Vurdering for og av l

1
Vurdering for og av læringElevvurdering i
Kunnskapsløftet

• Johs Totland
• Rektor ved Akademiet vgs Bergen
• tidl. rådgiver i Utdanningsdirektoratet

2
Om meg
I UDIR
I DAG

• Rektor ved Akademiet vgs Bergen

3
Innhold

• Styringsdokumentene planer, stortings-meldinger
  , lover og forskrifter, læreplan-verket for
  Kunnskapsløftet
• Læreplanene i LK06 hva er nytt hva er det
  som skal vurderes?
• Hva er kompetanse?
• Hvorfor fokus på vurdering? - Og hva gjør mange
  feil?
• Eksempler på måter å lage kjennetegn på
  måloppnåelse på ut fra kompetansemålene i
  læreplanen
• Eksamen i LK06 eksamenstyper og vurderingsformer

"...a strong mind is needed to support a solid
knowledge"
4
Styringsdokumenter
5
Lov og forskrift
Ny forskrift fra 1.8.09 Kap. 3 og 4 blir slått
sammen Høringsfrist 19. mars 2009
NB! Siste endret 9.7.07 med ikrafttredelse fom
1.8.07
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Merk at hele læreplanverket også er en forskrift!
Læreplan for grunnopplæringen Generell
del Prinsipper for opplæringen (med bla.
Læringsplakaten) Fag- og timefordeling i
grunnopplæringen Læreplaner for fag
6
Grunnlaget for forslaget til ny forskrift -
utfordringer i gjeldende rett

• Behov for å styrke læringsperspektivet
• Det er ulikheter som er unødvendige mellom
  grunnskolen og videregående opplæring
• Kryssende begreper
• Behov for i større grad å tydeliggjøre eleven,
  lærlingen og lærekandidatens
• medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet
• rettssikkerhet

7
Forslag til ny forskrift ny struktur

• Følgende struktur foreslås
• Generelle bestemmelser om vurdering
• Underveisvurdering
• Sluttvurdering
• fritak fra vurdering
• Eksamen
• Dokumentasjon
• i grunnskolen
• i videregående opplæring
• - særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen
• Dette innebærer endringer spesielt i forhold til
  de generelle bestemmelsene og underveisvurdering.

8
Forslag til ny forskrift formål

• Tydeliggjøring av formålet med vurdering og
  grunnlaget for vurdering
• Henvendelser om fravær og karakterfastsetting
  viser at det er behov for å tydeliggjøre
  skolen/lærerens ansvar for å skaffe tilstrekkelig
  grunnlag for vurdering. Læreren har en plikt til
  å skaffe seg grunnlag for vurdering også i dag,
  men tilbakemeldinger tyder på at det er uklart
  hvor langt denne plikten går.
• Elevens rett til vurdering skal oppfylles så
  langt det er mulig. Ansvaret gjelder også i
  tilfeller hvor eleven har stort fravær, eller
  hvor det foreligger andre særlige grunner. Dette
  innebærer at det i forslaget til endringer i
  forskriften understrekes enda tydeligere enn i
  dag at læreren, dersom det er mulig, skal sørge
  for å skaffe grunnlag for vurdering. Det skal
  ikke være slik at høyt fravær automatisk fører
  til at karakter ikke settes.

9
Forslag til ny forskrift formål

• Styrking av underveisvurdering og en
  vurderingspraksis som har læring som mål
• Viktigheten av vurdering er understreket i
  St.meld. nr. 31 (20072008) side 30 og i
  St.meld. nr. 16 (20062007) side 77. Det er
  dermed klare politiske føringer om at
  kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger til
  elevene er essensielle i læringssammenheng.
  Endringene i forskrift til opplæringsloven må
  bygge opp under dette.
• Forskning og erfaringer fra Norge og andre land
  viser at elever, lærlinger, lærekandidater og
  voksne lærer best når de
• forstår hva de skal lære, og hva som er forventet
  av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om
  kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet
  å vurdere eget arbeid
• Læringsaspektet i vurderingsarbeidet bør styrkes,
  og underveisvurdering må bli mer systematisk i
  forslaget til endringer i forskrift til
  opplæringsloven kapittel 3 og 4 enn det som er
  tilfellet i gjeldende forskrift. Endringene som
  gjøres i forskriften, må bidra til å utvikle en
  vurderingskultur som gir elevene tilstrekkelig
  oppfølging og øker deres faglige
  utviklingsmuligheter.

10
Forslag til ny forskrift formål

• Innføring av halvårsvurdering
• Utdanningsdirektoratet mener at halvårsvurdering
  er et videre begrep som bedre ivaretar hensikten
  med underveisvurderingen. Mens begrepet
  terminkarakter henleder oppmerksomheten mot
  karakteren, vil begrepet halvårsvurdering på en
  bedre måte signalisere at det er vurdering med
  læring som formål som er det sentrale slik
  siktemålet med underveisvurdering fastsetter.
• Dette er et signal til skolene om at den
  halvårlige vurderingen de skal gjøre i forhold
  til den kompetansen eleven har oppnådd på
  tidspunktet for vurderingen, og meldingen om
  videre faglig utvikling, må ses på som en enhet
  og utgjør til sammen vurderingen eleven skal ha.
  Halvårsvurdering vil bestå av en beskrivelse av
  eleven, lærlingen og lærekandidatens kompetanse,
  melding om videre faglig utvikling, og fra 8.
  årstrinn skal det også fastsettes en karakter.

