Hypermedia

1
Hypermedia

• HiO
• FAØ 17.9.05

2
Plan for dagen

• Uformell tilnærming hva er hypermedia
• Teoretisk grunnlag/forelesning
• Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave

3
Uformell tilnærming (i)

• Hva er hypermedia? Finn en definisjon
• Eksempler på hypermedia
• Teknisk tilnærming
• Hva er det?
• Akademisk tilnærming
• Hva gjør det med læring?
• Hva må læring gjøre med det?
• Hva skjer i skolen?

4
Uformell tilnærming (ii)

• Offentlig tilnærming
• Informasjon
• Tjenester
• Næringslivet
• Handel
• Nye tjenester
• Samfunnmessig tilnærming
• Hva gjør hypermediene med oss?

5
Uformell tilnærming (iii)

• Konvergens
• Hva er det?
• Hva fører det til?

6
Opplegget videre

• Om å forstå noen konsekvenser av hypertekst
• Bakgrunn, historikk, personligheter bak
  hypertekst
• Om hypertekst
• Om Lars Qvortrups Det hyperkomplekse samfunn
• Oppgave

7
Pensumlitteratur

• Nettsamfunn (Braa, Liestøl et al)
• Artikler
• Gonzales et al
• Abbot
• Osnes

8
Grunnlaget

• Vannevar Bush
• http//www.ibiblio.org/pioneers/bush.html
• As we may think The Atlantic, Juni 1945
• Ted Nelson
• Oppfant begrepet hypertekst (1965)
• http//www.ibiblio.org/pioneers/nelson.html

9
Vannevar Bushs grunnlagsartikkel As We May
Think, juni 1945

• Krigen var slutt han hadde 6000 forskere i sin
  tjeneste
• Forskerne hadde vært opptatt med å utvikle
  krigsmateriell
• Hva nå?
• Hvilke felles mål skulle vi nå kjempe for å nå?
• Noen hovedpoenger

10
As We May Think (i)

• Hva har vitenskapen (science) oppnådd?
• Økt kontroll av omgivelsene
• Forbedring av klær, ly (shelter), økt sikkerhet,
  mer enn ren eksistens
• Økt kunnskap om egne biologiske prosesser bedre
  helse, økt livslengde, forventning om bedre
  psykisk helse

• Økt kunnskap hvordan håndtere den økte
  kunnskapen?
• Eksempel Mendels arvelover misset en generasjon
  før de ble kjent
• Våre normale måter å håndtere kunnskap på er
  totally inadequate for their purpose

11
As We May Think (ii)

• Bedre maskiner nå har vi nye muligheter (som
  Babbage, Leibnitz og andre ikke hadde)
• complexity and unreliability were synonymous

• Krigen og krigsproduksjonen har gitt nye
  muligheter
• an age of cheap complex devices of great
  reliability

12
As We May Think (iii)

• Om nye muligheter med foto
• Om hvordan Encyclopedia Britannica nå kan lagres
  i en fyrstikkeske for en cent pr stk!
• Om nye maskiner for beregninger
• Om organisering av informasjon Memex

• Memex beskriver hypertekst uten å bruke
  begrepet
• Forholdet mellom registre og lagring flere steder
• Om assosiative hukommelser om å kjede
  informasjoner sammen i trails

