Regelstyring - oversikt

1
Regelstyring - oversikt

• Frode Svartdal
• Universitetet i Tromsø
• Okt. 2011

2
Regelstyrt atferd oversikt

• Plan
• Hva er regelstyrt atferd?
• Regelstyrt vs. kontingensformet atferd
• Ulike former for regelstyrt atferd
• Sentrale forskningstemaer

3
Premisser

• Forskning (mindre anvendelse)
• Integrerende (atferdspsykologi andre relevante
  bidrag)
• Vurderende (feltet er komplekst vi må være åpne
  ulike typer forskning)
• Egne forutsetninger
• Forskning regelstyring og kontingensforming
  siden ca. 1985
• Interesse for atferdspsykologi (hovedoppgave om
  Skinner dr.grad om regelstyring og
  kontingensforming div. artikler og bøker)
• Interesser Spesielt grunnforskning

4
Hva er regelstyring?

• Atferd under kontroll av en verbalt formulert
  regel
• Motsetning Atferd under kontroll av kontingenser
  som ikke er verbalisert
• Hva kan en regel spesifisere?
• De forutgående stimulusbetingelsene
• Responsen
• Konsekvensene

5
Regelstyring ...

• En regel er en kontingensspesifiserende stimulus
• Under hvilke betingelser gjelder regelen?
• Når telefonen ringer...
• Hva slags respons spesifiserer regelen?
• ...løfter du opp telefonrøret...
• Hva slags konsekvenser spesifiserer regelen?
• og du får svar.

6
Regelstyring ...

• Catania Regler er diskriminanter
• Regler ikke alltid rimelig å kalle diskriminanter
  (Schlinger, 1990)
• Tidsgap mellom regel og veiskilt Når du kommer
  til skiltet Lørenskog, ta til høyre.
• Skiltet er en en diskriminant, men regelen
  spesifiserer diskriminantens funksjon
• Regler kan endre forsterkerverdi
• Du vil få utgiftene på denne turen refundert ?
  kvitteringene får umiddelbart forsterkningsverdi

7
Regelstyring...

• En komplett regel angir SD, R og SR
• Regler behøver ikke være komplette
• Slapp av! (angir verken kontekst eller
  konsekvens)
• Når du er stresset, slapp av! (angir kontekst,
  men ikke konsekvens)
• Når du er stresset, slapp av, så unngår du
  hodepine. (komplett regel)

8
Regelstyring...

• Mange ulike regler, formelle (eksplisitte) men
  mange er uformelle (implisitte)
• Lover, regler, forskrifter...
• Instruksjoner, råd, oppskrifter
• Leveregler, ordtak, overtro
• Normer, sosiale forventninger
• Selvformulerte regler...

Eksplisitte
Eksplisitte og implisitte
9
Dimensjoner ved regler (eksempler)

• Spesifikk vs. uspesifikk
• SMIL! ----- TA DEG SAMMEN!
• Negativ vs. positiv
• DU SKAL IKKE BANNE! ---- SÅ FLINK DU ER!
• Eksplisitt vs. implisitt
• PERSONEN FORMULERER REGEL ----- REGEL
  FORMULERES IKKE
• Stabil vs. ustabil
• REGEL VISER TIL NOE STABILT VS. USTABILT
• Kontrollerbar vs. ukontrollerbar
• REGEL VISER TIL NOE KONTROLLERBART VS.
  UKONTROLLERBART

10
To former for regler

• Regel - spesifikk til en kontingens
• Hvis du trykker på denne knappen, slås lyset
  på.
• Regel metaregel
• Typisk meg! Jeg kan ikke med tekniske ting,
  altså!