11
Forslag til ny forskrift formål

• Elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
• Viktigheten av elevens medvirkning i egen
  læreprosess er understreket i St.meld. nr. 16
  (20062007) side 55. Her fremgår det at I løpet
  av skoletiden opparbeider elevene betydelig
  kjennskap til hvilke arbeidsmåter som særlig gir
  god læring hos dem selv. Å videreutvikle elevenes
  evne til å ta et medansvar for læreprosessen vil
  bidra til større læringsevne gjennom hele livet.
  En lærer som drar nytte av elevenes erfaringer,
  trekker elevene mest mulig aktivt med og
  involverer dem i planer og arbeidsmåter, oppnår
  gode resultater.
• Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet
  og i videregående opplæring i mindre grad enn på
  barnetrinnet får vurdere eget arbeid
  (Elevundersøkelsen 2007 og 2008).
• Forskning viser at elever som lærer å vurdere
  eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer
  motiverte enn elever som passivt mottar lærerens
  dom. Elevens rett og plikt til egenvurdering
  foreslås derfor gjort gjeldende også for
  underveisvurdering med karakter. Dette innebærer
  ikke at elever overlates til selv å sette egne
  karakterer, men at elever får øve seg i å vurdere
  eget arbeid ut fra kjennskap til hva som
  vektlegges i vurdering med karakter. Dette gjør
  det som forventes for å oppnå de ulike
  karakterene, mer forutsigbart. Det er viktig at
  det som blir vektlagt i vurderingen, er kjent og
  tilgjengelig for eleven.

12
Forslag til ny forskrift formål

• Standpunktkarakterer
• Det foreslås at karakterer på lavere nivå, som
  ikke skal føres på vitnemålet, endres til å bli
  halvårsvurdering med karakter. En slik løsning
  vil være ryddigere i forhold til bestemmelsene om
  underveisvurdering og sluttvurdering. Så lenge
  ikke opplæringen i faget er avsluttet, bør
  vurderingen ha status som underveisvurdering, og
  når faget er avsluttet (høyeste nivå som eleven
  skal ta, og som føres på vitnemålet), skal eleven
  ha sluttvurdering, altså en standpunktkarakter.

13
Forslag til ny forskrift formål

• Dokumentering
• I gjeldende forskrift 3-4 og 4-5 er det
  fastsatt at det skal kunne dokumenteres at det er
  gitt vurdering uten karakter. Dette kravet til
  dokumentering er gjenstand for mange spørsmål, og
  Utdanningsdirektoratet vil derfor tydeliggjøre
  dette. Dette bør gjøres ved at det foreslås en
  egen bestemmelse om dokumentering. Her bør
  skoleeier pålegges en plikt til å dokumentere at
  underveisvurdering er gitt, og dermed kunne vise
  at eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til
  underveisvurdering er oppfylt.
• Imidlertid er det problematisk på nasjonalt nivå
  å gi en detaljert beskrivelse av hva denne
  dokumentasjonen skal innholde, og hvor stort
  omfang den skal ha. En slik regulering vil kunne
  pålegge skolene mer arbeid knyttet til
  dokumentering av vurdering enn det som er
  hensiktsmessig. Derfor bør kravet til innhold,
  omfang og form på dokumentasjonen avgjøres på
  lokalt nivå.
• Kravet til dokumentering som foreslås innebærer i
  praksis ingen stor endring sammenlignet med
  gjeldende krav i 3-4 og 4-5. Det er i dag ikke
  noe krav til skriftlig dokumentering etter
  ordlyden i bestemmelsene, men fordi dokumentering
  i realiteten er skriftlig, inneholder forskriften
  også i dag et krav om skriftlig dokumentering.
  Endringen som foreslås er derfor bare en
  presisering av innholdet i kravet til
  dokumentering og innebærer ikke strengere krav
  til skolene enn det som er gjeldende rett.

14
Litt fin-jus

• SPESIALLOV står over dvs. er viktigere enn
  GENERELL LOV
• LOV står over FORSKRIFT
• FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV
• FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte
  for å forstå LOV og FORSKRIFT
• RETTSAVGJØRELSER, i lagmannsretten og særlig i
  Høyesterett skaper presedens dvs. en oppfatning
  av hva vedkommende paragraf betyr.

15
Rettigheter og plikter
Elevane, lærlingane og lære-kandidatane skal
vere aktivt med i opplæringa. (opplæringslova
3-4)
Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding
og rettleiing (forskrift til opplæringslova 4-1)
16
Opplæringslova

• 1-2. Formålet med opplæringa
• ..Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å
  utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold
  til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane,
  lærlingane og lærekandidatane i deira personlege
  utvikling.
• Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare
  utdanning og for livslang læring og støtte opp
  under eit felles kunnskaps-, kultur- og
  verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i
  folket.

17
Opplæringslova
1-2. Formålet med opplæringa (forts.)       
Det skal leggjast vekt på å skape gode
samarbeidsformer mellom lærarar og elevar,
mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter,
mellom skole og heim, og mellom skole og
arbeidsliv. 1-3. Tilpassa opplæring
Opplæringa skal tilpassast evnene og
føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
og lærekandidaten.
18
Opplæringslova

• 3-1. Rett til vidaregåande opplæring
•        Ungdom som har fullført grunnskolen eller
  tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til
  tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag
  der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn
  tre år, har ungdommen rett til opplæring i
  samsvar med den opplæringstida som er fastsett i
  læreplanen

Merk at brudd på ordensreglementet kan føre til
tap av rett til opplæring jf. 3-8
19
Opplæringslova

• 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande
  opplæringa
•      

. Elevane, lærlingane og lærekan-didatane skal
vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersona
let skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa
i samsvar med læreplanar gitt etter lova her.
Rektor skal organisere skolen i samsvar med
forskrifter etter første leddet og i samsvar med
1-2 og 3-3 og forskrifter etter 1-3.
20
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 - Ny 3.1

• 4-1. Rett til vurdering
• Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg
  vidaregåande opplæring har rett til vurdering
  etter reglane i dette kapitlet.
• Det skal leggjast vekt på å gi god
  tilbakemelding og rettleing til elevane,
  lærlingane og lærekandidatane. Det skal også
  leggjast til rette for at dei kan gjere god
  eigenvurdering.
• Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir
  oppfylte.

Ny per 1.8.07
21
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-1 Rett til vurdering
• Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar,
  lærlingar og lærekandidatar i offentleg
  vidaregåande opplæring har rett til vurdering
  etter reglane i dette kapitlet. Retten til
  vurdering inneber både ein rett til
  undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett
  til dokumentasjon av opplæringa.
• Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven,
  lærlingen og lærekandidaten kva som blir vektlagt
  i vurderinga av hennar eller han sin kompetanse.
• Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen
  eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir
  oppfylt, jf. opplæringslova 13-10 første ledd.