13
Ted Nelson
Theodor Holm Nelson, born 1937, obtained his BA
in philosophy from Swarthmore College. In 1960,
he was a masters student in sociology at Harvard.
Shortly after enroling in a computer course for
the humanities, he was struck by a vision of what
could be. For his term project, he attempted to
devise a text-handling system which would allow
writers to revise, compare, and undo their work
easily. Considering that he was writing in
Assembler language on a mainframe, in the days
before "word processing" had been invented, it
was not surprising that his attempt fell short of
completion. Five years later, he gave his first
paper at the annual conference of the Association
of Computing Machinery (ACM). It was around this
time that he coined the term "hypertext." Since
that date, Nelson has been pursuing his dream, a
software framework he named Xanadu, after
Coleridge's "Kubla Khan" (he came up with the
name while working for a publisher). This he
describes at length in Literary Machines, calling
it a "magic place of literary memory" (1/30).
14
Hypertext and Xanadu (i)
The Xanadu software is as mythic as the place
after which it was named. In Dream Machines,
published in 1974, Nelson announced that it would
be ready for release by 1976. In the 1987 edition
of Literary Machines, the due date was 1988. The
development of Xanadu was given a large boost in
early 1988 when Autodesk (the company which made
their fortune from AutoCAD) bought the Xanadu
Operating Company. Code for a prototype of part
of the system was made public later that year. In
an article published in Byte in January 1988,
Nelson expected to be fully completed by 1991.
Then, nothing. Autodesk has since relinquished
interest in Xanadu. Nelson's conception of
hypertext is a rich one. Dream Machines describes
hypergrams (branching pictures), hypermaps (with
transparent overlays), and branching movies, such
as the film at the Czechoslovakian Pavilion at
Expo '67. The modular layout of this book
attempts to impart the interconnectedness of
knowledge which hypertext can convey. Its large
format, hand-drawn illustrations, and irreverent
tone were inspired by Stewart Brand's Whole Earth
Review. Flip the book over, and you'll find a
second polemic--Computer Lib. The book sold a
total of 50,000 copies.
15
Hypertext and Xanadu (ii)
In Dream Machines, Nelson provides three
categories of hypertext. The first, basic or
chunk hypertext, supports what we have been
calling reference and note links. The second,
stretchtext, is a full implementation of
expansion links. The third, collateral, stems
from his work in 1971 with the Parallel Textface,
which provides a view of two documents on one
screen, with full support for versioning. Nelson
also distinguishes between "fresh" or original
hyperbooks on one topic, "anthological"
hyperbooks linking different works, and "grand"
systems These consist of "everything" written
about the subject, or vaguely relevant to it,
tied together by editors (and NOT by
"programmers," dammit), in which you may read in
all the directions you wish to pursue. There can
be alternate pathways for people who think
different ways. (Dream Machines 45) Se også
http//www.xanadu.com.au/general/ http//www.xanad
u.com/ og http//www.xanadu.com/HISTORY
16
Douglas Engelbart
Må også ta med Douglas Engelbarth Mannen som har
funnet opp det meste innen moderne IT

• the mouse
• 2-dimensional display editing
• in-file object addressing, linking
• hypermedia
• outline processing
• flexible view control
• multiple windows
• cross-file editing
• integrated hypermedia
• email hypermedia publishing
• document version control
• shared-screen teleconferencing

• computer-aided meetings
• formatting directives
• context-sensitive help
• distributed client-server architecture
• uniform command syntax
• universal "user interface" front-end module
  multi-tool integration
• grammar-driven command language interpreter
• protocols for virtual terminals
• remote procedure call protocols
• compileable "Command Meta Language"

http//www.thocp.net/biographies/engelbart_douglas
.html
17
Om hypertekst

• Se Hypertext in Context, McKnight, Dillon,
  Richardson Cambridge Series on Electronic
  Publishing
• http//telecaster.lut.ac.uk/HiC/Contents.html
• http//telecaster.lut.ac.uk/HiC/chapter1.html
• Eller Hypertext A Psychological Perspective
• http//telecaster.lut.ac.uk/HiC/Contents.html
• "Intertwingularity is not generally acknowledged
  people keep pretending they can make things
  hierarchical, categorizable and sequential when
  they cant. Everything is deeply intertwingled."
• Ted Nelson Dream Machines
• "As the art of reading (after a certain stage in
  ones education) is the art of skipping, so the
  art of being wise is the art of knowing what to
  overlook."
• William James The Principles of Psychology
• "A man ought to read just as inclination leads
  him for what he reads as a task will do him
  little good."
• Boswells Life of Johnson

