Lysbilde 1

1
STANDARDER INNEN RENOVASJON OG GJENVINNING
Jack GrimsrudStandard Norge
2

• I programmet står det
• Hva er standarder?
• Hvordan utarbeides de?
• Hvorfor bruker vi standarder?
• Noen aktuelle standarder.

3
(No Transcript)
4
Så litt om Standard Norge

• Privat og uavhengig medlemsorganisasjon
• Etablert i 2003
• En samling av fire standardiseringsorganisasjoner
  (den eldste etablert i 1923)
• Utvikler standarder på de fleste områder
• Fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard
• Ca. 70 ansatte (standardiseringen totalt ca. 100)
• Non-profit inntekter tilbakeføres til
  standardiseringsarbeid

5
Finansiering av Standard Norge

• Salg av standarder
• Prosjektfinansiering
• Statstilskudd

6
Standard Online

• Standarder i papirformat
• produsert ved bestilling
• Standarder i elektronisk format
• Tilleggsprodukter og tjenester
• Samlinger, veiledere, håndbøker,
• elektroniske blanketter
• Overvåking
• Enkeltvise kjøp og abonnement
• Avtaler om gjengivelse fra
• Norsk Standard
• Kurs

7

• Felles nettsted med øvrige organisasjoner
• www.standard.no

8
Hvorfor standardisering?
9
Standarder er viktig - får ting til å
skje skaper samarbeid setter referanserammer,
moduler, grensesnitt metodikk for å oppnå
praktiske resultater er en forutsetning for
næringsliv, handel og off. administrasjon skaper
likere konkurranse, øker markeder, bedrer
effektivitet, utvider aktørers innflytelse er
verktøy for velferd, modernisering,
globalisering,, sørger for kontroll, orden,
transparenthet
10
Type standarder.

• Flere nasjonale og felles europeiske og
  internasjonale standarder som bl.a. omhandler
• Konkurranseregler NS.
• Klassifisering NS.
• Kontrakter NS.
• Overføring av data NS 3459
• Dimensjonering NS-EN
• Utførelse NS-EN.
• Produktstandarder NS-EN.
• Analyse, prøving, kontroll
• m.v.

11
(No Transcript)
12
Europeisk arbeid ny metode
EU-direktiv
Lover og forskrifter
Mandat
Standarder
Europeiske standarder
13
Stortinget vedtok å innlemme tjenestedirektivet i
EØS-avtalen 23. april 2009 EU er opptatt å få
til en felles regulering av tjeneste- og
servicemarkedet. I mandat M 371 addressed to CEN
in the field of services fra juli 2005 heter det
at 70 av alle arbeidstakerne i Europa arbeider
i den såkalte service sektoren. Det har ikke
lykkes EU å frembringe et enhetlig marked på
tjenesteområdet. Et enhetlig marked som fjerner
handelshindringer, fremmer konkurranse og
derigjennom gir billigere tjenester. En
europeisk regulering av tjenesteområdet vil sikre
felles HMS-krav på tjenesteområdet over hele
Europa.
14
Standardiseringsinitiativ tjenestesektoren,
eksempler fra Norge

• park og landskapsområder
• renhold
• vakt og sikringstjenester
• heiser
• energi
• inneklima, lys og støy
• VA og VVS
• avfall
• overtakelsesprosesser
• FDV-dokumentasjon
• tilstandskontroll
• idrettsanlegg utendørs
• brannsikringstiltak og slokkesystemer
• rehabiliteringsarbeider
• tilstandsklasser ved utleie
• resepsjonstjenester
• kantine
• IKT

15
Utpekt rolle internasjonalt

• Standard Norge skal
• påvirke internasjonal standardisering
• være pådriver for at internasjonale standarder
  tas i bruk

16
Norge har lederskap

• Petroleumsindustri
• Geografiske informasjon systemer
• Støy og vibrasjoner
• Bygningskonstruksjoner
• Miljøvern
• Terminologi
• Fiskeri og havbruk

17
Generelt om tjenestestandardisering

• EN STANDARD SOM FASTSETTER TEKNISKE BESTEMMELSER
• Funksjonsrettet, ytelsesbasert
• Konkrete tekniske bestemmelser
• EN JURIDISK STANDARD
• FORMULARER OG SKJEMAER

18
Generelt om tjenestestandardisering, eksempel
renhold

• NS INSTA 800
• Hva er rent nok?
• Ikke nødvendig/økonomisk å rengjøre mer enn
  nødvendig!
• Et lagerrom kan ha en annen rengjøring enn en
  barnehage.
• Støvmengden i barnehagestyrerens bokhyller kan
  være større enn på gulvet i småbarnas soverom.

