Kunnskapsl

1
Kunnskapsløftetog lokalt læreplanarbeid

• Einar A. Størkersen
• Institutt for pedagogikk og lærerutdanning
• Universitetet i Tromsø

2
(No Transcript)
3
Innhold

• Ulike typer reformer i skolen
• Krav for å realisere Kunnskapsløftet
• Kompetansemålene i Kunnskapsløftet
• Grunnleggende ferdigheter

4
Skolereformer

• Strukturreform
• Læreplanreform

5
(No Transcript)
6
Kunnskapsløftet

• Generell del av læreplanen
• Prinsipper og rammer for opplæringen
• Fag- og timefordeling
• Læreplaner for fag

7
Læreplanprosessen

1. NOU 200316 I første rekke
2. St.meld.nr.30 Kultur for læring
3. Prinsipper og mandat for læreplaner
4. Utkast fra læreplangrupper
5. Høringsuttalelser
6. Bearbeiding i læreplangruppene
7. Bearbeiding i Utdanningsdirektoratet
8. Endelig utforming i Utdannings- og
   forskningsdepartementet
9. Rød-grønne endringer

8

• Komiteen mener at den generelle delen av
  læreplanen utgjør et godt verdigrunnlag og
  styringsdokument for grunnopplæringen. Komiteen
  støtter at denne videreføres i sin nåværende form
  og opprettholdes som forskrift.

9

• De nye læreplanene endrer ikke selve fagene, men
  målene gjøres tydeligere på hva elever og
  lærlinger skal kunne oppnå. Det vil være i
  forhold til læreplanens mål for kompetanse at
  elever og lærlinger skal vurderes.

10
Komiteinnstillinga

• Å lære elevene å lære er viktig for
  kunnskapstilegnelsen, og dette bør vurderes som
  en av skolens viktigste oppgaver.
• (Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
  fra Fremskrittspartiet og representanten
  Simonsen)

11
Rød-grønn plattformBasiskompetanse

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter
   og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk
3. Digital kompetanse
4. Læringsstrategier og motivasjon
5. Sosial kompetanse

12
Læreplananalyse - prosessen

• Ideologiske
• Formelle
• Oppfattede
• Operasjonaliserte
• Erfarte
• (Goodlad 1979)

13
Læreplaner som tekst

• Den politiske teksten
• Den juridiske teksten
• Den pedagogiske teksten
• Den konstruerte teksten
• Den skjulte teksten
• Den erfarte teksten
• Den kontrollerte teksten

14
Politiske og pedagogiske spørsmål

• Politiske
• Fag
• Mål
• Omfag og gjennomføring
• Pedagogiske/faglige
• Innhold
• Arbeidsmåter

15
Forskrift

• forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter
  eller plikter til et ubestemt antall eller en
  ubestemt krets av personer
• (Forvaltningsloven 2c)

16
Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i
grunnskoleopplæringa - tidligere tekst

• Departementet gir forskrifter om fag- og
  timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og
  kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i dei
  einskilde faga, knytta til hovudstega i
  grunnskolen (læreplanar).

17
Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i
grunnskoleopplæringa

• Departementet gir forskrifter om fag, om mål for
  opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og
  om gjennomføringa av opplæringa.

18
Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i
grunnskoleopplæringa

• Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og
  gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar
  gitt etter lova her.

19
Lov og forskrifter
Opplæringslov
Kunnskapsløftet Tjenestens mål mv.
Forskrift til oppll. Forvaltning av tjenesten
Rektor
Lærere
20
Den kontrollerte læreplanen

• Skolebasert vurdering
• Eksamen og nasjonale prøver
• Statlig tilsyn
• Forskning

21
Opplæring

• Skolen er opprettet for målrettet og systematisk
  læring. I skolene blir elevene undervist av et
  personale som har dette som sin jobb og er
  utdannet med dette som formål. Men læring og
  undervisning er ikke det samme. Læring er noe som
  skjer med eleven. Undervisning er noe som blir
  gjort av en annen. God undervisning setter læring
  i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen
  innsats. (Lp9318)