18
Hypertekstualitet (i)(fra tekst.no
Schwebs-Otnes)

• Hypertekstbaserte sjangrer
• Nettportaler
• Nettaviser
• CD-rom-produkter
• Nøkkelbegreper
• Link - relasjon
• Node
• Peker hot spot words that yield -
  referansested
• Anker
• Konvensjonell tekst
• Tekst organisert i en på forhånd fastsatt
  rekkefølge
• Lineært ordnet, sekvensielt, kjedet

19
Hypertekstualitet (ii)

• Ofte flere forbindelser til en node en node kan
  nås ad flere veier
• Leseren kan bevege seg ad forskjellige veier
  ikke-sekvensielt, multisekvensielt
• Leseren har flere lesemuligheter
• Sendertekst mottakertekst
• Senderteksten et meningspotensial et sett av
  mulige lesninger
• Mottakerteksten realisert mening resultat av
  faktisk leseforløp
• Det som gjør mottakerteksten til hypertekst, er
  valg, ikke fravær av linearitet
• Skille mellom tekstens struktur og lesningen av
  den

20
Hypertekstualitet (iii)

• Hypermedium en multimedievariant av hypertekst
  eller synonyme begreper
• Tjenlig å skille mellom tekst og medium medium
  teknologi som formidler tekst
• Node
• Skrift, bilde, film, lyd
• Et avgrenset hele en helthetlig sekvens
• Samme krav til en node som til en tekst
  tematisk, språklig koherens meningsfylt og
  sammenhengende hele
• Kort opplysning
• Lengre resonnement
• Fortelling, verk
• Dokument nettside
• En node kan være flere skjermsider

21
Struktureringsparadigmer (i)

• Når betydningsinnhold skal formidles må det
  struktureres
• Linearitet
• Sekvensiell oppstilling
• Synliggjøre kausalitet og temporalitet
  (årsaksforløp/kronologi)
• Viktigste fremstillingsform skrift
• Viktigste medium boken (skuespill, film,
  musikkstykker)
• Spatialitet - romlighet
• Påpekning av det ikke-lineære
• Bilder, figurer, illustrasjoner
• Leseren velger rekkefølge
• Spatialitet fremhever relasjoner, romdimensjonen,
  topologien (stedslære)

22
Struktureringsparadigmer (ii)

• Verktøy for å synliggjøre det lineære
• Enkel tekstbehandling
• Presentasjonsprogramvare (Power Point)
• Verktøy for å synliggjøre det romlige
• Tekstbehandling med linker
• Bilde- og multimedieverktøy
• Programvare for å fremstille hypertekst
• Storyspace, hypercard, front page, netscape
  composer
• surfe gir følelse av stedsforflytning, ikke
  tidsforflytning

23
Struktureringsparadigmer (iii)

• Tre og stjerne
• Hypotaktiske/
• Underordnede
• Vev
• Parataktisk
• Sideordnet
• Tre
• Hierarkisk
• Rotkatalog, grener, underkataloger
• Stjerne
• Spesialtilfelle av tre
• Vev
• Flat struktur
• Intet sentrum, intet hierarki
• Alle noder på samme nivå
• Stjerne vevedderkoppnett
• Internett speiler den postmoderne, fragmenterte
  bevissthet i stadig endring intet begynner og
  intet slutter, alt bare fortsetter å utvide seg

24
Informasjonsdesign

• Enhver tekst større enn en umiddelbart kan se
  skaper utfordringer i å skaffe og beholde
  oversikt
• Med boktrykkerkunsten standardiserte
  tekstgjenfinningssystemer og navigasjonsdesign
• Innholdsfortegnelsen
• Fotnoter
• Referanser
• Sakregister
• Paginering

25
Å reise i hypertekst (i)