19
Generelt om tjenestestandardisering Eksempel
kvalitetsklasse
20
TC/SC/WG

• Åpenhet
• Frivillighet
• Konsensus

eksperter
dugnadsarbeid
avstemning
mandaterte
14000 std
1850 norske
21
Hvordan delta/påvirke?
Delta i hele prosessen
Ekspert
Oppstart av nye prosjekter Dialog med ekspertene
Høring Avstemming
Nasjonal speilkomité
Oppstart av nye prosjekter Høringsstadiet
Høringsstadier
22
Norsk Standard

• Identifiseres ved
• Bokstaver
• Siffer
• NS - nasjonal
• NS-EN - europeisk
• NS-EN ISO - europeisk og internasjonal
• NS-ISO - internasjonal

23
Oppbygging av standard

• Forord
• Orientering
• Omfang
• Termer og definisjoner (forkortelser)
• Deler med spesifiserende krav m.m
• Termer og definisjoner får alltid stor fokus i
  standardiseringsarbeid. Ens forståelse viktig i
  avtalesammenhenger.

24
Standardisert terminologi

• Standardisert terminologi
• eliminerer tvetydigheter ved anbud og i avtaler
• fremmer internasjonal handel
• legger til rette for benchmarking/sammenlikning
• letter informasjonen, f.eks. til forbrukere
• forenkler opplæring av arbeidstakere
• bereder grunnen for dataprogrammer som kan brukes
  av flere brukerorganisasjoner.

ABCDEFG........
25
Drammen Eiendom KF ønsker tilbud på
side-entreprise med basis i NS 8406. Det skal
parallelt med vindusutskifting foretas
betong- rehabilitering av fasadene og
entreprenøren som velges for disse arbeidene vil
bli tillagt rollen som.
26

• Forskrift om offentlige anskaffelser
• 3-11. Bruk av kontraktsstandarder og spesielle
  kontraktsvilkår
• Der det finnes fremforhandlede og balanserte
  kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel
  brukes ved inngåelse av kontrakter.

27

• Forskrift om offentlige anskaffelser
• 4-3 a) Standard teknisk spesifikasjon
  godkjent av et anerkjent nasjonalt, europeisk
  eller internasjonalt standardiseringsorgan for
  gjentatt eller stadig bruk, men som det normalt
  ikke er obligatorisk å anvende og som er
  offentlig tilgjengelig.

28

• Forskrift om offentlige anskaffelser
• 17-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske
  spesifikasjoner
• (4)skal de tekniske spesifikasjonene utformes
  enten med henvisning til tekniske spesifikasjoner
  som definert i 4-3 (standarder og
  spesifikasjoner), til nasjonale standarder for
  gjennomføring av europeiske standarder,
  osv.f.eks. tekniske godkjenninger (ETA)..

29

• Forskrift om offentlige anskaffelser
• 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av
  kvalitetssikringsstandarder
• (1) Oppdragsgiver kan kreve fremlagt attester
  utstedt av uavhengige organer som bekrefter at
  leverandøren oppfyller visse kvalitetssikringsstan
  darder.

30

• Forskrift om offentlige anskaffelser
• 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av
  kvalitetssikringsstandarder
• (2) Dersom oppdragsgiver krever slike attester
  fremlagt, skal det vises til kvalitetssikringssyst
  emer som bygger på de europeiske standardene på
  området og er sertifisert av organer som
  oppfyller de europeiske standarder for
  sertifisering. Oppdragsgiver skal godta
  likeverdige attester fra organer etablert i andre
  EØS-stater. Oppdragsgiver skal også godta annen
  dokumentasjon på likeverdige kvalitetssikringstilt
  ak som forelegges av leverandørene.

31
CE-merke

• Dokumentasjon av grunnleggende krav
• Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til
  produktstandarder eller europeiske tekniske
  godkjenninger (ETA). Produkter som er testet og
  dokumentert kan påføres et CE-merke.