22
Didaktisk relasjonsmodell
(Bjørndal og Lieberg 1978135)
23
Opplæringsrelasjoner
Kontekst
LÆRER Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger
ELEV Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger
Komplementær relasjon Assymetrisk
UNDERVISNING Rasjonelle handlinger
LÆRINGSARBEID Rasjonelle handlinger
SAMSPILL
LÆRINGSRESULTAT
LÆREPLAN MÅL
VURDERING
Grunnleggende antakelser om livsoppfatning,
menneskesyn, kunnskap og læring
24
(No Transcript)
25
Tylers rasjonale

1. Hvilke pædagogiske formål skal skolen stræbe
   efter at opnå?
2. Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos
   eleverne kan tænkes at føre til opnåelse af disse
   formål?
3. Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser
   organiseres effektivt?
4. Hvordan kan man afgøre , om de opstillede formål
   er nået? (Tyler 7412-13)(1949)

26
Erfaring og opplæring
Erfaringsskapende opplæring
Erfaringsbasert læring
27
Pedagogisk plattformGrunnlaget

• Felles grunnlag
• Livsoppfatning og grunnleggende verdier
• Menneskesyn
• Kunnskaps- og læringssyn
• Kompetansemålene
• Lokal tilpassing
• Visjon og overordna mål
• Det lokale perspektivet
• Innhold, arbeidsmåter og erfaringer

28
Pedagogisk plattformMenneskesyn læringssyn -
opplæring
LIVSOPPFATNING GRUNNLEGGENDE VERDIER MENNESKESYN
KUNNSKAPSSYN
LÆRINGSSYN
OPPLÆRING
29
Menneskesyn

• To sett sammenfallende dikotomier (motsetninger)
• voluntarisme (fri vilje) - determinisme
  (menneskets handlinger forklares ut fra årsaker)
• kognitiv mekanistisk
• To dimensjoner
• aktiv passiv

30
Descartes (1647)

• Hva er jeg da? Et tenkende, hva er det? Jo, det
  er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter,
  som vil, som ikke vil, som også innbilder seg og
  som føler.
• (Descartes, Rene. 1998.Meditasjoner over
  filosofiens grunnlag og andre tekster. Aschehoug)

31
Hume (1748)

• De samme beveggrunner frembringer alltid de samme
  handlinger de samme tildragelser følger av de
  samme årsaker.
• (Hume. 1993. Etiske skrifter. Pax)

32
Elster

• Det naturlige utvalg er reformistisk og
  aktivistisk det utnytter bare kortsiktige
  muligheter, og alle kortsiktige muligheter.
• Mennesket er derimot i stand til å handle
  revolusjonært, tenke langsiktig vise
  tålmodighet.
• (Elster, Jon.1979. Forklaring og dialektikk
  UniPax)

33
Menneskesyn
VOLUNTARISME Fri vilje bygd på evnen til å tenke
Det konstruktive menneske
Det vurderende menneske
AKTIV
PASSIV
Det reaktive menneske
Det virksomme menneske
DETERMINISME Alt som skjer har en årsak
34
Det reaktive menneske

• Kvinne i Grozny i Tsjetsjenia beskriver
  situasjonen som håpløs og uttrykker det slik
• Vi vet ikke hvem vi skal anklage. Vi er bare
  brikker. Vi er ikke mennesker
• NRK-Dagsrevyen 03.02.02

35
Det konstruktive menneske

• Ser du et menneske som ligger på gaten og
  trenger hjelp, kan du ikke gå forbi under
  henvisning til at her er jo leger og politi og
  kem som helst - du har et selvstendig ansvar for
  å ta vare på deg selv og medmenneskene. Du må ha
  evnen til å bry deg. Det sitter langt inne i
  meg.
• (Odd Eriksen, DN Magasinet 5./6.november 2005)

36
Menneskesyn

• Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk
  vesen, med ansvar for egne valg og handlinger,
  med evne til å søke det som er sant og gjøre det
  som er rett. (Lp939)

37
Elevsyn

• Elevene kommer til skolen med lærelyst Med
  behov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt
  som den man er, med trang til å bli løftet og
  utfordret, med ønsker om å prøve krefter og bruke
  muskler. (Lp9321)

38
Likeverd

• Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker
  er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig.
  Den skal befeste troen på at alle er unike
  enhver kan komme videre i sin vokster, og
  individuell egenart gjør samfunnet rikt og
  mangfoldig. (Lp9317)