22
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 - Ny 3.2

• 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering
• Elevar skal ha undervegsvurdering og
  sluttvurdering.
• Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i
  opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal
  hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen
  til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring.
  Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan
  karakter.
• Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået
  til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.

23
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-2. Formålet med vurdering
• Formålet med vurdering i fag er å fremje læring
  og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og
  lærekandidaten ved slutten av opplæringa i faget.
  Vurderinga skal gi god tilbakemelding og
  rettleiing til elevane, lærlingane og
  lærekandidatane.

24
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-2. Formålet med vurdering forts.
• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i
  læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og
  bidra til at eleven, lærlingen eller
  lærekandidaten betrar kompetansen sin i fag.
• Sluttvurderinga skal gi informasjon om
  måloppnåinga til eleven, lærlingen og
  lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i
  faget.

25
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-2. Formålet med vurdering forts.
• Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å
  bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape
  eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om
  eleven sin orden og åtferd.
• Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast
  i samanheng for å betre opplæringa til eleven,
  lærlingen og lærekandidaten.

26
Forskrift til opplæringslova
Ny per 1.8.07
Foreslått endret fom 1.8.09 3-3 nytt kap
II, 3-11 til 3-16

• 4-5. Vurdering utan karakter i fag
•        I vidaregåande opplæring skal ein gi
  vurdering utan karakter i form av ei beskrivande
  vurdering av korleis eleven, lærlingen og
  lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla
  i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med
  sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse
  måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og
  rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen
  som er utarbeidd for dei, jf. 6-37 tredje ledd
  og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal
  kunne dokumenterast at vurdering er gitt.
• Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne
  delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein
  del av rettleiinga og vurderinga utan karakter
  skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong
  kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven,
  lærlingen eller lærekandidaten.

27
Forskrift til opplæringslova
Ny per 1.8.07
Blir ikke endret fom 1.8.09 bare ny 3-8

• 4-5a. Dialog om anna utvikling
•       
• Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om
  utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova,
  generell del og prinsipp for opplæringa i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

1-2. Formålet med opplæringa .. Den
vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å
utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold
til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane,
lærlingane og lærekandidatane i deira personlege
utvikling. .. Opplæringa skal leggje eit
grunnlag for vidare utdanning og for livslang
læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-,
kultur- og verdigrunnlag og eit høgt
kompetansenivå i folket. Opplæringa skal
tilpassast evnene og føresetnadene hjå den
enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Det skal leggjast vekt på å skape gode
samarbeidsformer mellom lærarar og elevar,
mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter,
mellom skole og heim, og mellom skole og
arbeidsliv
28
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag alternativ A
• Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla
  i læreplanane for fag slik dei er fastsette i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til
  den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte
  til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen
  eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget
  kroppsøving skal det i vurderinga leggjast vekt
  på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til
  eleven.
• Læraren skal så langt råd er, skaffe
  tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen
  til eleven, slik at retten eleven har etter
  3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort
  fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering
  vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at
  grunnlaget for halvårsvurdering med karakter
  eller standpunktkarakter manglar.

29
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag alternativ B
• Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla
  i læreplanane for fag slik dei er fastsette i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til
  den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte
  til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen
  eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen
  skal det i faget kroppsøving i vurderinga
  leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og
  føresetnadene til eleven. I vidaregåande
  opplæring skal ikkje elevens føresetnader
  trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving.
• Læraren skal så langt råd er, skaffe
  tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen
  til eleven, slik at retten eleven har etter
  3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort
  fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering
  vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at
  grunnlaget for halvårsvurdering med karakter
  eller standpunktkarakter manglar.

30
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-11 Undervegsvurdering
• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i
  læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og
  bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten
  betrar kompetansen sin i fag, jf. 3-2.
  Undervegsvurderinga skal gis løpande og
  systematisk og kan vere både munnleg og
  skriftleg.
• Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt
  informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen
  og lærekandidaten og skal givast som meldingar
  med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi
  rettleiing om korleis eleven, lærlingen og
  lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget.

31
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-11 Undervegsvurdering forts.
• Læraren eller instruktøren skal som ein del av
  undervegsvurderinga éin gong kvart halvår
  gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen og
  lærekandidaten om utviklinga i forhold til
  kompetansemåla i faget. For elevar skal også
  orden og åtferd vurderast i denne samtalen.
• Læraren skal vurdere om eleven har
  tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf.
  opplæringslova 5-1 og 5-4.
• Lærekandidatar og elevar med individuell
  opplæringsplan skal i tillegg ha vurdering og
  rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som
  er utarbeidd for dei, jf. Opplæringslova 5-5
  første ledd.

32
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-12 Eigenvurdering
• Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og
  lærekandidaten skal vere ein del av
  undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og
  lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av
  eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg
  utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4.

33
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-16 Kravet til dokumentering av
  undervegsvurderinga
• Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår
  få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden
  og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal
  også dokumenterast kvart halvår.
• Det skal dokumenterast skriftleg at
  undervegsvurdering er gitt, jf. 3-11 til 3-15.
  Det er skoleeigaren som avgjer krava til form,
  omfang og innhald i dokumentasjonen utover det
  som går fram av føresegnene her.

34
Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet?

• Dokumentasjon etter FOR 4-5 (ny 3-16) må være
  en del av skolen sitt internkontroll-/kvalitetssys
  tem (jf. AML 5 og OPL 9a-4)
• Internkontrollsystem er systematiske tiltak som
  skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir
  utøvet i samsvar med krav fastsatt i eller i
  medhold av lov eller forskrift. De systematiske
  tiltakene skal være skildret i administrative
  prosedyrer.
• Opplæringslova 13-10 og privatskolelova 5-2
  pålegger skolene å ha et forsvarlig system for
  vurdering av om kravene i opplæringsloven og
  forskriftene til loven blir oppfylt
• Et internkontroll-/kvalitetssystem kombinert med
  tilleggsmoduler til de skoleadministrative
  systemene og systematisk bruk av LMS-er vil kunne
  oppfylle de kravene loven stiller