11
Regelstyring...

• Skinner (1966) To typer regler,
• Kommando En person krever en bestemt handling av
  en annen
• Råd En person gir informasjon om kontingenser

12
Regelstyring

• Atferdsanalyse og regelbegrepet
• Kontingensforming Grunnleggende prinsipp for
  atferdskontroll ut fra funksjonell analyse. Lang
  historie, omfattende dokumentasjon i forskning
• Regelstyring Relativt nytt begrep, introdusert
  av Skinner i 1966. Mye mindre dokumentasjon
  foreligger
• Regelstyring - usikkert og nytt farvann (1966).
  Verbal behavior (1957)
• Definisjoner, eksempler, hypoteser, men vi liten
  dokumentert kunnskap
• Uhyre komplekst tema - kanskje det mest komplekse
  vi kan tenke oss å studere
• Konkurranse med alternative forskningsområder
  (hvor atskillig mer forskning foreligger)

13
Regelstyring

• Relevant bakgrunn for hvorfor Skinners
  regelbegrep ble formulert
• Tolman kognitive kart
• Sosial-kognitiv bølge (sterkt kognitivt
  orientert)
• 60-tallet Kognitive revolusjon

14
Regelstyring

• Lite relevant erfaring prøving og feiling
• THORNDIKE
• Mye relevant erfaring innsikt
• KÖHLER
• KOMPROMISS Harlow (1949) Learning set

15
Regelstyring

• Harlow (1949) Learning set (å lære å lære)
• Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344
  til sammen), med flere trials på hver oppgave
• Spesifikk læring innenfor hver oppgave
• Generalisert læring over oppgaver Etter hvert
  som en apen fikk trening med oppgavene, løste den
  hver oppgave raskere

16
Harlow (1949) Learning set
Mye erfaring Innsikt
Lite erfaring Prøving og feiling
17
Learning set avhenger av biologiske
forutsetninger (fra Passingham, 1982)
18
Regelfølging Kommando vs. informasjon

• Hayes et al (1989)
• Pliance (fra compliance) Regel som kommando
• Regelen er opprettholdt av sosiale kontingenser
• Lite direkte forskning innenfor atferdspsykologi
• Stort felt innen sosialpsykologien
• Eks. Gjentatte anmodninger
• Door-in-the-face Be om mye, så lite -gt
  føyelighet
• Foot-in-the-door Be om litt, så mye mer -gt
  føyelighet
• Tracking Regel som oppskrift
• Regelen er direkte kontingensspesifiserende

19
Verbalt styrt atferd (Catania)

• Instruksjonskontroll
• Insensitivitet overfor kontingenser
• Ytre vs. iboende konsekvenser
• Spiller piano
• Ytre konsekvenser Musikklærerens ris ros
• Iboende konsekvenser Gleden ved å kunne spille
• Relasjon verbalisering ikke-verbale
  kontingenser
• Forming av regelstyrt atferd

20
Regelstyring...

• Malott (1986) To former for regelstyring
• Regelen har direktevirkende konsekvenser
• Hvis du spiser denne soppen, blir du syk.
• Regelen har konsekvenser som ikke behøver å være
  merkbare på individnivå regelen er basert på
  forskning, generell erfaring, etc.
• Hvis du spiser fet mat, øker dette sjansen for å
  få hjerteinfarkt.
• Bruk bilbelte. Det sparer liv.
• Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.

21
Regelstyring...

• Regler - direktevirkende konsekvenser
• Relativt lett å få folk til å følge dem, fordi de
  underbygges av konsekvenser som kan erfares av
  den enkelte
• Regler - indirekte konsekvenser
• Vanskeligere å få folk til å følge (av
  tilsvarende grunner), men likevel viktige.
  Regelfølging kan oppmuntres av arrangerte
  konsekvenser (eks. returpant).
• Problem Vårt samfunn innfører ofte straff for å
  følge slike regler (eks. økte strømpriser hvis vi
  bruker for mye strøm)

22
Regelstyring
Råd jeg har ikke kontroll over forsterker, men gir informasjon om kontingensen Advarsel jeg har ikke kontroll over aversiv stimulus, men gir informasjon om kontingensen
Løfte jeg har kontroll over forsterker, og gir informasjon om kontingensen Trussel jeg har kontroll over aversiv stimulus, og gir informasjon om kontingensen
23
Regelstyring

• Type kontingens
• Aversive Trussel, advarsel
• Positive Løfte, råd
• Hvor ligger kontrollen
• Jeg har kontroll over forsterkningebetingelsene
  Løfte, trussel
• Jeg har ikke kontroll over forsterkningsbetingel
  sene Råd, advarsel