39
Tilpasset opplæring

• Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og
  stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå,
  den enkelte elev og den sammensatte klasse.
• Lp93

40
Læring

• "Med læring forstår vi i psykologien de
  forholdsvis varige endringer i opplevelse og
  atferd som er et resultat av sansepåvirkning og
  erfaring." (Helstrup 1975207)
• Læringens tre faser
• læring (prosess bearbeiding)
• retensjon (lagring)
• gjenhenting
• Helstrup 1975

41
Læringsteorier
KOGNITIVE TEORIER
Vygotsky
Piaget
Köhler Koffka Wertheimer
Bruner
Gagne
Ausubel
Freire
Freinet
Rogers
Bandura
Dewey
Steiner
AKTIV
PASSIV
Hull Thorndike
Watson Skinner
Pavlov
MEKANISTISKE TEORIER
42
Læringssyn

• "Elevene bygger i stor grad selv opp sin
  kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og
  utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan
  oppmuntres og påskyndes - eller hemmes og hindres
  - av andre."(Lp9318)

43
Kunnskap

• Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til
  tre aspekter ved kunnskap
• Påstandskunnskap
• Ferdighetskunnskap
• Fortrolighetskunnskap
• Michael Polanyi (1966)
• Taus kunnskap

44
Handlingsbåren kunnskap

• Det dreier seg om kunnskap som er i ferd md å gå
  tapt, kunnskap som ikke kan læres bort teoretisk.
  Den må demonstreres, læres i praksis og
  overleveres fra håndverker til håndverker.
  Handlingsbåren kunnskap kalles det.
• Hamar Dagblad 05.12.0010

45
Kompetanse

• Kompetens är ett vidare begrepp än de
  traditionella orden kunnskap, färdigheter och
  attityder. Samtidigt råder ingen tvekan om att
  kunnskap, i vid mening utgör kärnan i så gott som
  alla de definitioner av kompetens vi kunnat
  finna.
• Kompetens är ett vilkorligt begrepp i meningen
  att det för att bli intressant bör kunna
  relateras til en verksamhet , en strategi, ett
  mål eller en arbetsuppgift.
• (Söderström 19927f)

46
Kompetanse/kvalifikasjon
Andersen, Vibeke et al. 1993
47
Grunnleggende ferdigheter

• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne lese
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale verktøy
• Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring

48
Basiskompetanse

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter
   og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk
3. Digital kompetanse
4. Læringsstrategier og motivasjon
5. Sosial kompetanse

49
Djupedal Kunnskapssynet

• Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning
• Kunnskap er dannelse, kritisk tenking, analytiske
  evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med
  andre mot felles mål, evne til demokratisk og
  solidarisk deltakelse
• Kunnskap er evnen til å stadig tilegne seg ny
  kunnskap gjennom å møte og mestre utfordringer
  hele livet

50
Kunnskaps og kompetansetradisjoner
Kognitive
Personlig kunnskap Kunnskap som prosess Kompetanse
Tradisjonsbundet kunnskap og innsikt
Aktiv
Passiv
Kunnskap i handling Kompetanse
Statisk reproduserbar kunnskap
Mekanistisk
51
Tre kunnskapstradisjoner

• læring og utvikling gjennom erfaring
• den vitenskapelige - hvor teoretisk kunnskap
  utvikles gjennom forskning
• kulturarven
• (Lp93)

52
Læring og utvikling gjennom erfaring

• Opplæringen må formidle hvordan levekårene
  stadig er brakt framover gjennom generasjoners
  prøving og feiling, ved famling og forsøk i det
  praktiske liv. (L9312)

53
Vitenskapelig kunnskapstradisjon

• Den andre tradisjonen møter elevene gjennom
  skolefag, der ny viten er hentet gjennom
  teoretisk utvikling og er prøvd ved logikk og
  erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i
  språk og samfunnsfag, i matematikk og naturfag.
  (Lp9313)

54
Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte

• evnen til undring og å stille nye spørsmål
• evne til å finne mulige forklaringer på det en
  har observert, og
• evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment
  eller observasjon å kontrollere om forklaringene
  holder (Lp9314)