35
Eksempel på et kvalitetssystem - ansvarsfordeling
36
Veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS
37
(No Transcript)
38
http//www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udi
r/TM_Artikkel.aspx?id3136
39
Eksempel på sjekkliste fra UDIR/KS
40
Sjekkliste for Akademiet vgs Bergen
41
Kvalitetssystem - elevvurdering
42
Kvalitetssystem - elevvurdering
43
Informasjon til elever og foresatte på skolens
hjemmeside(Eksempel fra FORUS vgs)
44
Kobling av planer, prøver ol. mot læreplanmål i
LMSet
45
Hvordan dokumentere overfor elever og foresatte?
SkoleArena
46
Hvordan dokumentere overfor elever og foresatte?
forts.
IST Analyse
47
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 3-3 nye kap II
og III, 3-11 til 3-19

• 4-6. Vurdering med karakter
•        Elevar skal, i tillegg til vurdering
  utan karakterar, også ha karakterar i fag, i
  orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha
  vurdering med karakter, er fastsett i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal
  ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i
  alle desse faga. I tillegg får dei
  eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut
  til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den
  kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet
  da karakteren blir fastsett.
•         

48
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 3-3 nye kap II
og III, 3-11 til 3-19

• 4-6. Vurdering med karakter (forts.)
•      Terminkarakterar skal supplerast med
  grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det
  blir gitt vurdering med karakter på prøver og
  anna arbeid undervegs i opplæringa.
•        Standpunktkarakterar er karakterar som
  blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart
  årstrinn i fag der det i Læreplanverket for
  Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale
  kompetansemål på årstrinnet i faget, og i
  prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane
  skal gi informasjon om den kompetansen eleven
  har oppnådd i faget. Standpunkt-karakterar er
  enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel
  5.

49
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 3-3 nye kap II
og III, 3-11 til 3-19

• 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i
  fag
•        Grunnlaget for vurdering med karakter i
  faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik
  dei er fastsette i Læreplanverket for
  Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for
  den kompetansen eleven har oppnådd på
  tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er
  forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til
  den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn.
  Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå
  i fagvurderinga.
•        Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve
  og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad
  den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i
  læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i.
•        Stort fråvær, same kva grunnen er, kan
  føre til at grunnlaget for å gi vurdering med
  standpunktkarakter manglar.

Kan det det dersom eleven kan vise at hun/han har
oppnådd kompetanse i faget? Neppe
50
Hva innebærer endringen i 4-6 og 4-7? (og
forslag til ny forskrift)

• At skillet mellom fagkarakter og vurdering av
  dei andre måla blir enda klarere

Uten karakter
Med karakter

• Eleven viser liten innsats

• utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og
  lagidrettar (LP i Kroppsøving Vg1)

51
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar
• Halvårsvurdering i fag er ein del av
  undervegsvurderinga og skal beskrive kompetansen
  til eleven i forhold til kompetansemåla i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ho skal også
  gi rettleiing om korleis eleven kan betre
  kompetansen sin i faget.
• Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter
  gjennom heile grunnopplæringa.
• Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering
  både utan og med karakter. Halvårsvurderinga med
  karakter skal gi uttrykk for den kompetansen
  eleven har nådd ut frå det som er forventa på
  tidspunktet for vurderinga.

52
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar forts.
• ..I grunnskolen skal halvårsvurderinga
  gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9.
  og 10. årstrinnet, og ved slutten av
  opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje
  blir avslutta, jf. Læreplanverket for
  Kunnskapsløftet.
• I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering
  gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart
  årstrinn. I fellesfag, jf. 3-45, skal elevane
  også ha halvårsvurdering med karakter på slutten
  av opplæringsåret dersom faget ikkje blir
  avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• Rektor har ansvaret for at faglæraren
  gjennomfører halvårsvurdering med og utan
  karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for
  halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny
  fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

53
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-17 Sluttvurdering i fag
• Sluttvurderinga skal gi informasjon om
  måloppnåinga til eleven, lærlingen og
  lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i
  fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.
  3-3.
• Sluttvurderingar i grunnskolen er
  standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.
• Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er
  standpunkt-karakterar, eksamenskarakterar og
  karakterar til fag-/sveineprøve og
  kompetanseprøve.
• Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast
  etter reglane i kapittel 5.
• Eksamen er særskilt regulert i 3-24 til 3-36.
  For fag-/sveineprøven og kompetanseprøva gjeld
  særskilde reglar, sjå 3-47 til3-67.
• .

54
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-18 Standpunktkarakterar i fag
• Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt
  ved avslut-ninga av opplæringa i fag, jf.
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og som skal
  førast på vitnemålet. I fellesfag i vidaregåande
  opplæring der det er fastsett i Læreplanverket
  for Kunnskapsløftet at berre standpunktkarakteren
  på høgaste nivå kjem på vitnemålet, jf. 3-45,
  er vurderinga på lågare nivå å rekne som
  halvårsvurdering med karakter, jf. 3-13.
• Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt
  vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen
  eleven har i faget, jf. 3-2. Eleven skal ha
  høve til å forbetre kompetansen sin i faget
  inntil standpunktkarakteren er fastsett.
  Rettstryggleiken skal sikrast ved at eleven blir
  gjort kjend med kva det er lagt vekt på i
  fastsetjinga av hennar eller han sine
  standpunktkarakterar.

