg som Solhov folkehøgskole i Lyngen
  og Neiden kirke i Sør-Varanger er bygd i norsk,
  tradisjonell stil for skape tilknytning til det
  øvrige Norge.
• På svensk side var politikken noe mer fleksibel
  og mindre brutal. Her ble det i større grad
  benyttet samisk i undervisning, og det ble også
  eksperimentert med å la lærerne følge samenes
  flyttinger. Etter revolusjonen i Russland i 1917
  ble samene på Kolahalvøya samlet i ett
  kollektivbruk, Lovozero/Lojavri, midt inne på
  halvøya. På den ene siden bidro
  kollektiviseringen til at gamle drifts- og
  livsformer gikk tapt på en langt mer radikal måte
  enn i Skandinavia, men samtidig var sovjetstaten
  mer opptatt av å gi undervisning på samisk språk.

27
Samer skulle undertrykke sin egenart
28
Nyere historie

• Etter ødeleggelsene under andre verdenskrig ble
  Sameland viet ny og positiv interesse. Dette
  gjorde Sameland mer likt storsamfunnene, men
  sådde også spiren til interesse for det gamle.
• 2. verdenskrig og gjenoppbygging
• 2. verdenskrig rammet det samiske
  bosettingsområdet hardt, og hele Finnmark,
  Nord-Troms, det meste av Kolahalvøya og
  Nord-Finland ble brent ned. Gjennombyggingen
  etter 2. verdenskrig pågikk etter mønstre og
  idealer fra storsamfunnet. Gjenoppbygde typehus,
  radioer og etter hvert fjernsynsapparat kom til,
  fiske, jordbruk og industri ble modernisert i et
  planmessig forsøk på å bringe økonomien i nord på
  nivå med den i sør. Gammel samisk kunnskap ble
  dermed nedvurdert alle idealene kom fra
  industri- og velstandssamfunnet. Tilbakegangen
  for samisk språk fortsatte dermed ufortrødent, og
  i sjøsamebygder som Manndalen (Kåfjord i Troms)
  og Kvalsund i Finnmark gikk befolkningen over til
  å snakke norsk i tiårene etter krigen.
• Den uttalte assimileringspolitikken vek derimot
  for en mykere, mer fleksibel holdning til samisk
  språk og kultur. Det ble utgitt tospråklige
  ABC-bøker, det kom til nyheter på samisk på
  riksnettet og filmskapere og forfattere begynte å
  vise interesse for samene og deres kultur.

29
Samisk nasjonsbygging

• I perioden etter 2. verdenskrig var det ikke
  uproblematisk å si at det fantes en samisk
  minoritet i Norge. Man snakket ofte om
  samisktalende nordmenn. På 70-tallet, da radikale
  krefter var opptatt av undertrykte minoriteter
  over hele verden, ble også interessen vekket for
  det samiske. Alta-aksjonen i 1979, hvor det ble
  bygd et vannkraftanlegg sentralt i det samiske
  området, satte fokus den samiske minoriteten og
  mangelen på anerkjennelse og rettigheter som
  folk. For den norske befolkningen, for
  myndighetene og for samene selv var dette en
  vekker. I 1989 ble det første Sametinget åpnet av
  Kong Olav. I 2005 kom Finnmarksloven, som sikrer
  samisk medbestemmelse over bruken av land og vann
  i Finnmark.

30
Undervisning på samisk

• Fram til 1959 foregikk all undervisning på norsk.
  Samisk begynneropplæring i folkeskolen kom i gang
  i 1967, og i 1969 kom det første samiske gymnaset
  i Karasjok. I 1974 åpna et eget samisk
  forskningsinstitutt, og Universitetet i Tromsø
  har helt siden starten hatt en stor samisk
  seksjon.
• I dag har man også fått inn krav i fagplaner fra
  departementet om undervisning i den norske skolen
  om det samiske.

31
Finnmarksloven

• Finnmarkseiendommen som tidligere var forbeholdt
  de som kunne dokumentere rett til land og vann
  kan nå brukes av alle. De som bor der har
  fortrinnsrett, og de som har drevet reinnæring
  gjennom generasjoner har visse rettigheter.
• Alle som trenger det kan bruke av naturen.
• Konflikter oppstår likevel fordi det nå er for
  mange nye aktører på banen til et sårbart og
  utnyttet område.

32
Siida

• Samene har tradisjonelt hatt små samfunn kalt
  siida.
• Disse har samarbeidet om å drive reinbeite i
  samme område, innenfor samme grenser. De har
  likevel hatt områder de har byttet å være på.
  Dette for å skape bærekraftig utvikling og ikke
  overforbruke et område slik at det ikke kan
  brukes igjen senere. Dette har vært samenes og
  sidaens særtrekkdrive bærekraftig.
• Situasjonen i dag er at det er for mange rein på
  for lite beiteområde, derfor oppstår problemene.

33
Reinbeite er big business