55
Kulturarven

• Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved
  å bli fortrolig med nedarvete væremåter, normer
  og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor
  ivareta og utdype barnas og de unges kjennskap
  til lokale og nasjonale tradisjoner - den
  hjemlige historie og de særdrag som er vårt
  bidrag til den kulturelle variasjon i verden.
  (Lp939)

56
(No Transcript)
57
(No Transcript)
58
Fire opplæringstradisjoner
59
Den moralske skolen

• Opplæringas mål å oppdra til lydige, kristne
  individer
• Lærer-elevrelasjonen autoritær lærer lydig
  elev
• Undervisningsformer/arbeidsmåter
  lærergjennomgang og leksehøring, utenatlæring,
  gjentakelser etter læreren, avskrift, diktater,
  Organisering klassen og individuelt arbeid
• Tilpassa opplæring Undervisning i homogene
  klasser og grupper. Spesialskoler.
• Prøveformer kunnskapsprøver med lukkede spørsmål

60
MONTAIGNE CA. 1580

• Alltid skal man skrike lærdommen inn i ørene på
  oss, som om man helte i en trakt, og vår oppgave
  er bare å gjenta det som er blitt sagt. Jeg
  skulle ønske at læreren rettet på dette, at han
  fra første ferd, i overensstemmelse med elevens
  legning, tok ham med ut, lot ham snuse på tingene
  og velge og skjelne mellom dem på egen hånd.
  Enkelte ganger kunne han sette ham på gli, andre
  ganger la ham få finne fram selv. Jeg vil ikke at
  læreren skal ha ordet alene og strø om seg med
  sin viten, han skal også kunne lytte til hva
  eleven sier(Montaigne 195239)

61
Den dannede skolen

• Opplæringas mål å fostre dannede og
  kunnskapsrike borgere
• Lærer-elevrelasjonen læreren som faglig og
  personlig autoritet ydmykt lyttende elev
• Undervisningsformer/arbeidsmåter forelesningen
  med etterfølgende klassesamtale/høring, læreren
  gjennomgår kunnskapen og gir gode eksempler
  eleven gjør oppgaver som viser at han/hun har
  forstått teorien
• Organisering klassen og individuelt arbeid
• Tilpassa opplæring Undervisning i homogene
  klasser og grupper. Spesialskoler.
• Prøveformer kunnskapsprøver med både lukkede
  oppgaver og oppgaver hvor det forventes
  forklaringer

62
(No Transcript)
63
Den samfunnsnyttige skolen

• Opplæringas mål å utdanne nyttige individer for
  samfunnet
• Lærer-elevrelasjonen faglig tilrettelegger av
  arbeidsopplegg - aktiv handlende elev som kan
  styres gjennom positive og negative stimuli
• Undervisningsformer/arbeidsmåter kyndig lærer
  som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven
  selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver,
  drill
• Organisering individuelt arbeid og smågrupper
• Tilpassa opplæring Oppgavedifferensiering, nivå,
  tempo.
• Prøveformer flervalgsprøver, utkryssingsoppgaver,
  lukkede småoppgaver

64
N39 - arbeidsskoleprinsippet
65
N39 Norsk
66
N39 Norsk - minstekrav
67
Prøv deg selv 1

• Allmueskolene på landet ble opprettet av Magnus
  Lagabøte (1), da konfirmasjonen ble innført i
  1736 (x), da Norge fikk grunnloven i 1814 (2)
• Solserien samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

68
Prøv deg selv 2

• Grunnskolen er først og fremst til for elevenes
  skyld (1), for samfunnets skyld (x) for nærings-
  og arbeidslivets skyld (2).
• Solserien samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

69
(No Transcript)
70
Den demokratiske skolen

• Opplæringas mål å utvikle selvstendige og aktive
  mennesker for et demokratisk samfunn
• Lærer-elevrelasjonen læreren som kyndig
  rammesetter og veileder, eleven som aktivt
  lærende individ med medansvar for egen læring
• Undervisningsformer/arbeidsmåter læreren som
  kyndig veileder for eleven i hans/hennes eget
  læringsprosjekt, utforskende opplegg,
  prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk
• Tilpassa opplæring Selvdifferensierende opplegg
  elevene arbeider ut fra egne forutsetninger
• Prøveformer åpne oppgaver, åpen bok,
  mappevurdering, egenvurdering