55
Utdanningsdirektoratet sier dette om
underveisvurdering (publisert 18.12.07)

• Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev
  informasjon om elevens faglige progresjon.
  Underveisvurdering med karakter (også
  terminkarakter) har på samme måte som
  underveisvurdering uten karakter som formål å
  fremme læring og utvikling. Karakterer skal
  derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om
  hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer
  underveis i opplæringen skal settes på grunnlag
  av den kompetansen eleven har oppnådd på det
  tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er
  forventet på dette tidspunktet ( 3-7, 4-7).
• http//www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx
  ?id3173

56
Utdanningsdirektoratet sier dette om
sluttvurdering

• Sluttvurdering er standpunktvurdering,
  eksamensvurdering og vurdering til fag- og
  svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også
  vurdering til kompetanseprøve og
  realkompetansevurdering. Det kan klages på
  sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om
  ikke å sette standpunktkarakter (
  5-1)Standpunktvurdering skal gi informasjon om
  den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved
  avslutningen av opplæringen ( 3-3,
  4-4).Standpunktkarakteren skal ikke være noe
  gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer
  eller prøvekarakterer, men skal relateres til
  elevens kompetanse i faget på det tidspunktet
  standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6,
  4-7). Standpunktkarakteren skal uttrykke
  elevens mestring i forhold til de samlede
  kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i
  de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på
  en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av
  elevens kompetanse i faget vil ikke være et
  tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens
  samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderinge
  n må ta utgangspunkt i et bredt
  vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering
  får lærer og elev kunnskap om elevens faglige
  progresjon og det kompetansenivået som eleven har
  oppnådd ved avslutningen av opplæringen

http//www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx
?id3173
57
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Siv
Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08
Underveisvurdering og forholdet til standpunkt
For å understreke noen sentrale men ikke nye
prinsipper, er begrepene underveisvurdering og
sluttvurdering innført. Underveisvurdering skal
fremme læring og bidra til at eleven blir bedre i
faget. Gjennom underveisvurdering, både med og
uten karakter, skal læreren veilede eleven i
læringsprosessen, jf. 4-4 til 4-6.
Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til
eleven ved avslutningen av opplæringen i faget.
Underveisvurdering skal altså være rettet mot
læringsprosessen, mens sluttvurdering
(standpunkt) skal være rettet mot
læringsresultatet. Det er ikke lenger en
direkte kobling mellom terminkarakterer og
standpunkt. Det står rett og slett at
standpunktkarakteren skal gi informasjon om den
kompetansen eleven har oppnådd i faget jf.
4-6. Den nye forskriften gir med andre ord større
faglig handlingsrom til den læreren som setter
standpunkt. Dette innebærer at læreren i større
grad kan legge vekt på elevens faglige utvikling
og ikke er like bundet av terminkarakterene som
før. Elevene skal på samme måte som tidligere ha
muligheten til å utvikle sin kompetanse gjennom
hele opplæringsløpet. Dette er i tråd med hvordan
mange lærere også tidligere har praktisert
standpunktsettingen.
http//www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____16
957.aspx
58
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Siv
Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Fravær og vurdering Det står i forskriften at
fravær samme hvilken grunn kan føre til at
grunnlaget for å sette termin- eller
standpunktkarakter mangler. Hvis læreren er
usikker på om han/hun har tilstrekkelig grunnlag
for å vurdere elevens faglige utvikling og
kompetanse, må læreren varsle eleven om dette så
tidlig som mulig, jf. forskriftene 4-7 og 4-10
om varsling. Dersom man på et faglig grunnlag kan
sette termin- eller standpunktkarakter til tross
for stort fravær, skal man gjøre det. Det er ikke
fraværet i seg selv som er avgjørende, men at
fraværet gjør det umulig å vurdere elevens
faglige nivå. Det er et viktig skille mellom det
å si at stort fravær (automatisk) vil føre til at
man ikke får karakter, og det å informere om at
stort fravær kan gjøre det vanskelig å sette
termin- og standpunktkarakter. Hvis læreren
har grunnlag for vurdering, er det elevens
faglige nivå som skal vurderes. Sluttvurderingen
skal gi informasjon om elevens kompetanse i
faget, og det er viktig at utenforliggende
momenter ikke trekkes inn. Orden, atferd, innsats
og fremmøte skal ikke trekkes inn i vurderingen
(unntaket er dersom innsats er en del av
kompetansemålene i læreplanen for faget).
Vurdering skal ikke brukes som et
sanksjonsmiddel, jf. forskriften 4-7.
59
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Siv
Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Kravet til dokumentasjon ved underveisvurdering
Et annet tema som direktoratet får mange
henvendelser om er kravet til dokumentasjon i
vurderingsarbeidet. Forskriften krever at alle
elever skal ha vurdering uten karakter og det
skal kunne dokumenteres at dette er gitt. Skolen
eller skoleeier må selv vurdere hvor omfattende
dokumentasjonen skal være og hva den skal
inneholde. Karakterer underveis skal alltid
suppleres med begrunnelse og veiledning. Det gis
ingen føringer for om begrunnelsene og
veiledningene skal være skriftlige.
60
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Siv
Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Dokumentasjonskrav i forhold til klage på
standpunktkarakter En standpunktkarakter er å
betrakte som et enkeltvedtak etter
forvaltningsloven som elevene kan påklage.
Dokumentasjon er viktig ved en eventuell klage.
Det kan bare klages på sluttvurdering (for
eksempel standpunktkarakter, eksamenskarakter og
karakter til fag- og svenneprøve). Det kan også
klages på vedtak om ikke å sette
standpunktkarakter, jf. forskriften 5-1. I
forhold til klage på standpunktkarakter, kan det
klages på om denne er fastsatt i tråd med
gjeldende bestemmelser for karakterfastsettelse.
Kravet til dokumentasjon i forhold til
standpunktvurdering i fag er knyttet til elevens
rett til å kreve en begrunnelse for karakteren i
forbindelse med en klage, jf. forskriften 5-7.
Dersom begrunnelsen for karakteren avdekker at
karakteren er satt på feil grunnlag (for eksempel
at orden, atferd, innsats, fravær el har vært en
del av grunnlaget for karakteren), vil elevens
klage kunne bli tatt til følge. Formelt sett er
det ikke i strid med forskriften å basere en
standpunktkarakter på ikke-dokumenterte
erfaringer, men læreren må i forbindelse med en
eventuell klage kunne beskrive hvilken kompetanse
han/hun mener at eleven har oppnådd ved slutten
av opplæringen. Det vil for de fleste lærere være
praktisk å ha noe dokumentasjon som viser elevens
utvikling i forhold til kompetansemålene i faget
dersom en begrunnelse for standpunktkarakteren
blir etterspurt.
61
Noen eksempler på feile begrunnelser for
karakterer
Eksempel Vg1 samfunnsfag

• Eksempel 2 Kari
• Jobber ikke i det hele tatt. Får ikke karakter
  til jul. På siste prøve før karakter-setting får
  hun derimot 5 pga flaks med lesingene til
  prøven.. Læreren sier at hun ikke får mer enn 2
  fordi hun ikke har hatt andre prøver.

