Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksn

1
Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og
havbruksnæring

• Arne Stokka
• SINTEF Teknologi og samfunn,
• avd. Industriell økonomi
• Innlegg på work-shop om
• Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende
  betydning i de nordiske land 11.10.2006

2
To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk
og SINTEF Teknologi og samfunn

• Årlig analyse Betydningen av fiskeri- og
  havbruksnæringen for Norge
• Hensikt Beskrive den direkte og indirekte
  betydningen som de ulike deler av næringen har
  for det øvrige næringslivet i Norge
• Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer
  detaljert datagrunnlag enn det som finnes i
  offisiell statistikk
• Legge til grunn et leverandør- eller
  verdikjedeperspektiv

• (Sammen med FAFO) Betydningen av norsk
  lakseråstoff for sysselsettingen i EU
• Hensikt Dokumentere omfanget av foredling av
  norsk laks i EU og den direkte og indirekte
  betydning norsk lakseråstoff har for
  sysselsettingen i EU
• Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte
  land Tyskland, Danmark, Frankrike, England og
  Polen

3
Årlig analyse Betydningen av fiskeri- og
havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004

• Oppdragsgivere
• Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
  FHF (1999)
• Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening FHL
  (2002 og 2004)
• Fiskeri- og kystdepartementet (2003)
• Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige
  analysene
• Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og
  SINTEF Teknologi og samfunn
• Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF
  Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn

4
Datagrunnlaget

• Et verdikjedeperspektiv for 2 verdikjeder
• Verdikjede fiskeri, som består av
  kjerneaktivitetene fangst, foredling og
  grossister
• Verdikjede havbruk, som består av
  kjerneaktivitetene oppdrett, foredling og
  grossister
• Leverandører til disse
• Indirekte leverandører til disse

• Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6
  verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk,
  pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i
  laks/ørret, marin fisk og skjell

5
(No Transcript)
6
Datagrunnlaget

• Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere
  datagrunnlag og modell
• Data for foredling og grossistledd relatert til
  hhv. fangst og oppdrett innhentes
• Dette omfatter data for produksjon,
  produktinnsats (og bruttoprodukt) investeringer
  og arbeidsinnsats/sysselsetting

• Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra
  nasjonalregnskapet splittes opp
• Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å
  splitte opp aggregerte næringer basert på
  indikatorer fra primærdata

7
Modellopplegg

• Ringvirkninger av næringer og verdikjeder
  simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell
• Virkningene framkommer ved å sammenligne
  produksjon og verdiskaping for to situasjoner
  med og uten næringen/verdikjeden
• Koeffisienter beregnes på nytt når en
  næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i
  modellen
• Modellen beregnes deretter på nytt med endret
  datagrunnlag
• Laget et eget opplegg omkring databasen for
  endringer i datagrunnlaget
• Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva
  som vil hende dersom næringen skulle falle bort,
  kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

8
Modell-forutsetninger

• Eksport, konsum og investeringer betraktes som
  eksogene, mens produktinnsats anses som endogent
  gitt
• Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter
  konsumvirknigner
• Kun grossistleddet betraktes som en del av
  verdikjeden, ikke detaljhandel
• Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på
  konsumsiden, ved bortfall av norsk produksjon
  omsettes importerte produkter i stedet
• Simuleringene i modellen innebærer implisitt
  følgende
• Norsk produksjon kan erstattes med import i
  konsumet når de norske produktene faller bort
• Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden
  kan eksportere som erstatning for bortfall av
  norsk etterspørsel

9
Bruk av data fra nasjonalregnskapet i modellen
10
Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge -
verdiskaping 1999 - 2004
11
Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge -
sysselsetting 1999 - 2004
12
Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge- omsetning
1999 - 2004
13
Verdikjede havbruk
14
Verdikjede fiskeri
15
Nøkkeltall 2004

• 30 milliarder i verdiskaping (bidrag til BNP)
• hvorav 16 milliarder i kjerneaktivitet
• 15 milliarder i ringvirkninger
• 48 000 årsverk
• hvorav 25.000 i kjerneaktivitetene
• 23.000 i ringvirkninger
• 86 milliarder i omsetning
• hvorav 50 milliarder i kjerneaktivitet
• 36 milliarder i ringvirkninger

16
SINTEF og FAFODirekte og indirekte
sysselsetting i EU basert på foredling av norsk
laks

• Hensikt Dokumentere omfanget av foredling av
  norsk laks i EU og den direkte og indirekte
  betydning norsk lakseråstoff har for
  sysselsettingen i EU
• Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte
  land Tyskland, Danmark, Frankrike, England og
  Polen
• Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i
  Norge
• Analysen er finansiert av Fiskeri- og
  havbruksnæringens forskningsfond

17
Modell Flerregional input-output-modell for EU

• Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en
  kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan
  simulere effekten av ulike utviklingsscenarier
  for foredling av laks i EU.
• Modellen beregner for EU15 Polen, resultater
  (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til
  EU25
• Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved
  å gjennomføre beregninger med og uten
  lakseforedling, og differansen gir de totale
  virkningene
• Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende
  dersom næringen skulle falle bort, kun en
  beregning av hva næringen betyr pr i dag

18
Alternative modeller i EU-analysen

• Det ble lagt opp til å benytte to alternative
  modeller
• A Flerregional modell med endogen interregional
  handel mellom alle EU-land
• Egenskaper
• Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med
  hensyn til varestrømmer i eget land og overfor EU
• B Aggregert modell
• Egenskaper
• Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert
  land
• Andrerunde-effektene er like for alle EU-land
• Modellen er formulert og løst i et standard
  verktøy for optimering
• Xpress-MP (Mosel)

19
I. Etablere et komplett datagrunnlag for det
enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring

• Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra
  Eurostat for EU15
• I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en
  egen næring.
• Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt
  land. Dette går på to forhold
• Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt,
  dvs. oppdatert til 2000, riktig format
  industri- eller produkt-dimensjon.
• Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en
  splitt av næringsmiddelindustri slik at
  fiskeforedling kan skilles ut som egen næring.
• Utvikle et eget opplegg for beregning av
  detaljerte importtall innen EU, basert på mer
  aggregerte oppgaver

20
II. Skille ut en egen næring for lakseforedling
(av norsk laks)

• Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling
  fra forskjellige primærkilder
• SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn
  primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk
  laks som benyttes til å konstruere hovedtall for
  lakseforedling (av norsk laks) produksjon
  (omsetning), vare- og driftskostnader mv.
• Det ble laget en splitt i fiskeforedling i
  nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling
  framstår som en egen næring
• Strukturen i denne næringen vil være lik
  gjennomsnittet for fiskeforedling
• Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i
  tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre
  deler a) Lakseforedling (norsk laks), b)
  Fiskeforedling ellers og c) Annen
  næringsmiddelindustri

21
Datastruktur for hvert land
22
Varestrømmer i den flernasjonale modellen for EU
23
Aggregert modell for EU
24
Betydningen av norsk laks for verdiskaping og
arbeidsplasser i EU
25
Modellformulering