FILOSOFI

1
FILOSOFI

• Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan
• ALU 2F 2002/3

2
DE TRE STORE

• SOKRATES
• 470 - 399 f.Kr.
• PLATON
• 428- 348 f.Kr.
•  
• ARISTOTELES
• 384 348 f.Kr.

3
SOKRATES GENERELT

• Athen 470 399 f.Kr.
• Politisk motivert.
• Dømt til døden.

4
SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN

• Ønsket å finne sannheten.
• En evig sannhet.
• Motto Kjenn deg selv.
• Psykologisk selvinnsikt.
• Del av naturen og samfunnet/ kjenne sin plass og
  grenser.
• Egenbegrensning.

5
SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN DIALOGEN

• Gjennom fornuft eller gjennom ord.
• Kritiske spørsmål skulle bryte ned falsk viten
  Sannhet.
• Læring/ tilegnelse av kunnskap kan bare skje ved
  at partene i læringsprosessen engasjerer seg
  aktivt i samtalen.

6
SOKRATES MENNESKESYN.

• Dualistik.
• Daimon skulle føre en til sannheten.
• Den gode handling fører til det gode liv.
• Den som vet hva som er godt, vil også gjøre det
  gode.
• Kjernen i en humanistisk oppfatning av mennesket.

7
PLATON GENERELT

• Aten 428 f.Kr. 348 f.Kr.
• Avslo politisk karriere pga. motstand til vold.
• Sokrates hovedperson i de aller fleste av Platons
  skrifter. Egen filosofi, tuftet på Sokrates sin.
• Dialogen leder til sannheten.
• Ungdomsdialogen.
• Manndomsdialogen.
• Alderdomsdialogen.

8
PLATON GENERELT

• Platons ideelle kosmos er en åndelig dimensjon.
• Mest opptatt av etikk og politikk.

9
PLATONS IDELÆRE

• Ide det som er planen bak en ting.
• Platons virkelighet er dualistisk (todelt).
• Åndelige, registrere ved sansene.
• Materielle.
• Den evige verden (den oversansbare) er tuftet på
  1) det gode, 2) det skjønne og 3) det rene.
• Godhet er tilværelsens høyeste prinsipp og
  virkelighetens innerste vesen.

10
PLATONS KUNNSKAPSSYN

• Kunnskapssyn
• Hente kunnskap ut av mennesket.
• Dialogen.
• Tesen kritiske spørsmål til menneskets kunsk.
• Antitesen Spørsmål/ påstander til Sokrates.
• Syntesen Ny kunnskap.
• Viten betyr å gi klare grunner for det vi mener.

11
HULELIGNELSEN
DEN HØYESTE IDE
VÅR SANSBARE VERDEN
SOLEN SOM LYSER I DENNE VERDEN
12
PLATON MENNESKESYN

• Sjelen er udødelig/ uforanderlig og inkarneres.
• Sjelens tredeling.
• Begjær.
• Thymos.
• Fornuften.
• Harmoni.
• Handlingen skal realisere det gode liv.
• Den som kjenner det gode, vil gjøre godt.

13
PLATONS ETIKK

• Mål gjøre mennesket lykkelig.
• Dygd dyktighet.
• Harmoni i sjelens tre deler rettferdighet.
• Dygdsetikk.
• Konsekvensetikk.

14
PLATONS KVINNESYN

• INKLUDERER KVINNER.
• Evner og anlegg er ikke bundet av kjønn.
• Kvinner kunne bli filosofer og statsledere.
• Familieliv.

15
PLATONS RELEVANS FOR VESTLIG KULTUR

• Todeling i ånd og materie.
• Skille mellom sjel og legeme.
• Pilegrimsmotivet.
• Sjelens vei etter døden.
• Sjelens eroslengsel mot det evige.
• Kroppen som begjærdelen.

16
BRUK AV PLATON I SKOLEN

• Hva er det gode liv.
• Hensikten med etiske normer.
• Identitet.
• Homofili.
• Et liv etter døden?
• Religiøse åpenbaringer.
• Politikk.
• Dø for en rett for eksempel iht. Islam.

17
ARISTOTELES GENERELT

• Makedonia 384 f.Kr. 322 f.Kr.
• Elev av Platon.
• Grunnla sin egen skole.