24
Regelstyrt vs. kontingensformet atferd

• Skinner (1966)
• Kontingensformet atferd Atferd som er direkte
  formet av forsterkningsbetingelser, og som ikke
  er styrt av eksplisitte regler
• Intuitiv, personlig, naturlig, ubevisst, ...
• Kan demonstrere hvordan (kan lage gode vafler)
• Regelstyrt atferd Atferd styrt av regler
• Planmessig, kalkulert, logisk, ...
• Kan fortelle hvordan (kan en oppskrift på gode
  vafler)

25
Regelstyring vs. kontingensforming

• Atferd er ofte både regelstyrt og formet
• Forelesers atferd instrueres av studentene ved
  instruksen "Snakk raskere. Regelstyring
  foreligger når foreleseren følger regelen og
  snakker raskere
• Raskere tale er kontingensformet hvis studentene
  viser økt oppmerksomhet til tale som foregår med
  et visst minimumstempo og mindre oppmerksomhet
  til langsom tale, og gjennom differensiell
  forsterkning øker foreleserens tempo

26
Regelstyring vs. kontingensforming

• Blandingstilfeller
• Foreleseren i eksemplet husker en tidligere
  formulert regel gjennom studentenes forsøk på
  differensiell forsterkning av talehastighet
• En lege bruker sin lange erfaring og slår opp i
  en håndbok for å verifisere en diagnose
• En person lærer å svømme delvis ved instruksjon
  og delvis ved egenerfaring

27
Regelstyring vs. kontingensforming

• Regelfølging kan selv være kontingensformet
• I tidligere situasjoner Regelfølging er blitt
  forsterket
• I denne situasjonen En gitt regel følges fordi
  personen fra tidligere erfaring vet at
  regelfølging er funksjonelt
• Mao Regelfølging er en atferdsklasse som kan
  forsterkes
• Gjør som mamma sier! (mamma til lille Per)
• Selg IT-aksjene nå! (megleren til sin kunde)

28
Regelstyring vs. kontingensforming

• Regelstyrt atferd
• Læring skjer raskt
• Responsen er ofte ikke så sensitiv til sine
  konsekvenser
• Læring forutsetter språk
• Regelen bestemmer hva du skal gjøre, dominerer
  over situasjonell informasjon

• Kontingensformet atferd
• Læring skjer gradvis
• Responsen er typisk sensitiv til konsekvenser
• Læring skjer uavhengig av språk
• Direkte erfaring du gjør i situasjonen er
  avgjørende for funksjonell atferd

29
Regelstyring vs. kontingensforming

• Overveid vs. spontan
• Langsiktig vs. kortsiktig
• Kulturbestemt vs. personlig
• Overflatisk vs. dyp
• Konstruert vs. naturlig
• Kognitiv vs. emosjonell
• Logisk vs. intuitiv
• Bevisst vs. ubevisst

30
Regelstyring vs. kontingensforming

• Regelstyrt atferd er lite sensitiv overfor
  konsekvenser
• Logisk Hvis atferden er regelstyrt, skal jo
  regelen per definisjon dominere over egenerfaring
  i situasjonen
• Noe av poenget med regelstyring er at regelen bør
  følges selv om egenerfaring ikke bekrefter den
  umiddelbart. Hvorvidt regelen er funksjonell, kan
  ofte bare avgjøres etter lengre tid (Malott
  indirekte konsekvenser).
• Unngå fet mat, så får du ikke hjerteinfarkt.
• Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.

