Antibiotikabruk i sykehjem Innlegg p

1
Antibiotikabruk i sykehjem Innlegg på
smittevernkonferanse for kommunehelsetjenesten

• Kjellaug Enoksen
• Spesialist i infeksjonssykdommer
• Seksjonsoverlege UNN-Tromsø

2
Disposisjon

• Generelt om sykehjem
• Generelt om sykehjemspasienten
• Vanligste infeksjoner
• Valg av antibiotika
• Mikrobiologisk prøvetaking

3

• Sykehjemspasient- person over 70 år som bor i
  sykehjem.
• Differensierte sykehjemsplasser- organisering av
  sykehjemsavdelinger for ulike pasientgrupper
• ut fra funksjonsnivå fysisk og mentalt
• faste- eller korttidsplasser

4
Sykehjemspasienten

• 40000 institusjonsplasser for eldre i Norge
• Tid for opphold i fast plass går ned
• Gjennomsnittalder mellom 85 og 90 år
• Kvinner 70 av de i fast plass
• Lik kjønnsfordeling i korttidsplass
• 75-80 har mental svikt

5

• Pasienter i sykehjem har varig svekkelse som gir
  døgnkontinuerlig hjelpebehov.
• Pasienten har fysiologiske forandringer på grunn
  av alder.
• Økende alder gir økt risiko for infeksjon.
• Konsekvensen av en infeksjon mer alvorlig
• Raskt innsatt behandling gir raskere bedring og
  mindre senplager.
• Bruk av legemidler kan gi interaksjon.

6
Infeksjoner

• Infeksjoner i sykehjem er hyppige
• Infeksjoner kan være alvorlige eller livstruende.
  
• Bakterielle infeksjoner kan ofte behandles.
• Atypisk sykdomspresentasjon er vanlig ved
  infeksjoner hos sykehjemspasienter.

7
Antibiotikabruk

• Antibiotika er blant de mest brukte legemidler i
  sykehjem.
• Flere studier har vist at det er utstrakt
  feilbruk.
• Unødvendig eller feil bruk av antibiotika kan gi
  bivirkninger hos den enkelte pasient
• Unødvendig eller feil bruk av antibiotika er
  uheldig mtp resistensutvikling.

8
Legemidler som gir svekket infeksjonsforsvar

• Cytostatika
• Steroider
• NSAID
• Immunmodulerende midler
• Neuroleptika
• Benzodiacepiner

9
Sykdommer som gir svekket infeksjonsforsvar

• Sukkersyke
• Demens med ernæringssvikt
• Kreft
• KOLS
• Hjerneslag
• Sirkulasjonsforstyrrelser med hudsår
• Nyresvikt
• Rheumatiske lidelser

10
Bemanning i sykehjem BK

• Pleiefaktor 0,80
• Sykepleiere 20
• Hjelpepleiere, omsorgs-/fagarbeidere 60
• Pleieassistenter 20
• Sykehjemsleger deltid 5-20 og heltid
• Et legeårsverk på 86 institusjonssenger
• Andre fysioterapeut, ergoterapeut, aktivitør

11
Sykehjemmenes utforming

• Fra behandlingsinstitusjon med flersengsrom
• Til privat hjem med ensengsrom
• Fra storavdelinger med 25-30 plasser
• Til bogrupper med 8-12 plasser

12
Infeksjoner i sykehjem

• Bakterielle infeksjoner - 3 på topp
• Urinveisinfeksjon
• Nedre luftveisinfeksjon
• Hud/sårinfeksjon

13
Generelt

• Å forebygge er bedre enn å behandle.
• Mobilisering
• Unngå aspirasjon
• Unngå bruk av permanent kateter
• Obs urinretensjon
• Vaksinasjon mot influensa og pneumokokkpneumonie

14
Antibiotikabehandling - indikasjon

• Bakteriell infeksjon
• Infeksjonstegn calor, dolor, tumor, rubor,
  functio laesa
• Lokalbehandling ikke tilstrekkelig

15
Nedre luftveisinfeksjon

• Agens
• - streptokokkus pneumonie
• - gram-negative stavbakterier
• - stafylokokkus aureus
• - anaerobe bakterier

16
Urinveisinfeksjoner

• Urinveier nedre og øvre
• - e-coli
• - andre gram negative tarmbakterier
• - enterokokker
  

17
Hudinfeksjon

• overfladisk/ulcus cruris - stafylokokk
• -
  streptokokk
• -
  sopp/candida
• dyp - stafylokokk
• - streptokokk
• abscess - stafylokokk
• - streptokokkus milleri
• - polymikrobielle/anaereober

18
Valg av antibiotika

• Bakterien må være følsom for legemidlet
• Det må ikke være utviklet resistens.
• Det må ikke være stor fare for resistensutvikling.
  
• Legemidlet må nå fram til der det er pågående
  infeksjon.
• Bakteriologisk prøve må sikres før behandling-
  målrettet antibiotikabruk

19
Valg av antibiotika forts.

• Smalspektret
• Lang holdbarhet
• Lav pris LIS-avtalen i kommunen?
• Ved indikasjon for særlig dyre medikamenter
  avklar med institusjonsstyrer

20
Valg av antibiotika forts

• Stafylokokk
• kloxacillin, clindamycin
• Streptokokk
• penicillin, clindamycin, makrolid
• Pneumokokk
• penicillin, ampicillin, makrolid

21
Valg av antibiotika forts.

• Moraxella catharalis
• ampicillin
• Gram-negative stavbakterier
• ampicillin, kinolon
• Pseudomnas aeruginosa
• systemisk behandling er spesialist
  
• oppgave

22
Valg av antibiotika forts.

• E-coli
• mecillinam, ampicillin, kinolon
• Enterokokk
• ampicillin
• Sopp
• svelg mykostatin, diflukan
• genitalia - diflukan

23
Mikrobiologisk prøvetaking

• Prøve skal tas på klinisk mistanke om infeksjon
• Urin dyrkning
• Urin antigentester
• Ekspektorat
• Soppdyrkning fra munn/svelg
• Dyrkning fra hudsår
• Aspirat fra abscesser
• Blodkultur
• Serologi

24
Mikrobiologisk prøvetaking forts.

• Prøvematerialet må være representativt.
• Remissen skal inneholde følgende
• Prøvemateriale og lokalisasjon.
• Prøvetakingsdato.
• Gode kliniske opplysninger.
• Antibiotikakurer, pågående eller nylig
  avsluttede.
• Kateterbruk eller andre fremmedlegemer.

25
Antibiotika lager i sykehjem

• Penicillin
• Amoxillin
• Mecillinam
• Trimetoprim
• Trimetoprimsulfa

• Kinolon
• Clindamycin
• Tetracyclin
• Makrolid
• Metronidazol

26
Antibiotika lager forts.

• Tilstreb hvert legemiddel i tablett form og
  mikstur.
• Unngå ulike styrker.
• Sørg for opplæring av pleiepersonell om
  legemidler og matinntak.

27
Oppsummering

1. Sykehjemspasienter har ofte atypisk
   sykdomspresentasjon.
2. Mikrobiologiske prøver skal tas når det er
   klinisk mistanke om infeksjon.
3. Prøven må tas og forsendes på riktig måte.
   Remissen må være utfylt.
4. Sykehjemmet bør ha et basislager med
   smalspektrede antibiotikum.

28
Anbefalt oppslagsverk

• IK-2693 Antibiotika i allmennpraksis. Statens
  helsetilsyn
• www.interaksjoner.no