• Eksempel 3 Trine
• Er borte fra undervisningen store deler av året,
  men er interessert i faget, er aktiv
  ungdomspolitiker og følger godt med. Hun kommer
  på siste prøven og får 6. Læreren sier at hun
  ikke får karakter fordi hun ikke har hatt andre
  prøver og vært mye borte.

• Eksempel 1 Per
• Jobber jevnt hele året, men sliter litt med å
  henge med i starten. Får 2 til jul. På siste
  prøve før karaktersetting får han 5. Læreren sier
  at han kan ikke få mer enn 3 fordi prøven til jul
  var større og omfattet flere mål.

Dersom oppdelingen av vurderingen i
kompetanse-målene i faget i før og etter jul
ikke er avtalt med foreldre/-foresatte, vil denne
begrunnel-sen neppe være juridisk hold-bar. I
tillegg er det viktig å merke seg St. m 16
Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre
god individvurdering. Eleven vil trolig få
medhold ved klage.
Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i
oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse.
Denne begrun-nelsen vil neppe være juridisk
holdbar. Eleven vil trolig medhold ved en evt.
klage. Her burde lærer tilby eleven å vise sin
kompetanse ved slutten av opplæringen.
Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i
oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse.
Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk
holdbar. Kompetansen til denne eleven tilsier
trolig karakteren 6, men Trine har ikke
automatisk rett på vurdering i de
kompetanse-målene som etter avtale er vurdert
tidligere har . Regelen om stort fravære i 4-7
vil trolig ikke kunne brukes her.
62
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 3-4

• 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar
•     ..   Dei enkelte karaktergradane har dette
  innhaldet
• a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært
  låg kompetanse i faget.
• b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg
  kompetanse i faget.
• c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså
  god kompetanse i faget.
• d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god
  kompetanse i faget.
• e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje
  god kompetanse i faget.
• f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå
  kompetanse i faget.
• I enkelte fag kan det i staden for
  talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje
  bestått. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i
  Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få
  karakteren bestått skal vurderinga minst
  tilsvare karakteren 2.

Nytt per 1.8.07
63
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-4. Karakterar i fag
•     ..Dei enkelte karaktergradane har dette
  innhaldet
• a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært
  låg kompetanse i faget.
• b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg
  kompetanse i faget.
• c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså
  god kompetanse i faget.
• d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god
  kompetanse i faget.
• e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje
  god kompetanse i faget.
• f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå
  kompetanse i faget.
• I vidaregåande opplæring svarer bestått til
  karakterane 2 til 6. Departementet kan i
  spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for
  bestått i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fag
  med karakteren 1 i standpunkt er bestått når
  eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld
  ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein
  tverrfagleg eksamen.

64
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 Ny 3-7

• 4-10. Varsling
•        Dersom det er tvil om ein elev på grunn
  av stort fråvær eller av andre særlege grunnar
  kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i
  eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare
  for at eleven kan få standpunktkarakteren Nokså
  god eller Lite god i orden eller i åtferd, må
  eleven og foreldra eller dei føresette få
  skriftleg varsel. Varslet skal givast utan
  ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere
  at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller
  at betre orden eller åtferd kan påverke
  karakteren.

Denne formuleringen unnslapp korrekturen. Vil bli
endret i forbindelse med revisjon av forskriften
Les karakteren i orden og atferd
65
Forslag til ny forskrift til opplæringslova

• 3-7. Varsling
• Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom
  det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med
  karakter eller standpunktkarakter i eitt eller
  fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for
  fastsetjing av karakter. Årsaka til manglande
  grunnlag kan vere stort fråvær eller andre
  særlege grunnar.
• Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg
  dersom det er fare for at eleven kan få
  standpunkt-karakteren nokså god (Ng) eller lite
  god (Lg) i orden eller i åtferd.
• Varselet skal givast utan ugrunna opphald.
  Varselet skal gi eleven høve til å sikre at det
  finst grunnlag for halvårs-vurdering med karakter
  og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å
  forbetre karakteren i orden eller åtferd.
• Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra
  ikkje varslast.

66
Prinsipper for opplæringen - elevmedvirkning

• Skolen og lærebedriften skal legge til rette for
  at elevene får erfaring med ulike former for
  deltakelse og medvirkning
• Elevmedvirkning innebærer deltakelse i
  beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.
• Elevene skal kunne delta i planlegging,
  gjennomføring og vurdering av opplæringen
  innenfor rammen av lov og forskrift herunder
  læreplanverket.

67
Prinsipper for opplæringen tilpasset opplæring
og likeverdige muligheter

• Opplæringen skal legges til rette slik at elevene
  skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne
  oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål.
• Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte
  utfordringer de kan strekke seg mot, og som de
  kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.
  Det gjelder også elever med særlige vansker eller
  særlige evner og talenter på ulike områder.
• Tilpasset opplæring for den enkelte elev
  kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff,
  arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i
  organisering av og intensitet i opplæringen.
• Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike
  læringsstrategier og har ulik progresjon i
  forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål

68
Prinsipper for opplæringen - læreres og
instruktørers kompetanse og rolle

• Som tydelige ledere skal lærere og instruktører
  skape forståelse for formålene med opplæringen
  og framstå som dyktige og engasjerte formidlere
  og veiledere.
• De skal arbeide for at elevene utvikler interesse
  for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette
  krever klare forventninger til innsats og
  deltakelse i læringsarbeidet.
• Skolen og lærebedriften skal være lærende
  organisasjoner og legge til rette for at lærerne
  kan lære av hverandre gjennom samarbeid om
  planlegging, gjennomføring og vurdering av
  opplæringen.
• Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere
  og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse
  blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder
  deltakelse i utviklingsarbeid.