• Rullesjakt
• Navigasjonsproblemer
• Metaforer for å møte utfordringene
• Hoppe/forflytte seg
• Gå til ny side
• Reise som hovedmetafor
• Maritim terminologi (surfe, navigere)
• Problemer knyttet til å beskrive hva en kan vente
  seg ved ankomst
• Bildekart
• Navigasjonsmeny
• Tilbakeknapp
• Pekerkonvensjoner

26
Å reise i hypertekst (ii)

• Off-site/eksterne linker
• On-site/lokale linker
• Intralinker
• Kontekst den større tanke og meningssammenheng
• Kotekst de umiddelbare sprsåklige omgivelsene
• Intralinker bidrar til kotekst
• Eksterne linker bidrar til kontekst
• Bruk av rammer
• For orientering og navigering
• Rammer utfordrer enheten

27
Å reise i hypertekst (iii)

• Hypertekst i fiksjon (hypertekstsjanger)
• Litterært virkemiddel
• Når episk forløp blir hypertekst betyr
  fortellinger uten slutt slutt på fortellingen?
• Er prisen en fortelling som faller fra hverandre?
  
• Angripe narrativiteten
• Skillet mellom forfatter og leser brytes ned
• Hypertekst i sakprosa
• Tekstens effektivitet trues av
  navigasjonsproblemer
• Rasjonaliserende effekt
• Logiske sammenhenger kan gå tapt

28
Eksempler

• Project Gutenberg
• Litteratur gratis tilgjengelig for almenheten
• Literature Online
• Fulltekstdatabase, abonnementstjenester, britisk
  og amerikansk poesi fra 600-tallet til vår tid
  260 000 titler
• Goethes Werke
• The On-Line Books Page
• Litteraturnettet
• Dokumentasjonsprosjektet

29
Eksempler

• Bayeux-teppet fra 1070 med hypertekst (i)
• Enkeltscener/tablåer, tegneseriestripe
• Brutt kronologi, border med kommentarer til
  handlingen i hovedfeltet

30
Undervisning og læring med hypertekst

• Hva kan hypertekst bety for undervisning og
  læring?
• Får begrepet pensum ny betydning?
• Bredde og overflatekunnskap i forhold til
  dybdekunnskap
• Får det betydning for hvordan elevene skriver?
• Har forståelsen av hypertekst betydning i skolen?

31
Oppfølgingsoppgave

• Innlevering
• Frist 1 uke
• Innhold
• Hva er hypermedia (ca 1/3 s)
• 3-5 nettreferanser til hypermedia ( ca 1/3 s)
• Refleksjon om hypermedia (ca 1/3 s)(totalt maks
  2 s)
• Sendes fao_at_mod.dep.no med kopi
  tilfre-arn_at_online.no

32
Oppgaver til videre refleksjon

• Ta ut utskrift av As we may think. Les den.
• Tenk over noe av det du nå har lært/hørt om
  hypertekst. Hva er dine refleksjoner. (Fem
  punkter)
• Se nærmere på Qvortrup-poengene. Hva er din
  oppfatning av det hyperkomplekse samfunn?

33
Interessante referanser

• http//stud.hsh.no/lu/inf/piol1/materiell/Staupe/h
  ypermedia20for20kurset20h-2001.htm
  (Staupe-forelesning)

34
Tilleggsmateriale
35
Lars QvortrupDet hyperkomplekse samfunn

• Midt i en samfunnsforandring av uhyre omfang
• Hvordan forstå denne samfunnsforandringen?
• På den ene side overvurderes et nye på den
  annen side banaliseres og undervurderes det nye
• Hva består egentlig det nye samfunn den globale
  landsby, hvor alle er naboer med alle av?
• Nettverkssamfunnet? Eller Det hyperkomplekse
  samfunn
• Vi er en del av et verdenssamfunn som er
  integrert, hvor vi ikke kan skjelne mellom
  lokalområdet i forhold til resten

36
Qvortrup (i)

• Hva er det grunnleggende spørsmål i et slikt
  samfunn?
• Overkompleksitet kompleksitet som ikke kan
  avskaffes
• Vi kan ikke stenge oss ute fra verdenssamfunnet
• Kompleksiteten er blitt verdenssamfunnets
  omdreiningspunkt