18
ARISTOTELES KUNNSKAPSSYN

• Naturvitenskapens far.
• Klassifiseringssystem.
• Hypoteseutprøving.
• Kunnskap kommer inn i mennesket utenfra.

19
ARISTOTELES TANKESKJEMA

• Syllogismen.
• Premiss 1.
• Premiss 2.
• Konklusjon.
• Erfaring er kunnskap om det spesielle.
• Viten er kunnskap om det allmenne.
• Induktiv metode.

20
ARISTOTELES VITEN

• Tre former for viten.
• Praktiske.
• Produktive.
• Teoretiske.
• Matematisk viten.
• Naturviten.
• Filosofi.

21
ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING

• Utgangspunkt i naturen.
• Naturen er en sammenhengende og hensiktsmessig
  fungerende helhet.
• Verden er teleologisk selvrealiserende.
• Nous Den første beveger.
• Nous satte i gang prosess Kaos Kosmos

22
ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING
23
ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING

• Det hierarkiske univers.
• Stoff og form.
• Årsaksbegrepet.
• Stoffårsak.
• Formårsak.
• Virkende årsak.
• Formåls årsak.

24
ARISTOTELES MENNESKESYN

• Mennesket er et biologisk vesen.
• Kvinnen er passiv.
• Alt som lever har sjel.
• Plantesjel.
• Dyresjel.
• Fornuftsjel.
• Aktiv.
• Passiv.

25
ARISTOTELES ETIKK

• Rett av natur.
• Rett av konvensjon.
• Lykke er selvrealisering fungere på sitt beste.
• Dygd et velfungerende menneske.
• Intellektuell.
• Moralsk.
• Belønning/ straff.
• Aktelse for lov/ rett.
• Forståelse.
• Den gylne middelvei.

26
ARISTOTELES ETIKK

• Favorittdygdene.
• Vennskap.
• Gavmildhet.
• Rettferdighet.

27
ARISTOTELES BETYDNING FOR ETTERTIDEN

• Gud rangerte på toppen.
• Hypotese logikk konklusjon.
• Argumentasjon.
• Livssynshumanismens far.

28
ARISTOTELES I SKOLEN

• Naturfilosofien.
• Menneskesyn.
• Etikk.
• Politikk.
• Argumentasjon logikkens far.

29
PLATON / ARISTOTELES

• ARISTOTELES
• SANNHETEN MÅTTE HENTES INN UTENFRA (TABULA RASA).
•  EMPIRISME. 
• KVINNEN UNDERLEGEN MANNEN.
•  TINGENE HAR HVER SIN IDEELLE FORM.  

• PLATON
• SANNHETEN VAR I MENNESKETS SANSER.
• RASJONALISME. 
• LIKESTILLER KVINNE OG MANN. 
• IDÉVERDEN, EN IDÉ TIL HVER TING.  

30
PLATON / ARISTOTELES

• ARISTOTELES
• MENNESKET ER ET BIOLOGISK VESEN. 
• DEL AV SJELEN INKARNERES. 
• TILHENGER AV EIENDOMSRETTEN.

• PLATON
•  
• MENNESKET ATSKILT FRA NATUREN. 
• SJELEN INKARNERES. 
• FORKASTET EIENDOMSRETTEN

31
AUGUSTIN GENERELT

• Nord Afrika 354- 430.
• Strevde etter livssynsmessig fotfeste.
• Innom flere retninger.
• Preget av situasjonen i Romerriket.
• Ble den kristne kirkes ledende teolog i tidlig
  middelalder.

32
AUGUSTIN FILOSOFI

• Kristendommen kirkefaderen.
• Så historien som en linje i motsetning til den
  sykliske tankegangen.
• Den grunnleggende drivkraften i historien, er
  kampen mellom Guds og djevelens rike.
• Pilegrimsmotivet.

33
AUGUSTIN MENNESKESYN

• Fortapelsens masse.
• Noen utvalgte oppnådde frelse av gud.
• Lykken fullendes i det hinsidige.
• Dualistisks menneskesyn (Platon).
• Ideal Sølibat, bønn og studier.
• Så på naturen som Guds skaperverk.