71
Undring og opplæring

• Mitt ønske er at undringen blir fremhevet
  sterkere i all utdanning, og at det sikre trer
  mer i bakgrunnen. (Næss 199826)

72
Undring 1

• Jeg har hytte på kjøme
• I rusen var bare småfisk
• Jeg lurer på vis jeg var fisken
• Hilsen Silje 8 år

73
Undring 2

• De e vældi så mye lys i denna byen.
• Æ lure på kor mye strøm de bruke?
• (Sønn til far på flybussen inn mot Oslo

74
Undring 3 - Kongekrabbene

• Hvorfor er det så mange kongekrabber i
  Varangerfjorden?
• Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole
• Vadsø kommune

75
Kongekrabbene - hypotesene

1. Krabbene liker seg i fjorden fordi det er så mye
   stein og sand i Varangerfjorden.
2. Russerne har sluppet kongekrabbe ut i
   Varangerfjorden.
3. Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som
   det er i Varangerfjorden.
4. Det er mye fisk å spise her for kongekrabba.

76
Kongekrabbene - metodene

• Intervju
• Lese faglitteratur
• Søke kunnskap på nettet
• Gjøre undersøkelser

77
Kongekrabbene - resultatene

• Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde
  vandret til Varangerfjorden.
• Bunnforholdene passer godt til krabbene.
• Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden.
• Gode beitemuligheter.

78
Kongekrabbene - oppskrifta

• Krabbe naturell
• ca. 2 kg. Krabbe
• 2 l vann
• en neve salt
• laurbærblad
• ½ sitron
• Krabben has i når vannet har kokt opp. Skal
  trekke en stund før servering.

• Dressing
• seterrømme
• 2 fedd hvitløk
• 1 liten rødløk
• Denne dressingen brukes som dip til Krabbe
  naturell, sammen med baguetter

79
(No Transcript)
80
Fire opplæringstradisjoner
81
Prinsipper for opplæringen

• Læringsplakaten
• Sosial og kulturell kompetanse
• Motivasjon for læring og læringsstrategier
• Elevmedvirkning
• Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter
• Læreres og instruktørers kompetanse
• Samarbeid med hjemmet
• Samarbeid med lokalsamfunnet

82
Læreplaner for fag

• Formål
• Hovedområder
• Grunnleggende ferdigheter
• Kompetansemål i ulike målperioder (1 4 år)
• Vurdering i faget

83
Kompetansemålene

• Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne
  etter endt opplæring på ulike trinn.
• Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de
  fastsatte kompetansemålene.
• Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver
  enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av
  måloppnåelse, jfr. opplæringsloven 1-2.

84
Krav til lokal læreplan

• Planen må bygge på skolens pedagogiske plattform
  med utgangspunkt i Generell del av læreplanen
• Planen er skolens plan
• Planen må ivareta elevenes rett til og behov for
  tilpasset opplæring
• Planen må ivareta utvikling av en helhetlig
  kompetanse

85

• Alle mål må være identifiserbar i planen
• Grunnleggende ferdigheter innarbeides
• Planen må ivareta progresjon i arbeidet innafor
  målperioden
• Planen må ivareta elevenes behov for sammenheng
  og helhet i opplæringa herunder også
  tverrfaglighet

86
Utforming av lokal læreplanMottakergrupper

• Lærere
• Elever
• Foreldre
• Lokale skolemyndighet
• Statlig skolemyndighet

87
Læreplannivåer

• Nasjonalt K06
• Lokalt skoleeier/skole - rammeplan
• Studieforberedende
• Yrkesforberedende
• Klasse/gruppe

88
Målene og tilpassa opplæring

• Ordinær undervisning
• Elevene skal arbeid mot alle målene
• Ulike forutsetninger og ulik forventning til
  måloppnåelse
• Alternativt timetall i fagene
• Krever enkeltvedtak
• Elevene skal arbeid mot alle målene
• Ulike forutsetninger og ulik forventning til
  måloppnåelse
• Spesialundervisning
• IOP individuelle mål etter elevens
  forutsetninger

89
(No Transcript)
90
Målanalyse

• Hva slags type mål har vi med å gjøre?
• Hvilke av målene er avgrenset og hvilke
  gjennomgående i hele målperioden?
• Hvilke innholds- og metodemessige konsekvenser
  har målene?
• Hvordan kan vi organisere målene i
  hensiktsmessige grupper i læringsopplegg?

