LP-prosjektet - resultater

1
Presentasjon av LP-modellen
Levanger 20 og 21 april 2006
2
En forskningsbasert modell

• LP modellen bygger på forskning om
• hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i
  skolen
• elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen
• hva som kjennetegner gode skoler
• den gode klasselederen
• lærings- og klassemiljø

3
Forklaringsbidrag til uro og problematferd i
skolen?

• Relasjoner mellom voksne og barn/unge
• Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge
• Regler og håndhevelse av regler
• Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial
  atferd
• Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne
• Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse
  Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til
  barn og unge
• Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse
• Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt
  differensiering av undervisning
• Grad av variasjon i undervisningen
• Samarbeid med foreldre

4
Kjennetegn ved gode skoler

• Utviklingsorienterte ledere og lærere
• Godt samarbeid lærere ledelse og lærere i
  mellom/lærende organisasjon
• Felles policy og forventninger til elevene
• Læreplan som er tilpasset elevenes nåværende og
  framtidige behov/ gir opplæringen mening for
  elevene
• Høye faglige og sosiale forventninger til elevene
• Effektiv bruk av belønning
• Positivt og støttende miljø blant elever og
  lærere
• Medbestemmelse fra elever
• Positivt samarbeid med foreldre med reell
  medbestemmelse
• Anvender ny forskning og kunnskap i praksisfeltet
• Skole som er opptatt av å forske på egen praksis
• Søker veiledning og støtte hos adekvate
  kompetanseinstitusjoner

5
I effektive klasserom

• Er det en felles forståelse av hva som er god
  atferd
• Er det systematisk innlæring av god skoleatferd
• Er det systematisk forsterkning av atferd som
  maksimerer læringsutbyttet for elevene
• Er det regler for god atferd i klassen som viser
  klare forventninger til elevene
• Er det en kultur som er preget av empati,
  tilhørighet og sosial ansvarlighet
• Er det felles forståelse på skolen av betydningen
  av å bygge gode relasjoner mellom elever og
  lærere og mellom elevene

6
Erfaringer

• Oppskrifter - fungere ikke like godt
• Lærere hadde en tendens til å gå direkte fra
  utfordring/problem til tiltak
• Lærere hadde en tendens til å fortsette med samme
  type tiltak selv om det ikke virket
• Liten tid i skolen til analyse og refleksjon
• Det var få skoler som arbeidet systematisk med
  endring av elevers atferd, relasjoner og
  klasseledelse

7
Systemteori som teoretisk forankring

• Systemteori er et samlebegrep på flere teorier
  som vektlegger det enkelte individ og at det
  enkelte individ er i interaksjon med ulike
  sosiale systemer.
• Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører
  deltar i et system der den enkelte påvirker
  helheten og selv blir påvirket av denne helheten.
• Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i,
  kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner
  sted enten vi ønsker det eller ikke.
• Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre
  og den struktur som gjør at ulike fellesskap
  framstår som forskjellige sosiale systemer.

8
Skolen og klassen som sosiale systemer

• Sosiale systemer har funksjoner som regulerer
  atferd eller handlinger hos enkeltindivider
• Sosiale systemer er i stor grad aktive og har
  selvregulerende funksjoner
• Sosial systemer består av aktører med ulike
  roller og relasjoner som til sammen utgjør en
  helhet
• Sosiale systemer reguleres blant annet av normer
  og ledelse

9
Grunnleggende holdninger

• Klassen som sosialt system er grunnleggende for
  barns læreprosesser og atferd, og et vesentlig
  element i opplæringen
• Problematferd i opplæringssituasjoner er et
  produkt av en sammensatt interaksjon mellom
  eleven, skolen, familien og miljøet i vid
  forstand
• Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et
  fundamentalt grunnlag for et optimalt
  læringsmiljø

10
Idealer for god praksis

• Like muligheter og maksimal inkludering
• Ikke se meg som jeg er
• Respekt for alle
• Positiv tilnærming til problematferd
• Samarbeid mellom lærere, med elever og foreldre
• Organisasjonsmessig entydighet
• Utviklingsorienterte skoler
• Hensiktsmessige (og effektive) hjelpeinstanser

11
Organisering
12
Forutsetninger for deltagelse

• Skolens ledelse og alle lærerne skal delta i
  arbeidet med lp-modellen
• Alle deltagerne skal sette seg inn i lp-modellen
  og dens faglige grunnlag
• Skolen, PP-tjenesten og kommunen forplikter seg
  til å arbeide med lp-modellen i minimum to år
• Arbeidet i skolene skal organiseres slik det er
  beskrevet i prinsippene for lp-modellen

13
Analysemodellen

• Formulering av problemstilling
• Innhenting av informasjon
• Analyse av opprettholdende faktorer
• Utvikling av strategier og tiltak
• Gjennomføring av valgte tiltak
• Evaluering

14
Ulike perspektiver på elevenes handlinger og
læring i skolen
Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner
System Eleven i samspill med de ulike sosiale
systemene. Omfatter alle de tre perspektivene.
Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjem
meforhold, særlige skader og vansker
Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatni
ng og mestringsstrategier
15
Intensjonale handlinger

• Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger
  og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å
  realisere med handlingen

Handling
Mål, ønske, verdi
Virkelighetsoppfatning
16
Systemanalyse
17
Bruk av LP-modellen

• En modell for pedagogisk analyse og
  tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
  kunnskap.
• Lærerne samarbeider om å bruke denne
  analysemodellen på egne utfordringer i
  skolehverdagen.
• Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og
  gjennomføre dette i praksis

18
Implementeringsmodell

• Opplæring Forpliktelse
• av ansatte og integritet
• Strategi/tiltak
  Læringsutbytte
• Utvikling av Tilpasning til
• skolens kultur lokal kontekst

19
LP-modellen har som mål å bidra til

• En kunnskapsbasert praksis i skolen som bygger på
  forskningsbasert kunnskap om hva som virker og
  ikke virker.
• Det betyr at
• Det er ikke fritt fram for synsing og
  privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha
  en faglig forankring.
• Dette reduserer risikoen for at det iverksettes
  opplæring som kan være til skade for barn og unge
  eller som kan innebære redusert læringsutbytte.
• Dette vil bidra til resultatorientering i
  opplæringen.