37
Qvortrup (ii)

• Overgangen fra det tradisjonelle til det moderne
  samfunn, fra 1400-tallets renessanse som for
  alvor skjøt fart på 17-1800-tallet med
  industrisamfunnet
• Troen på Gud ble erstattet med troen på
  mennesket, troen på den menneskelige fornuft og
  troen på den menneskelige skjønnhet
• Den avgjørende kategori er ikke lenger troen på
  Gud som skaper men mennesket som skaper av en
  altomfattende artificiell kultur
• Et deosentrisk samfunn ble erstattet av et
  antroposentrisk samfunn
• Kunsten sluttet å tale på Guds vegne, nå på
  menneskets vegne

38
Qvortrup (iii)

• Blaise Pascal (1623-62) gikk til kamp mot
  perspektivet i maleriet perspektivet som
  menneskets blikk i motsetning til det
  guddommelige blikk
• Kritikk mot det menneskeskapte (eks. Kierkegaard)
• Kampen mot demokratiet som satte mennesket i
  sentrum og satte Gud til side

39
Qvortrup (iv)

• Om å hylde den menneskelige rasjonalitet,
  fremskrittet, seieren over irrasjonalisme og
  overtro mot styrkelsen av den samme
  menneskelige skjønnhet
• Mennesket som den grunnleggende målestokk for den
  rene vitenskapelige erkjennelse
• Mennesket satte standarden
• Marx Religion som opium for folket
• Laplace på spørsmål fra Napoleon om hvor Gud
  var i hans system Jeg har ikke bruk for denne
  hypotese

40
Qvortrup (v)

• Slik det guddommelige, som det høyeste prinsipp,
  ble angrepet ved overgangen til
  industrisamfunnet, angripes de moderne guder
  den menneskelige skjønnhet og rasjonalitet ved
  overgangen til informajsonssamfunnet eller det
  hyperkomplekse samfunn
• Økt innsikt i rasjonalitetens begrensning
• Mennesket tilhører samfunnets omverden, det er
  ikke dets sentrum
• Samfunnets byggesten er ikke mennesker, og et
  sosialt system kan ikke forklares som summen av
  alle kommunikasjoner
• Ikke lenger ett universelt prinsipp som verden
  kan betraktes ut fra
• Vi får et verdenssamfunn hvor en målestokk, ett
  prinsipp ikke er tilstrekkelig
• Eks antropologene som gikk ut fra et europeisk
  prinsipp oss og de andre
• Grunnlaget veksten i kommunikasjoner
  kompleksiteten
• Virilio Ida har vi iverksatt guddommelighetens
  tre attributter allestedsnærværelse,
  øyeblikkelighet, umiddelbarhet
• Om uhell som kan skje overalt, samtidig
• Motsetning Negroponte, Gates, Dertouzos som
  hylder det globale, digitaliserte samfunn fordi
  det muliggjør kompleksitetens grenseløse vekst
  Gates frictionless capitalism gjennom bredbånd
• Kampen står i dag mellom kompleksitetsoptimister
  og kompleksitetspessimister

41
Qvortrup (vi)

• Kompleksitet som analytisk grunnkategori
• Den antroposentriske reduksjon er ikke
  tilstrekkelig
• Polysentrisme
• Herbert Simon Bounded rationalilty
  rasjonalitetens begrensning
• Industrisamfunnet arbeidsverdibegrepet som
  grunnenhet i industrisamfunnet mennesket som
  subjekt, i kampen mot den naturlige og sosiale
  omverden
• Om fast og løst koblede elementer systemet og
  systemets omverden
• Kommunikasjon er ikke transport av mening, heller
  ikke (som Habermas handling hvor det ene
  subjekt gjør noe i forhold til det andre
  subjektet)
• Ikke lenger mulig å beskrive verden utenfra
  verken deosentrisk eller antroposentrisk