91
Målanalyse

• Konkret - abstrakt
• Generell spesifikk
• Presis - upresis

92
Målområder i opplæring

• Material kunnskap og ferdigheter i fag
• Formal - iakttakelsesevne, logisk resonnement
  osv.
• Etisk - verdier og normer

(Ålvik 1974)
93
Målnivåer - Blooms kunnskapstaksonomi

1. Kunnskap Lære og kunne gjengi ferdigstrukturert
   kunnskap
2. Forståelse Gjengi med andre ord, tolke
3. Anvendelse Bruk av kunnskap i nye situasjoner
4. Analyse Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne
   sammenheng.
5. Syntese Sette deler sammen til ny struktur.
   Problemløsninger.
6. Vurdering Bedømme noe for et spesielt formål.
   Fatte beslutning. (Bloom 1956)

94
Krathwohls taksonomi for det affektive området

• Åpenhet og mottakelighet
• Respons og deltakelse
• Vurdering
• Organisering og begrepsfesting av verdier
• Internalisering av verdier
• (Krathwohl, Bloom Masia1964)

95
Simpsons taksonomi for det psykomotoriske området

• Persepsjon
• Handlingsberedskap
• Imitasjon og veiledet praksis
• Innarbeidet praksis
• Utføre komplekse operasjoner med stor sikkerhet
• Tilpassing til nye situasjoner
• Skape nye arbeidsmåter for nye situasjoner
• (Simpson 1972)

96
Norsk 7. trinn(Mål for 5. til 7. trinn -
målperioden)

• Muntlige tekster 6 mål
• Skriftlige tekster - 15 mål
• Sammensatte tekster 5 mål
• Språk og kultur 5 mål
• Til sammen 31 mål i målperioden

97
Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster

• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og
  drama, opplesing, intervju og presentasjoner
• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne
  standpunkter og vise respekt for andres
• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med
  utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse
  for språk og innhold

98

• gi en begrunnet vurdering av andres muntlige
  framføringer
• presentere et fagstoff muntlig med
  mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler
• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape
  holdninger til enkeltindivider og grupper av
  mennesker

99
Matematikk - Geometri 7. årstrinn

• analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
  figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor
  teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske
  begreper
• bygge tredimensjonale modeller og tegne
  perspektiv med ett forsvinningspunkt
• beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og
  parallellforskyvning
• bruke koordinater til å beskrive plassering og
  bevegelse i et koordinatsystem på papiret og
  digitalt
• bruke koordinater til å beregne avstander
  parallelt med aksene i et koordinatsystem

100
Naturfag - Forskerspiren 7. årstrinn

• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på,
  lage en plan for å undersøke en selvformulert
  hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om
  resultatet
• forklare hvorfor det er viktig å lage og teste
  hypoteser ved systematiske observasjoner og
  forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne
  resultater
• bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr
  ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
• trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle
  naturfaglige tekster i ulike medier
• publisere resultater fra egne undersøkelser ved å
  bruke digitale verktøy

101
Samfunnsfag - Samfunnskunnskap 4. årstrinn

• gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever
  telling og regning, og presentere resultatene av
  undersøkelsene
• finne fram i trykte og digitale medier, sortere
  innholdet i kategorier og produsere materiale som
  kan publiseres
• følge enkle regler for personvern ved bruk av
  Internett
• samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i
  familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier,
  storfamilier, familier der foresatte har samme
  kjønn og familier med flere sett foresatte
• gi eksempler på ulike forventninger knyttet til
  gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene
  kan oppleves

102

• beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale
  om forhold som påvirker forbruk
• lage en oversikt over normer som regulerer
  forholdet mellom mennesker og samtale om
  konsekvenser ved å bryte normene
• utforme og praktisere regler for samspill med
  andre, og delta i demokratiske avgjørelser i
  skolesamfunnet
• samtale om toleranse og om hvordan møter mellom
  forskjellige kulturer kan være både berikende og
  konfliktfylte
• drøfte oppfatninger av rettferdighet