31
Regelstyring vs. kontingensforming

• Forskning viser likevel at regelstyrt atferd
  under visse betingelser kan være sensitiv for
  sine konsekvenser.
• Hvis regelen spesifiserer en respons det er
  vanskelig å følge, vil konsekvenser være viktige.
  F.eks. Snakk saktere! Det er ofte vanskelig for
  taleren å vite om denne regelen følges atferdens
  tempo er en en dimensjon det er vanskelig å
  regelstyre. I slike tilfeller Situasjonell
  informasjon blir viktig for å tilpasse atferden
  til regelbeskrivelsen
• Eksempel Svartdal (1995)

32
Regelstyring vs. kontingensforming

• Svartdal (1995) I noen situasjoner er en
  instruert respons vanskelig å utføre ut fra
  regelen alene - vi må ha feedback fra situasjonen
  for å kunne følge regelen korrekt.
• Regler som snakk langsommere og trykk hardere
  krever at atferden endres i forhold til en
  standard som personen ikke har klart for seg.
  Slike endringer er ikke alltid lett å fange i en
  regel.
• Skinner (1969, s. 167) fremhevet dette poenget
  slik Den verbaliserte regel ...covers only the
  essentials it may omit features that gives
  contingency-shaped behavior its character.
• Ergo Regelstyrt atferd vil under visse
  betingelser være avhengig av feedback for å
  kunne utføres funksjonelt feedback er avgjørende
  for regelfølging
• Eksperiment

33
Regelstyring vs. kontingensforming

• Relevante forhold for regelstyring vs.
  kontingensforming
• Enkel vs. kompleks ferdighet
• Sjelden vs. hyppig utført atferd
• Lett vs. vanskelig beskrivbar
• God vs. dårlig språklig kompetanse
• Godt vs. dårlig samsvar regel-kontingens

34
Regelstyring

• To hovedformer for regelstyring
• Selvinstruksjoner
• Erfaring eller andre forhold gjør at personen
  etablerer og følger regler for seg selv
• Funksjonelle regler Hjelper personen til adaptiv
  atferd
• Dysfunksjonelle regler Hemmer personen i adaptiv
  atferd
• Regler formulert av andre
• Skinner Informasjon (råd) påbud (kommando)

35
Regelstyring

• Selvinstruksjoner
• Eksplisitte (verbaliserte)
• Når jeg føler meg stresset, tar jeg alltid fem
  minutter og en røyk. Da går det mye bedre
  etterpå.
• Indirekte, private
• Personen har ikke en god verbalisert forståelse
  av regelen, men følger likevel en regel. Eks.
  lært hjelpeløshet Personen viser i ulike
  situasjoner at han/hun ikke opplever kontroll,
  men behøver ikke nødvendigvis verbalisere dette.
• Eksempel Attribusjon

36
Regelstyring

• Attribusjon Lært hjelpeløshet
• Lært hjelpeløshet oppstår ikke som en følge av at
  en person opplever aversive hendelser. Lært
  hjelpeløshet oppstår heller ikke uten videre når
  en person opplever mangel på sammenheng mellom
  atferd og atferdens utfall
• Lært hjelpeløshet oppstår når en person gir
  attribusjoner (kausale forklaringer) om aversive
  hendelser på en lite hensiktsmessig måte
• Slike attribusjoner kan variere langs tre
  dimensjoner, stabil/ustabil, intern/ekstern og
  global/spesifikk (Abramson, Seligman Teasdale,
  1978)

37
Regelstyring
38
Regelstyring

• Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring
• Atferds-spesifikke
• Når du blir sint, tell til 10 før du gjør noe.
• Mer komplekse regelpakker
• Meichenbaum Goodman (1971) (a) Identifiser mål
  eller problem (b) Hvordan kan jeg oppnå dette?
  (c) Følg detaljert plan for å oppnå målet (d)
  Vurder om du klarer å følge planen for å oppnå
  målet (evaluering) og korriger hvis feil, belønn
  deg selv hvis korrekt

39
Regelstyring

• Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring
• Forskning viser at det folk sier til seg selv er
  viktig
• Spesifikke selvinstruksjoner Spesifikke regler
  (eks. kunnskap) som kan hjelpe til mer adaptiv
  atferd
• Globale selvinstruksjoner Positiv tenkning, tro
  på at man har kontroll, osv.
• Attribusjonsmønster Funksjonell selvinstruksjon
  Problemer jeg opplever har ustabile årsaker.
• En ustabil årsak til problemer er noe man kan
  gjøre noe med, noe som går over (jeg hadde en
  dårlig dag)
• En stabil årsak til problemer er vanskelig å
  gjøre noe med (jeg er dum)