69
Læreplaner - et kort tilbakeblikk
Fagplanene før R94
Klare og spesifikke fagmål
Beskrivelse av formålet med faget
Pensum
70
Læreplaner - et kort tilbakeblikk
Læreplanene i R94
Målstyring

• vurdere

Åpne og generelle mål

• anvende

• kjenne til

Faget satt i perspektiv
Ansvar for egen læring
Taksonomi (Bloom)
71
Læreplanene for Kunnskapsløftet

• Kompetansemål
• å kunne mestre

De grunnleggende ferdighetene er integrert i
kompetansemålene
- å kunne uttrykke seg muntlig
- å kunne bruke digitale verktøy
- å kunne regne
- å kunne uttrykke seg skriftlig
- å kunne lese
72
Hva kjennetegner nye læreplaner?

• Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og prosess
  til læringsutbytte
• Større lokal frihet i valg av lærestoff,
  arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta
  prinsippet om tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter prioriteres
• Progresjon og sammen-heng i opplæringen

73
Ingen kategorisering

• Læreplanene for fag har ingen kategorisering av
  kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og
  holdninger) og er ikke skrevet ut fra et
  taksonomisk system f. eks. Bloom

74
Kompetansemål

• Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
• Kompetanse er
• evnen til å mestre en kompleks utfordring eller
  utføre en kompleks aktivitet eller oppgave

75
Kompetanse er mer enn kunnskap

• Begrepet kompetanse brukes av og til synonymt med
  kunnskap, men ofte også ofte i kombinasjonen med
  evner og motivasjon.
• Aristoteles skiller mellom å vite/kunne
  (episteme), ha dyktighet (techne), og å ha
  klokskap (fronesis). Den første type for kunnskap
  behøver man for å forstå hvordan verden er
  oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den
  vitenskapelige kunnskapens oppgave. Man trenger
  en annen type kunnskap for å lage, skape og
  produsere, og dette kaller man den produktive
  kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender man
  for å utvikle skjønn, visdom og klokskap for å
  kunne leve som etiske mennesker og demokratisk
  samfunnsborgere.

76
Kunnskap må aktiveres
Vi bør i større grad ta inn over oss at
verdiskaping, enten den måles i lønnsomhet eller
fornøyde borgere, først og fremst avhenger av hva
man gjør med kunnskap, ikke hva slags kunnskap
man har (Kompetanseberetningen for Norge (KD)).
77
Vurderingskriterier i St.m.nr.30

• Kvalitetsutvalget foreslo at det skulle
  utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier
  for alle læreplaner.
• Departementet mener at det er kompetansemålene i
  læreplanene for fag som skal styre innholdet i
  opplæringen, og slik kunne legges til grunn for
  vurdering av elevenes og lærlingenes grad av
  måloppnåelse. Målene i læreplanene for fag må
  være utformet slik at elevene vurderes ut fra
  disse.
• Det vil derfor være nødvendig at det både på
  lokalt nivå og i forbindelse med nasjonale prøver
  utvikles vurderingsstandarder eller kriterier.

78
Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)

• Kjennetegn på læring/måloppnåelse beskriver
  kvaliteten på elevenes mestring i lys av
  måloppnåelse

Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet
på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig
faglig prestasjon i norsk skole?
79
Kjennetegn på måloppnåelse

• Utdanningsdirektoratet har arbeidet med forslag
  til kjennetegn på måloppnåelse i noen fellesfag
• Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til
  Utdanningsdirektoratet januar 2007
• I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys av
  Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om
• Å planlegge og iverksette en bredt anlagt
  utprøving av ulike modeller for kjennetegn på
  måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål.
• Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak
  som samlet sett skal bidra til
• Et klarere regelverk
• Økt vurderingskompetanse på alle nivåer
• En mer faglig relevant og rettferdig
  vurderingspraksis
• Et bedre system for dokumentasjon av underveis-
  og sluttvurdering av elevene (omfatter også
  lærlinger, voksne og andre lærende)

80
Kompetansemål og kjennetegn hva er forskjellen?

• Kompetansemål det eleven skal mestre etter endt
  opplæring på ulike årstrinn
• Kjennetegn en beskrivelse av kvaliteten på det
  eleven mestrer ift kompetansemålene
• NB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansemål

81
Lokalt læreplanarbeid

• 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn prosjekt til
  fordypning i yrkesfag
• Lage kompetansemål
• Tolke kompetansemålene
• Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med
  innhold
• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse
  (vurderingskriterier)
• 2. 4. 7. 10. trinn videregående opplæring
• Tolke sentralt gitte kompetansemål
• Fylle kompetansemål med innhold og evt. lage
  lokale delmål
• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse
  (vurderingskriterier)

82
Hva gjør mange galt?
83
(No Transcript)
84
Situasjonen i grunnopplæringen(iflg.
undersøkelser, tilbakemeldinger mv. sett fra
UDIR og KD)

• Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig
  de det ikke avholdes eksamen i
• Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og
  hva de faktisk kan
• Elevene kjenner i liten grad til målene for
  opplæringen og hva det legges vekt på i
  vurderingen
• Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten
  grad retningslinjer for hva en god faglig
  prestasjon faktisk er

85
Elevundersøkelsen 2008
86
Elevundersøkelsen 2008
87
Elevundersøkelsen 2008
88
Elevundersøkelsen 2008
2007
89
Elevundersøkelsen 2008
2007
90
Elevundersøkelsen 2008
2007
91
St.meld. nr. 16 (2006-2007)og ingen sto igjen

• Fire hovedutfordringer knyttet til
  individvurdering
• Uklart regelverk
• Manglende vurderingskompetanse i skole og LU
• Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i
  skolen
• Lite dokumentert kunnskap om individvurdering

92
Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre
god individvurdering

• Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007)
• og ingen sto igjen
• Tidlig innsats for livslang læring
• bl a side 79!