34
AUGUSTIN ETIKK

• Utgangspunkt i dygdsetikken.
• Alle mennesker er gode i utgangspunktet.
• Forutsetter rett oppdragelse, veiledning.

35
DESCARTES GENRELT

• Frankrike 1596 1650.
• Rasjonalistisk filosof.
• Grunnlegger av moderne filosofi.
• Epistemologiske spørsmål.
• Utdannelse innen filosofi
• Opptatt av forholdet sjel/legeme

36
DESCARTES KUNNSKAPSSYN

• Metode for sikker og pålitelig kunnskap
• Grunnlegger av setn. cogito, ergo sum jeg
  tenker, altså er jeg
• Så for seg verden delt i to tenkende og utstrakt
  vesen.
• Mulig å resonnere seg fram til mye, eks det er en
  Gud (fullkomment/ufullkomment).

37
DESCARTES MENNESKESYN.

• Den fysiske verden fungerte etter matematisk
  mekaniske lover.
• Skille mellom fornuft og tenkning.
• Sanseopplevelsen Upålitelig.
• Tanken Viten.
• Mennesket født med medfødte ideer.
• Klokskap fordelt jevnt blant mennesker men
  fornuft forskjellig brukt

38
DESCARTES ETIKK

• Lite å finne om hans etikk men det som finnes
  tyder på at han hadde en stoisk holdning.

39
DESCARTES I SKOLEN

• ?

40
KANT GENERELT

• Tyskland 1724 1804.
• Opplysningsfilosof.
• Den viktigste og mest markante filosofen i nyere
  tid.
• Prinsipp.

41
KANT KUNNSKAPSSYN

• Opplysningstiden fornuftens tidsalder.
• Erfaringskunnskap.
• Fornuftstenkning.
• Erkjennelsesteori tenkning.
• Posteriori erkjennelsen.
• Priori setninger.

42
KANT KUNNSKAPSSYN

• Fornuften har en begrensning
• Erkjennelsesteori filosofiens undersøkelse av
  mulighetene og grensene for den menneskelige
  erkjennelse.
• Analytisk
• Syntetisk.
• Anskuelsesformer.
• Vi kan ikke bruke vitenskaplige lover når vi
  beveger oss utenfor erfaringsverdenen.
• Tid.
• Rom.
• Årsak.

43
KANT RELIGION

• Religion er en del av menneskets naturlige søken
  utover det fornuften kan erkjenne.
• Skille mellom tro og viten.
• Moralen er allmennmenneskelig.

44
KANT ETIKK

• Pliktetikkens far.
• Pliktetikk Motivet/ sinnelaget det sentrale.
• Konsekvensetikk Resultatet det sentrale.
• Moralfilosofi.
• Felles morallover.

45
KANT I SKOLEN

• Vitenskap og moral.
• Moralfilosofiske spørsmål knyttet til
  pliktetikken.
• Biografisk vinkling tja?

46
MILL GENERELT

• England 1806 1873.
• Samfunnsviter.
• En av de første som tok opp en rekke sentrale
  samfunnsspørsmål.
• Kjønn likestilling.
• Demokratitanken.
• Etikk konsekvensetikk.
• Økonomisk tenkning og teori.

47
MILL KUNNSKAPSSYN.

• Handlinger vurderes på lang sikt.
• Metodetenkning.
• Induktiv metode.

48
MILL MENNESKESYN.

• Demokratitanken.
• Minoritetene.
• Forholdstallsvalg.
• Samfunnsklassenes deltakelse.

49
MILLS ETIKK.

• MORALFILOSOFI Utilitarisme formålsetikk/
  konsekvensetikk.
• Etikken anvendelig på det kollektive plan.
• Størst mulig lykke til flest mulig.
• Den gode gjerning.

50
MILL I SKOLEN.

• Kvinnesak.
• Likestilling.
• Stemmerett.
• Demokrati.
• Konsekvensetikk vs. Pliktetikk.

51
KANT /MILL.

• KANT
• NATURLOVEN ER GJELDENDE. 
• HANDLING GJENNOM FORNUFT.  
• PLIKTETIKK.

• MILL
• ERFARINGER. 
• HANDLING UT FRA MENGDEN AV LYKKE/SMERTE.
•  KONSEKVENSETIKK.