42
Qvortrup (vii)

• Politiske konsekvenser
• Utrygghet som konsekvens av stadige forandringer
• Grenser for forandringsdyktighet
• Slitasje
• Temporeduserende strategier
• Ikke lenger høyre venstreakse, men en akse
  intellektuelle/teknokrater med fremskritt og
  hastighetsøkning, mot folkelige krefter med
  ansvarlighet, selvforglemmelse og det gode liv
• Ondets rot det moderne samfunns frigjørelse fra
  fellesskapets og religionens nødvendighet
• Teknologiske konsekvenser
• IKT som svar på kompleksiteten (Daniel Bell)
• Den digitale revolusjon som svar på voksende
  kompleksitet
• Moderne organisasjoner
• Herbert Simon Bounded rationality
  organisasjonsteorien inn i det hyperkomplekse
• Desentralisering, fleksibilitet som svar, isteden
  for regelstyring, sentralstyring og byråkrati
• I tillegg til økonomisk regnskap etisk regnskap,
  grønt regnskap, desentraliserte
  beslutningsstrukturer, lærende organisasjoner
  felles læring som forutsetning for å klare seg
• Nye former for kompleksitetsdugelighet
• Oppgavene er å håndtere kompleksitet
• Ny dannelse
• På tvers av koder og frames
• Refleksjon og egne iakttakelser

43
Fra Tekst.no
Om arbeidet med å etablere forståelse og finne
begreper i en ny verden. IT-verdenen sett fra
norsklærerens side

• Perspektiver
• Fra epos til epost
• Det digital-litterære
• Tekstmønstre
• Hypertekstualitet
• Interaktivitet
• Multimedialitet
• Sjangre
• Skjermtekst-sjangrer
• Informasjonssjangrer
• Nettsteder
• Fiksjonstekster
• Nettkommunikasjon
• Didaktikk
• Skjermtekster i skolen

44
Perspektiver

• Datamaskinene har gått over fra å være
  kontormaskiner til å bli kulturmaskiner
• Fra det analoge til det digitale
• Mediekonvergensen
• En samlet kunnskaps- og medieindustri
• Digitale tekster skjermtekster
• Nye begreper og termer
• Internett som motorvei eller verdensvev
• Teknofober og teknofiler
• Nye brukergrupper sosiale skiller?
• The information superhighway Al Gore 1992
• Nomadelivet
• Nettjegeren
• Om ny tilgang til medier
• Om muligheten til å publisere utenom forlagene
• Behovet for mediekompetanse
• The Future of Hypertext Jakob Nielsen

45
Interaktivitet

• Mottakerens tilbakemeldingsmulighet eller
  styringsmulighet i forhold til avsender
• Interaktiv TV
• Video on demand
• Innringing etc
• Følelsen av reell samhandling
• eLæring
• Eliza-eksemplet

46
Multimedialitet

• Nytt begrep fantes ikke i Bokmålsordboken fra
  1993
• Knyttet til digitale medier
• CD-rom, DVD, bredbånd
• Kombinert bruk av flere media samtidig
  fjernsyn, musikk, film, trykt materiale,
  internett, telefoni
• Kravene til overføringshastigheter
• Om konvergens

47
Sjangrer m.m.

• Hovedsjangre
• Sakprosa, fiksjon
• Digitale sjangrer
• Nettstedet/nettportaler
• Generelle horisontale brede målgrupper
  (startsiden.no, kvasir.sol.no, online.no,
  msn.com, dinside.no, sol.no)
• Spesielle vertikale veivisere innenfor
  avgrensede felt (norge.no, odin.no,
  skoleporten.no, utdanning.no)
• Aktualitetssider
• Nettaviser
• Leksika, ordbøker
• Om å forstå nye mediers muligheter, jf
  ITU-konferansen 2003, Deep Constructivism
• Om innhold og forretningsmodeller
• Om nettkritikk speaking digital
• Om Weblogs - blogs