32
Hvordan styrer vi?
33
Standarder for styringssystemer PUKK som
felles metode

• Planlegg
• Utfør
• Kontroller (Studer)
• Korriger (Iverksett)

34
Standarder for styringssystemer

• Brukes
• innen industri, tjenesteytende næring og
  offentlig sektor
• uavhengig av virksomhetens plassering i
  verdikjeden
• uavhengig av virksomhetens aktiviteter
• av små og store virksomheter
• for å styre aktiviteter og prosesser for å nå
  egne mål eller forventninger
• for å tilfredsstille kundenes krav
• for å oppfylle krav i lover og forskrifter

35
Standarder for styringssystemer for

• kvalitet (ISO 9000)
• miljø (ISO 14000)
• mattrygghet (ISO 22000)
• IT-sikkerhet (ISO 17999)
• samfunnssikkerhet (ISO 39000)
• arbeidsmiljø (BS-OHSAS 18000)
• energiledelse
• samfunnsansvar (ISO 26000)
• risiko (NS 5814, ISO 31000)
• samsvarsvurdering (ISO 17000)

36
Risiko

• Definisjon i NS 58142008
• Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for
  og konsekvensen av en uønsket hendelse

37
Dokumenthieraki
AML
Forskrifter om arbeidsmiljø Eks IK-HMS
Standarder om arbeidsmiljø Eks SN-BS OHAS
18001 Standarder om maskinsikkerhet
38
Fagstandarder for arbeidsmiljø

• Arbeidsutstyr - løft, kran, hengende last,
  sikring.
• Arbeid i høyden - arbeid i tau, stillas, stiger.
• Organisering av arbeidet - planlegging,
• risikovurdering, bedriftshelsetjeneste.
• Ergonomi - avstander, tidspress.
• Kjemikalier innånding, etsing.
• Akustikk, støy og vibrasjoner
• Personlig verneutstyr (PVU) åndedrettsvern,
• vernesko, hjelmer, vernebriller, vernetøy.

39
Avfall - standardisering

• Standarder om avfall
• NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om
• innsamling og transport av husholdningsavfall
• NS 9431 Klassifisering av avfall
• NS 3420 Del C Forberedende ytelser (herunder
  riving)
• Standarder om avfallsutstyr
• Standarder om måling av utslipp av
• farlige stoffer fra avfallsforbrenning, slam
  og deponier
• Standarder om krav til gjenvunnet materiale
• (gummi, tilslag, pelleter m.v.)

40
Juridiske standardkontrakter

• Eksempler på prinsipper
• Forhandlet frem av representanter for alle
  berørte parter - Sikrer balanserte kontrakter
• Uklarheter tolkes mot den som har skrevet
  anbudsteksten
• Spesielle bestemmelser før generelle
• Yngre bestemmelser før eldre

41
NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser
ominnsamling og transport av husholdningsavfall

• Tjensteavtaler innehar ofte 3 parter, bestiller,
  utfører og den som
• mottar tjenesten(kundene). Renovatøren skal ha
  primærkontakten
• med kundene.
• Standarden sier at internkontroll og
  kvalitetssikring iht.
• NS-EN ISO 90012000 skal
• sikre kvalitet og service
• renovatørenes arbeidsmiljø.
• Standarden har for øvrig bestemmelser om
  hindringer (værforhold),
• hva som gir rett til tillegg, akseptert
  forsinkelse, dagmulkt, betaling,
• sikkerhetsstillelse, forsikring, tvister.

42
NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser
ominnsamling og transport av husholdningsavfall

• En juridisk standard som gir bestemmelser om
  hvordan parter skal forholde seg til hverandre i
  et avtaleforhold.
• Eiendomsrett til avfallet har oppdragsgiver.
• Pålegger partene å samarbeide
• for raskest mulig å oppklare misforståelser
• om å få til økt gjenvinning av materialer fra
  avfallet i tråd med kommunens avfallsplan
• om ajourhold av abonnementsregister, ruteplan,
  andre endringerog varsling av abonnenter
• om å finne rett utstyr

43
NS 9431 OPPBYGGING AV AVFALLSKODE
Material og produkt 1100 Organisk materiale
1111 Våtorganisk 1121 Fett, oljer 1122
Fiskeavfall 1200 Papir, papp, kartong 1300
Glass, 1400 Metaller, 1500 EE-produkter 1600
Uorganisk materiale 1700 Plast 1800 Gummi
1900 Tekstiler, møbler, lær 6000 Medisinsk
avfall 7000 Spesialavfall
Avfallskode
Opprinnelse - Kommuner
Opprinnelse - Næring
Håndtering
Material og produkt
44
Rivingsavfall - NS 3420 Del C
Omfatter - Miljøsanering til grunn for
ethvert rivearbeid skal det ligge en
miljøsanering - demontering alt som skal
brukes om igjen eller som skal gjenvinnes
- riving
NS 3451 Bygningsdeler
45
EU-direktiver om avfall