20
Evalueringsdesign

• Kartleggingsundersøkelse 1 høst 2002.
• Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse,
  foreldre og lærere i prosjektskoler og
  kontrollskoler
• Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004
• Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse,
  foreldre og lærere i prosjektskoler og
  kontrollskoler
• Intervju av lærere vinter 2004
• Registrering av tiltak iverksatt innenfor
  prosjektet i skoleåret 2003/2004

21
Resultater læringsmiljø og undervisning

• Elevene i prosjektskolene har fått en bedre
  relasjon til sine lærere (ES 0,38).
• Elever og lærere opplever at det er en bedre
  struktur på undervisningen (ES 0,31/0,35)
• Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt
  bedre og mer inkluderende (ES 0,38)
• Omfanget av mobbing er redusert (ES 0,41)
• Elevene opplever mindre bråk og uro i
  undervisningen (ES 0,28).

22
Resultater

• Skolemiljøet har utviklet seg i en positiv
  retning
• Samarbeidet mellom lærerne har blitt mer
  forpliktende i forhold til undervisningen og de
  støtter og hjelper hverandre bedre (ES 42)
• Lærerne har et sterkere fellesansvar for elevene
  og de involverer seg mer i elevenes situasjon i
  skolen (ES 0,38)
• Samarbeidet mellom hjem og skole har blitt bedre
  ved at
• Skolen informere foreldrene på en mer
  hensiktsmessig måte (ES0,43)
• Dialogen mellom hjem og skole har blitt noe bedre
  og foreldrene har fått noe mer innflytlese i
  skolen (ES 0,32)

23
Resultater elevenes sosiale kompetanse

• Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes
  sosiale kompetanse mer positivt innenfor
  områdene
• Tilpasning til skolens normer (ES 0,42)
• Selvkontroll (ES 0,35)
• Selvhevdelse (ES 0,77)
• Empati og rettferdighet (ES 0,86)

24
Resultater skolefaglige prestasjoner

• Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i
  sentrale skolefag
• Norsk (ES 0,26)
• Matematikk (ES 0,31)
• Engelsk (ES 0,41)
• Natur- og miljøfag (ES 0,55)

25
Ulike tiltak og strategier
Tiltaksområde Antall
Relasjoner (elev-elev/elev-lærer) 82
Klasseledelse, struktur, regler 90
Sosial kompetanse 39
Mestring/Bruk av ros og oppmuntr. 59
Samarbeid med foreldre 24
Organisering 36
Andre 39
Sum registrerte tiltak 2003/2004 370
26
Intervjuer i skolene

• Alle som er intervjuet er positive til fagdagene
  som er gjennomført for å styrke lærernes
  kompetanse.
• Flertallet av de intervjuede er overveiende
  positive til veiledningen.
• Flertallet av lærerne er godt fornøyd med
  arbeidet i lærergruppene. De har utviklet sin
  evne til refleksjon og analyse og mener de nå er
  bedre til å møte og forebygge problemer i skolen.
• Omlag 3/4 av lærerne opplever at prosjektet har
  påvirket miljøet mellom lærerne positivt. Det
  har vært viktig at alle lærerne i skolen har
  deltatt i et felles prosjekt

27
Konklusjoner

• Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte
  positive resultater relatert til utvikling av
  gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes
  atferd og læringsutbytte.
• De viktigste forutsetningene for disse
  resultatene er
• Utgangspunkt i læreres egne utfordringer
  situasjonsorientert
• Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen
  mellom eleven og læringsmiljøet i skolen.
• Systematisk bruk av analysemodellen
• Regelmessig samarbeid og drøftinger i
  lærergrupper over tid
• Veiledning i lærergruppene
• Forpliktelser knyttet til endring av praksis

28
Konklusjoner (forts)

• Gode læringsmiljøer ser ut til å påvirke elevenes
  faglige læring, sosial utvikling og trivsel i en
  positiv retning.
• For elevenes læring og situasjon i skolen er det
  avgjørende at lærerne har grunnleggende
  kompetanse knyttet til å ha struktur på
  undervisningen, lede klasser/grupper og ha gode
  relasjoner til elevene.
• Gode læringsmiljøer ser ut til å forebygge ulike
  problemer hos elevene. Dette kan redusere behovet
  for egne program relatert til mobbing, sosial
  kompetanse, læringsstiler, rusforebyggende arbeid
  o.l.

29
Konklusjoner empiri og teori

• En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng
  med elevenes læring og atferd
• Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen
  og endring i omgivelsene vil føre til endringer
  for elevene.
• Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de
  faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende.
  Det finnes ingen vidunderkur
• Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes
  læring og atferd om ikke læreren foretar noen
  endringer

30
www.lp-modellen.no