93
Muntlige fag et eksempel på feiltolking av
regler

• Et fag er ikke muntlig selv om eksamensformen
  er muntlig.
• Noen fag har kompetansemål som krever at eleven
  snakker
• Noen fag har en karakter i skriftlig og en i
  muntlig.
• Muntligkarakteren skal vise måloppnåelse i de
  kompetansemålene som krever muntlig aktivitet

Det fins derfor ikke muntlige fag!
94
Noen eksempler på feile måter å lage kjennetegn
på måloppnåelse på
95
Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn
både på atferd og læring
Forskriften bruker ikke grad av måloppnåelse
bare måloppnåelse nå er måloppnåelse tatt bort

• Eksempel fra en skole

Læreplanmål i norsk - muntlige mål Under middels lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Over middels - høy grad av måloppnåelse
Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner Deltar lite, særlig i større grupper. Nytter sjelden annet enn muntlig presentasjons-form og er manusbundet. Deltar, men sliter litt med å uttrykke seg saklig og klart. Er noe bundet i presentasjons-formen og er begrenset kreativ. Er lydhør, aktiv, saklig og verbalt dyktig i samtaler, kreativ og fri i presenta-sjoner
Kriteriene som er merket med rødt er eksempler på
kriterier som enten bare beskriver atferd eller
både atferd og læring.
96
Flere eksempler på kriterier som er kjennetegn
både på atferd og læring
Merk at begrepet måloppnåelse nå er tatt bort
fra karakterbeskrivelsene

• Eksempel fra en skole
• Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag
  karakteren 6
• Er svært aktiv i timen
• Viser meget stor interesse for faget
• Deltar svært ofte i diskusjoner
• Har egne meninger og viser stor grad av
  refleksjon
• Har evne til å stille kritiske spørsmål og se
  sammenhenger
• osv

97
Lager skolen vurderingskriterier som beskriver
kompetanse, og ikke mangel på kompetanse?

• Eksempel fra samme skole
• Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag
  karakteren 1
• Er passiv eller saboterer timen
• Viser ingen faglig interesse
• Uttrykker lite relevant kunnskap
• Hva KAN denne eleven?

98
(No Transcript)
99
Flere eksempler - norskfaget

• Læreplanmål
• Bruke et bredt register av språklige virkemidler
  i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa,
  på bokmål og nynorsk
• Beskrivelse av under middels - lav grad av
  måloppnåelse
• Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I
  tillegg begås det en rekke formalfeil.

100
(No Transcript)
101
Men det er bra at en tenker!
102
Så hva mener UDIR?
103
Hvordan skape en vurderingskultur?

• God vurderingspraksis og vurderingskultur kan
  ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart
  regelverk og mer kompetanse følges opp av
  systematisk arbeid med vurdering i skoler og
  lærebedrifter og blant skoleeiere. En lik
  vurderingspraksis er avgjørende for at elevene
  skal få faglig relevante, motiverende, og ikke
  minst rettferdige tilbakemeldinger både underveis
  i opplæringen og til slutt.

Eks-Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på
fagseminar og boklansering om elevvurdering i
regi av Elevorganisasjonen og Universitetsforlaget
104
Hva er en god vurderingskultur

• Professor Kari Smith definerer vurderingskultur
  som
• En forståelse i organisasjonen og blant
  deltakerne at vurdering er nødvendig for å
  ivareta og bedre kvaliteten på aktiviteten
• En kontinuerlig prosess, ikke en engangsaktivitet
• En prosess som finner sted på alle
  organisasjonens nivåer
• En prosess som er helhetlig, gruppevis og
  individuell
• En prosess som består av ekstern-, intern- med-
  og egenvurdering
• En prosess der informasjonen blir brukt til
  endring og planlegging

En vurderingskultur skaper trygghet, ikke negativ
spenning og angst
105
Utdanningsdirektoratets definisjon av
vurderingskultur

• Hvordan skolen oppfatter og praktiserer
  vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot
  og hvordan skolen bruker resultatene.

106
Hva er vurdering?

• Assessment (som regel oversatt med vurdering)
  innsamlingsprosessen av dokumentasjon og bevis
• Evaluation (også ofte oversatt med vurdering)
  prosessen som legger verdi til dokumentasjonen
  dvs. gi en bedømming
• Grading (karaktersetting) å oversette
  bedømmelsen til en bokstav eller et tall

107
Vurdering av og for læring

• Assessment for learning
• is the process of seeking and interpreting
  evidence for use by learners and their teachers
  to decide where the learners are in their
  learning, where they needto go and how best to
  get there.
• The Assessment Reform Group, UK

108
(No Transcript)
109
Vurdering av og for læring

• Vurdering for læring Assessment for learning
  http//www.qca.org.uk/qca_4334.aspx
•      Løpende vurdering som skal
• rettlede eleven.
• fremme læring,
• utvikle kompetansen til eleven
• gi grunnlag for tilpasset opplæring.
• Underveisvurdering kan gis både med og uten
  karakter
•       
• Vurdering av læring Assessment of learning
• Sluttvurdering som skal
• gi informasjon om nivået (kompetansen) til eleven
  ved avslutningen av opplæringen i faget
• Sluttvurdering skal gis med karakter, men kan i
  tillegg gis uten

110
Underveis- og sluttvurdering

• Husk å presisere skillet mellom
  underveisvurdering og sluttvurdering for elevene.
  All vurdering fra august til mai er i
  utgangpunktet underveisvurdering.
  Sluttvurderingen vil bli foretatt i juni.
• Oppfordre elevene til å komme på prøver. Det
  viktigste de gjør er å vise hva de ikke kan slik
  at vi kan hjelpe dem å bli bedre på dette.
• Husk også at elevene skal ha anledning til å
  foreta egenvurdering.
• I noen fag kan det hende at det er mest
  hensiktsmessig å gjennomføre sluttvurdering i
  noen kompetansemål før juni. Dette MÅ i så fall
  avtales med elevene. Både tidspunkt og kjennetegn
  på måloppnåelse. Eksempel på en slik
  sluttvurdering før juni kan være særemne i norsk.
  

111
(No Transcript)
112
Hva kjennetegner vurdering for læring?
Professor Sigmund Lieberg sier dettte
113
Norm- og standardbasert vurdering

• I Norge har vi et standard-/kriteriebasert
  vurderingsprinsipp som er nedfelt i
  styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen
  står i forhold til kompetansemålene)
• I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30
  (2003-2005) på at av hensyn til
  konkurranseaspektet ved søking til utdanning på
  høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et
  element av normering ved fastsettelse av
  karakterer
• Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner
  med mål for elevenes kompetanse er innført, vil
  en standardbasert vurdering bli lagt til grunn
  ved eksamenskarakterene

114
Norm-/gruppebasert vurdering