• Avfallshåndteringen i EU styres av direktiver
• blant annet om
• Generelt direktiv om forurensning (IPPC -
• Integrated Pollution Prevention and
  Control)
• Rammebetingelser for avfallshåndtering
• Maskiner og maskinsikkerhet
• Emballasje
• Utslipp til luft fra store forbrenningsanlegg
• Deponier
• Elektrisk og elektronisk avfall
• Kjøretøy
• ..med flere

46
Eksempler på standarder som utfyller og supplerer
avfallsdirektivene
Det er utviklet standarder på områder
som CEN/TC 183 Avfallshåndtering som har
utvikletstandarder for renovasjonskjøretøy,
avfallsbeholdere, måling av avfallsmengder,
herunder HMS-krav. CEN/TC 261 Emballasje 6
standarder som omhandler krav til produksjon og
sammensetning av emballasje, ombruk,
materialgjenvinning, energigjenvinning og
kompostering. CEN/TC 264 Luftkvalitet en
rekke standarder som beskriver metoder for
analyse av utslipp til luft brukes bl.a. for
måling av utslipp fra avfalls forbrenningsanlegg.

47
Eksempler på standarder som utfyller og supplerer
avfallsdirektivene
CEN/TC 292 Karakterisering av avfall - en rekke
standarder som beskriver metoder for analyse av
forurensende stoffer i avfallet. CEN/TC 296
Tanker for transport av farlig gods CEN/TC 308
Karakterisering av slam CEN/TC 335 og CEN/TC 343
som omhandler krav til biobrensel og pellets
laget bl.a. av avfall CEN/TC 366 Resirkulering
av bildekk

48
CSR!!
Finnes det universelle verdier å bygge samfunn
på?
49
CSR Corporate Social Responsibility Næringslive
t må ta ansvar selv uansett hvordan markedene
eller stater virker!
Vi må lage normer for selskapers selvregulering
integrert i daglig drift. Næringslivet må
overvåke seg selv og sikre at det følger lover,
etiske standarder, og internasjonale normer
for god atferd.
50
ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar

• Samfunnsansvar ansvar som en organisasjon
• har for innvirkningen av dens beslutninger og
• aktiviteter på samfunn og miljø og som utøves
• ved å utvise åpen og etisk adferd som
• Bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse
  og velferd i samfunnet.
• Tar hensyn til forventningene fra interessenter.
• Er i samsvar med gjeldende lov og forenlig med
  internasjonale atferdsnormer.

51
ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar

• Prinsipper for samfunnsansvar - en organisasjon
  bør
• stå til ansvar for sin innvirkning på samfunnet,
  økonomien og miljøet
• være åpen for innsyn i sine beslutninger og
  aktiviteter som har innvirkning på samfunnet og
  miljøet
• oppføre seg etisk
• respektere, overveie og ta hensyn til sine
  interessenters engasjementer
• akseptere at respekt for rettssamfunnet er et
  ufravikelig krav
• overholde internasjonale atferdsnormer og
  samtidig fastholde prinsippet om å respektere
  rettssamfunnet
• overholde menneskerettighetene og anerkjenne både
  deres betydning og allmenngyldighet

52
ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar

• Kartlegge organisasjonens påvirkning og
• interessenter i forhold til
• Menneskerettigheter
• Arbeidsforhold
• Miljø
• Hederlig virksomhet
• Forbrukersaker
• Lokalsamfunnsengasjement og utvikling

53
Norsk deltakelse The Norwegian Mirror Committee
for ISO 26000 (short list) Arbeidstilsynet
Barne- og likestillingsdepartementet, BLD
Bedriftsøkonomisk institutt, BI Finansnæringens
hovedorganisasjon, FNH Forbrukerombudet
Forbrukerrådet Fringilla AS Handels- og
serviceorganisasjonenes hovedorganisasjon, HSH
Hydro Høgskolen i Hedmark Initiativ for etisk
handel Iris Research KPMG KS bedrift
NORAD Næringslivets hovedorganisasjon, NHO
Peterson AS Roll-Royce Marine Universitetet i
Stavanger, UiS Statens Institutt for
forbruksforskning, SIFO StatoilHydro
Storebrand Telenor ASA Utenriksdepartementet,
UD UNIL Det Norske Veritas some personal
members (consultants)
Norsk deltakelse

• Delegates Norway (may vary)
• Government Jacob Boman-Larsen, BLD
• NGOs Victoria Thoresen, HiH
• Business Einar Flydal, Telenor GBDR,
• (chair)
• Consultants, research, standards institutes
• Eli Bleie-Munkelien, DnV,
• Elisabet Bøe, consultant,
• Anne Kristoffersen, Standard Norge