Pedagogisk bruk av ny teknologi

1
Pedagogisk bruk av ny teknologi

• noen tilbakeblikk
• IKT for lærere 17.11.09
• Geir Haugsbakk

2
Historiske lærdommer

• Setter dagens utfordringer i perspektiv
• Viser at ting tar tid
• Eksempel Helpdesk i middelalderen

3
Historiske lærdommer

• Bruk av ny teknologi undervisning er mye
  forskjellig avhengig av sammenhengen
• Oppfatningene har endret seg
• Lærerens pedagogiske vurderinger er avgjørende

4
Innhold

• Didaktikk og teknologi historisk
• Pedagogisk bruk av ny teknologi ulike faser
• Lærerens posisjon
• Behov for en alternativ tilnærming

5
Didaktikk og teknologi - en lang historie

• Undervisningsteknologi på 1950- og 60-tallet
• Bildemedier i skolen fra 1920- og 30-tallet
• Teknologi som del av hele skolehistorien
• Teknologi som system av praktisk kunnskap

6
Pedagogisk bruk av nye teknologi tre faser

• Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner
• PCer og interaktive løsninger
• Internett og Learning Management-systemer

7
Undervisningsteknologi

• Tekniske hjelpemidler og systemtenkning
• Stimulus-respons - drill
• Industrialisering av undervisning
• Politisk støtte
• Sterk kritikk fra pedagoger

8
Undervisningsteknologi

• B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet
• Begrepet teaching machines knyttes også til
  hans navn

9
PCer og interaktive løsninger

• Gjennombrudd fra 1980-tallet
• Eleven som aktiv i konstruksjonen av egen
  kunnskap
• Læringsperspektiver i sentrum
• Piaget og konstruktivisme som læringsteoretisk
  grunnlag

10
PCer og interaktive løsninger

• Seymour Papert en pioner
• Piaget-elev
• Barna skal styre teknologien
• Utviklet åpne læringsmiljøer

11
Internett og Learning Management-systemer

• Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum
• Fokus på læring som del av en sosial og kulturell
  sammenheng
• Samarbeidslæring
• LMS ved de fleste skoler
• Web 2.0 sosiale medier/verktøy

12
Internett og Learning Managemen-systemer

• Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky
• Betegnes ofte sosial-konstruktivisme

13
Koschmanns paradigmer

• CAI - Computer Assisted Instruction
• ITS - Intelligent Tutoring Systems
• Logo as latin
• CSCL - Computer Supported Collaborative Learning

14
Ludvigsens klasserom

• Det tradisjonelle klasserommet
• Det konstruktivistiske klasserommet
• Klasserommet som læringsfellesskap

15
Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap
Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster
Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres
Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser
Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Dybde og integrasjon av tema og begreper
Individuelt arbeid Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper
Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap
Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje
PC som ressurs drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet
16
Faser kritiske blikk

• Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer
• Teknologifokusert
• Læreren og undervisningsperspektivene blir stadig
  mer uklare

17
Interaktivitet

• The point of these new instructional forms is to
  make the learner active, rather than allow them
  to be a passive recipient of knowledge.
• (Laurillard 1987, p. 12).

18
LMS et eksempel
19
Fokus på læring

• Classfronter fokuserer på læring fremfor
• undervisning. Dette åpner i større grad for
• individuell læring på kursdeltakers
• premisser.

20
Analyserte dokumenter

• Mønsterplanen for grunnskolen M87 (KUD 1987)
• Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF
  1996) -
• Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006)
• Stortingsmelding nr. 39 (1983-84) Datateknologi
  i skolen (KUD 1984)
• Stortingsmelding nr. 24 (1993-94) Om
  informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994)
• Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD
  2004a)

21
Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy
22
Læremiddel en parallell utvikling
23
Hovedtrekk

• Fra undervisningshjelpemiddel til verktøy for
  læring.
• Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens
  repertoar, lærerstyring, nyanserte vurderinger av
  teknologien og på undervisningssystemets
  premisser.
• Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring.
  Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå.
• Læringsbegrepet forestillinger om et nytt
  samfunn.
• Teknologiperspektivene tradisjonelle
  forestillinger.
• Læringsverktøy som retorisk kobling.

24
Fra undervisning til læring
25
Læring - undervisning
26
Undervisning, læring, opplæring, utdanning I
27
Undervisning, læring, opplæring, utdanning II
28
Læreren mindre synlig
29
Fra aktiv til passiv

• Læreren som premissleverandør i S84
• Læreren som mottaker i S94 og H04

30
Fra leder til del av arbeidsfellesskap

• Læreren som leder og autoritet før L97
• Læreren som samarbeidspartner i L97
• Læreren lite synlig i LK06

31
Hovedtrekk

• Opplæring og utdanning fortrenger
  undervisning og læring som dominerende
  begreper.
• Gir mer distanserte perspektiver på forholdet
  lærer-elev.
• Opplæring tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold
  lærerens forhold til teknologien blir uklar.
• Utdanning ny teknologi innen utdanningssystemet
  del av overordnede, nasjonale planer for
  teknologisatsing.

32
Didaktiske vurderinger fra bredde til
marginalisering

• Skillet er markert fra 80- til 90-tallet.
• 80-tallet bred presentasjon av datateknologiens
  muligheter og begrensninger og et anliggende for
  lærerne.
• 90-tallet de didaktiske vurderingene
  nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon
  generaliseres, teknologiens allmenne relevans
  framheves, markerte skiller mellom gammelt og
  nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien
  som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.

33
Universelle begrepskategorier

• IKT er et læringsverktøy for å styrke
  utdanningens kvalitet, skape gode
  læringsstrategier og styrke læringsutbyttet
  (H04 15).
• ()eit innovativt og kvalitetsorientert
  utdanningssystem må setje digital kompetanse på
  dagsordenen (H04 13).

34
Konklusjoner

• Glimt av læringssamfunnet industrisamfunnets
  briller
• Innenfra- til utenfraperspektiver
• Behov for en alternativ tilnærming