40
Regelstyring

• Hvordan gjøre regler mer effektive?
• Følg opp regelen med konsekvenser
• Regelfølging er diskriminativ kontroll. Som
  enhver annen SD må regler støttes med
  konsekvenser for å få effekt
• Regel-relevante konsekvenser (Tar du telefonen
  når den ringer, får du svar.
• Regel-støttende konsekvenser (Gjør du ikke som
  jeg sier, får du ikke ukepenger.
• Spesifiser klare regler
• En klar regel er lettere å følge enn en uklar,
  diffus, global regel
• Kombinere regler med grunner
• Ikke løp ut i veien vs. Ikke løp ut i veien,
  for bilene kjører fort

41
Regelstyring

• Når bør atferd være regelstyrt, og når bør den
  være kontingensformet?
• Normal atferd hos mennesker med språk er i
  praksis alltid både regelstyrt og
  kontingensformet
• Atferd bør ikke være overdrevent regelstyrt hvis
  vi ønsker at den skal være sensitiv for
  situasjonelle kontingenser
• Komplekst tema - se egen diskusjon
• Regler kan gis som kontingensspesifiserende
  stimuli - som informasjon personen lettere kan få
  gjennom en regel enn ved egenerfaring - særlig
  hvis kontingensen støtter regelen umiddelbart

42
Regelstyring

• Mange atferdsformer er mer naturlige hvis de er
  kontingensformede - personlig erfaring vs. andres
  erfaring
• Folk flest har en overdreven optimisme og
  kontrollfølelse - vi er alle urealistisk
  optimistisk en gunstig metaregel
• Folk som beskriver kontingensene realistisk,
  fungerer ikke nødvendigvis mer optimalt (Alloy
  Abramson, 1979) Sadder but wiser.
• Deprimerte personer beskriver kontingensene
  realistisk
• Normale personer overdriver egen kontroll i
  situasjonen
• Deprimerte personer har flere negative regler enn
  normale personer (Kendall, 1992)

43
Regelstyring

• Regel som
• kontingensspesifiserende vs.
• kontingenstilslørende stimulus
• Fortolkninger av atferd bør tillegge personen mer
  kontroll enn hva som er realistisk
• SUKSESS Flott, du er flink (STABIL, INDRE,
  GLOBAL)
• MISLYKKES Uff da, den der var vrien (USTABIL,
  YTRE)

44
Regelstyring

• ØNSKET ATFERD
• Stabil
• Intern (noe ved personen)
• Global
• GENERELL Å, så flink du er!
• UØNSKET ATFERD
• Ustabil
• Ekstern (noe ved situasjonen)
• Spesifikk
• KONRET Nei, ikke bit negler!

45
Bevissthet

• Regelstyrt atferd er bevisst atferd
• MEN
• Vi har mange bevisste regler som ikke er i
  kontakt med virkeligheten
• Overdreven optimisme
• Skjev virkelighetsforståelse (jfr. systematiske
  feil i attribusjon)
• Fiktive grunner for handling (rasjonaliseringer)
  Nisbett Wilson (1978)
• Automatisering Vi blir bevisstløse når
  regelstyrt atferd gjentas mange ganger
• Mange regler er ikke bevisste
• Problemer ? gir lett opp (regel Typisk meg, jeg
  er virkelig dum)
• Problemer ? gir ikke opp (regel
  Eksamensoppgavene var vanskelige i år)

46
Bevissthet

• Hvordan oppstår bevissthet?
• Komplekst!
• Skinner (1945) viktig bidrag
• Det verbale samfunn lærer den enkelte å kjenne
  seg selv
• Bevissthet er et sosialt produkt
• Analyse av private hendelser
• Grunnlag for selvattribusjonsteori (Bem)

47
Selvpersepsjonsteori (Bem, 1965 ?)

• "Individuals come to know their own attitudes,
  emotions and internal states by inferring them
  from observations of their own behavior and
  circumstances in which they occur. When internal
  cues are weak, ambiguous, or uninterpretable, the
  individual is in the same position as the outside
  observer".

Jeg liker å lese
Han liker å lese
Jeg leser mange romaner hvert år