103
Konkret, presist, spesifisert og avgrenset mål

• gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i
  samisk alfabet

104
Fra fagstruktur til læringsopplegg
Område 1 Mål 1 Mål 2
Opplegg 1
Opplegg 2
Område 2 Mål 1 Mål 2
Opplegg 3
Område 3 Mål 1 Mål 2
105
Norsk
Språk og kultur
Skriftlige tekster
Muntlige tekster
Sammensatte tekster
106
Praktisk tilnærming

• Vurdere kvalitetene i læringsopplegg en har
• Velge ut gode opplegg og sette inn aktuelle mål
  fra læreplanen
• Lag læringstemaer for resterende læreplanmål.
• Lag en oversikt over læringstemaene for hvert
  årstrinn med tilhørende mål.
• Skriv en kort innledning til temaet.

107
Norsk 7 31 mål
M31
M1M5
7
M25M26
M13
M1M23
6
M3 M6 M8
5
M1M13
M4
108
Praktisk tilnærming 2

• Skriv alle målene i målperioden på en eller flere
  gule lapper.
• Del tavla i ett felt for hvert årstrinn.
• Sett sammen grupper av mål til læringstemaer på
  hvert årstrinn.

109
Mal for lokale læreplaner

• Visjon. Skolens pedagogiske plattform
• Satsingsområder for å realisere visjonen
• Læreplaner for klassetrinnene
• Temaplaner i fagene og tverrfaglige temaer for
  hvert årstrinn

110
Temaplanene

• Overskrift
• Innledning til teamet
• Målene for temaet
• Innhold og arbeidsmåter
• Tilpassa opplæring
• Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse
• Vurdering

111
Tema 2. Årstrinn - Eventyr

• samtale om personer og handling i eventyr og
  fortellinger MUT1
• finne skjønnlitteratur og faktabøker på
  biblioteket til egen lesing SKT5
• arbeide kreativt med tegning og skriving i
  forbindelse med lesing SAT1
• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i
  bildebøker og andre bildemedier SAT3
• gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente
  ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til
  vanlige ord og uttrykk SK2
• uttrykke egne følelser og meninger MUT2
• lytte og gi respons til andre i samtaler, under
  framføringer og ved høytlesing MUT5

112
Innledning - momenter

• Fortellinga og eventyr er sjangrer som elevene
  gjerne kjenner når de begynner på skolen.
• Lytte til eventyr og samtale om dem. Gi uttrykk
  for sine følelser med utgangspunkt i eventyr. Gi
  respons til andre.
• Videoopptak samtale om ord og bilde.
• Lese eventyr
• Se på illustrasjoner og selv tegne. Skrive til
  tegningene
• Bli kjent med hvor eventyrbøkene finnes på
  biblioteket.
• Ord og uttrykk i eventyrene.

113
Grunnleggende ferdigheter

• å kunne uttrykke seg muntlig - integrert
• å kunne lese integrert/diff.
• å kunne uttrykke seg skriftlig integrert/diff.
• å kunne regne
• Tallreglene i eventyrene
• å kunne bruke digitale verktøy
• bruke datamaskinen til tekstskaping - SKT4 - kan
  trekkes inn i emnet

114
Tilpassa opplæring

• Lytte og samtale om eventyr kan alle være med på.
• Det vil særlig være de delene av opplegget som
  har med å lese og skrive å gjøre at det er behov
  for tilpassing. Noen av elevene kan lese enkle
  eventyr på egen hånd, mens de andre får øving i
  lesing med læreren.

115
Vurdering

• Fortelle/uttrykke
• Registrere - vurdere
• Samtale mv. snakke/lytte
• Registrere hvem som deltar - vurdere
• Lesing kontrollere lesing
• Skrive vurdere produkt
• Tegne vurdere produkt
• Bibliotek finne eventyrbøkene?
• Ordtak - forståelse

116
Tema 10. årstrinn Muntlig presentasjon av
litterært tema

• presentere resultatet av fordypning i tre
  selvvalgte emner et forfatterskap, et litterært
  tema og et språklig tema
• vurdere egne og andres muntlige framføringer
• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner,
  tolkende opplesing, rollespill og dramatisering,
  tilpasset ulike mottakere
• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både
  skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og
  nynorsk artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt
  brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og
  kåseri
• begrunne egne valg av litteratur og lesing med
  utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

117

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor,
  ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
  språklige bilder og bruke dem i egne tekster
• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i
  egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
• presentere viktige temaer og uttrykksmåter i
  sentrale samtidstekster og sammenligne dem med
  framstillinger i klassiske verk fra norsk
  litteraturarv kjærlighet og kjønnsroller, helt
  og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og
  motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

118
Klassens læringsplan

• Utforme læringsopplegg tilpasset den enkelte
  klasse og elev
• Fordele oppleggene i en årsplan
• Presentere og drøfte med elevene
• Presentere og drøfte med foreldrene

119
Grunnleggende ferdigheter

• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne lese
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale verktøy

120
Art Young, Clemson University Skriving på tvers
av fagene

• Vi bruker skriving og tale for å lære nytt og
  vanskelig materiale, for å se sammenhenger og
  gjøre oppdagelser og for å løse problem.
• Vi bruker skriving og tale for å kommunisere til
  andre hva vi vet og hva vi har lært.

121

• Å bli en utdannet person og en borger som kan
  bidra til vårt demokrati innebærer å lese,
  skrive, tale, tenke og løse problem som en
  utdannet person.
• Å bli en utdannet ingeniør eller historiker
  innebærer å lære å lese, skrive, tale, tenke og
  løse problem som en ingeniør eller historiker.

122
Språk og tanke

• Bruner språk og tenking er uløselig knyttet til
  hverandre
• Vygotsky egosentrisk og indre tale - grunnlaget
  for selvrefleksjon og bevissthet
• Vygotsky, Bruner avansert kritisk tenking skjer
  gjennom språket
• Å tenke høgt
• Helen Keller

123
Kunnskap

• Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til
  tre aspekter ved kunnskap
• Påstandskunnskap
• Ferdighetskunnskap
• Fortrolighetskunnskap
• Michael Polanyi (1966)
• Taus kunnskap

124
Bildespråk

• Kunstverk og språk
• Niemeyer Hvis jeg ikke kan forklare min
  arkitektur så er det noe galt med den. Da går jeg
  tilbake til tegnebrettet.

125
Vitenskap og språk

• Fjelland (1995) sier at alle vitenskaper er
  språklig formulert, men at en ikke nødvendigvis
  forutsetter bruk av skriftspråk.
• Lite omfattende ved utelukkende muntlig
  overlevering

126
(No Transcript)
127
Referanser

• Bjørndal, Bjarne og Sigmund Lieberg. 1978. Nye
  veier i didaktikken? En innføring i didaktiske
  emner og begreper. Oslo
• Bloom, Benjamin S (ed.). 1956. Taxonomy of
  Educational Objectives. Book 1 Cognitive Domain.
  New York and London Longman
• Dale, Erling Lars. 1992. Kunnskap rasjonalitet og
  didaktikk. I Dale, Erling Lars (red.). Pedagogisk
  filosofi Oslo
• Goodlad, John I. 1979. Curriculum Inquiry. The
  Study of Curriculum Practice. New York
  McGraw-Hill Book Company
• Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan
  Vetlesen.2000. Innføring i etikk. Oslo
  Universitetsforlaget
• Krathwohl, D.R., Bloom, B.S. Masia, B.B. 1964
  Taxonomy of Educational objectives. The
  Classification of Educational Goals, Handbook
  IIAffective Domain. New York Longman

128

• Simpson, E.J. 1972. The classification 0f
  educational objectives in the psychomotor domain.
  The Psychomotor Domain. Vol. 3 Washington,
  DCGryphon House
• Tyler, Ralph W. 1974. Undervisningsplanlægning.
  København Christian Ejlers
• Forlag
• Ålvik, Trond. 1974. Undervisningslære 1. Aktuelle
  synspunkter og problemer. København
• Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen og
  videregående opplæring. UFD 2005
• Lov 1998-07-17 nr 61 Lov om grunnskolen og den
  vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
• Læreplan generell del - for grunnskole,
  videregående opplæring og voksenopplæring. KUF
  1993 (F-3027)
• NOU 200316 I første rekke
• St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring
• Innstill. S. nr. 268 (2003-2004) Innstilling til
  Stortinget fra kirke-, utdannings- og
  forskningskomiteen om kultur for læring