Ingen lysbildetittel

1
Digital kompetanse hos elever og lærere
Ola Erstad ITU www.itu.no
2
Forsknings- og kompetanse- nettverk for IT
i utdanning (ITU)

• Del av KUFs Handlingsplan for IT i norsk
• utdanning.
• Første fase 1997-2000. Andre fase 2000-2003.
• Skape nettverk.
• Initiere forskning.
• Koordinere nasjonale, nordiske og
• internasjonale prosjekter om innovasjon, IKT
  og læring

3
ITU-prosjekter

• PILOT Prosjekt Innovasjon i Læring,
  Organisasjon
• og Teknologi
• PLUTO Program for LærerUtdanning, Teknologi
• og Omstilling
• SITES M2 Second Information Technology in
• Education Study
• Oslo Indre Øst
• Hovedprosjekter

4
Digital kompetanse?

• Trenger å diskutere pedagogisk bruk av IKT. Et
  skritt videre
• fra diskusjoner om tilgang.
• Hva vet vi om lærere og elevers forhold til IKT
• En rekke forestillinger om læreres håpløshet og
  de
• unges dyktighet i bruk av IKT
• Hva ligger egentlig i betegnelsen digital
  kompetanse?

5
Noe empiri

6
MMI undersøkelse

• 13 av elever i videregående mener lærerne og
  skolen er den viktigste
• kilden til å lære IT. Viktigst er venner
  (70). Jfr. Europeisk studie
• (Drotner 2001)
• 82 er helt eller delvis enige i at de kan mer
  om IT enn lærerne
• Et flertall av elevene mener lærernes mangel på
  IT- kunnskaper gjør at de
• mister autoritet
• Elevene mener IT-kunnskaper er svært viktig for
  dem.
• 7 av 10 mener bruk av IT gjør dem i stand til å
  forbedre karakterene
• Gutter har mer tiltro til egne IT-kunnskaper og
  betydningen av IKT på
• skolen
• Mange elever mener situasjonen skaper et
  digitalt klasseskille i forhold til
• hjem som har utstyr og foreldre som følger
  opp.

7
Utledninger

• Kan skape økt skille mellom lærere og elevers
• perspektiv på læring
• Skolen forsterker sin rolle som bare en av flere
• læringsarenaer for de unge
• Lærere mister autoritet knyttet til tradisjonell
• lærerrolle
• Hvilke nye kunnskapsskiller er det som skapes
  blant
• elever?
• Dette dreier seg om langt mer enn tekniske
  ferdigheter

8
PILOTKartlegging (vår 2001)(9.klasse Vk1)
Elever (n1993)
9
(No Transcript)
10
Tror du at flere datamaskiner på skolen ville
gjort opplæringen i fagene bedre? (i )
11

12
Presenterer - sammenlignet ønsket lærerrolle og
oppfattet lærerrolle
13
Kartlegging Lærere (n516)
14
(No Transcript)
15
Presenterer -fordeling av oppfattet
viktighetsgrad av ulike aspekter
16
(No Transcript)
17
Andre resultat PILOT

• Læreren skal ikke konkurrere med elevene på det
  ferdighetsmessige plan. Får lett en
  trygghetsterskel, men de er usikre på den
  pedagogiske bruken. Krever mer enn enkle kurs.
• Lærere vet ikke hva de skal bruke IKT til og det
  blir da lett en avansert regne- og skrivemaskin
• De skolene som lykkes godt med å håndtere
  kompetanseutfordringer er de skolene som har en
  trygg pedagogisk plattform å definere IKT bruken
  ut fra
• Flere studier viser stor avstand mellom elever
  og læreres virkelighetsforståelse av det som
  skjer i klasserommet.
• Viktigere er konsekvensene for vår forståelse av
  skole, kunnskap og læring.

18
Ulike inndelinger

• Bent Andresen Kvalifikasjoner
• Personlige kvalifikasjoner
• Allmenne kvalifikasjoner
• Faglige kvalifikasjoner
• K. Tyner Digital literacy
• Redskapskompetanse
• Forståelse (informasjon, medie, visuelt)
• Kommunikativ kompetanse

19
Prosjektarbeid i Historie Vk1

• Fire blandede grupper som lagde hvert sitt
  multimediaprodukt
• Læreren som ressurs
• Læreboka
• CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)
• Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren
• Fritt søk på web
• Tilgang til database ved UiO om fornminner
• Telefon og faks
• Videokonferanse med professor ved UiO
• Skolebibliotek

20
Prosjektarbeid i Historie Vk1

• Erfaringer
• Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden
• Fant mye relevant på de sidene læreren selv
  hadde funnet frem til
• Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen
  ble relatert til deres eget nærområde.
• Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren
  ble en samarbeidspartner for læreren
• Videokonferansen var mest spennende for både
  elever og lærer
• Kunnskapsproduksjonen knyttet til
  multimediaproduktet og presentasjon for de andre
  var viktig.
• Ingen markante forskjeller mellom jenter og
  gutter
• Helheten i læringsmiljøet var det viktigste

21
Lærerrollen og den digitale utfordring

22
Historisk - holdninger til IKT

• Instrumentalistisk perspektiv
• Ideologikritisk perspektiv
• Snevert teknologioptimistisk perspektiv
• Mulighetenes marked

23
Faktorer som hemmer endring
- At forandringer kommer inn i skolen (skolen
som motkultur, teknologiskepsis) - At
forandringer oppstår i skolen (motstridende mål,
forandring belønnes ikke, lærerens
kontrollfunksjon ) - At forandringer sprer seg
i skolen (dårlige kommunikasjonskanaler, et
hierarkisk system, profesjonskamp, ulik tilgang
til utstyr ) (Telhaug 1987)

24
Elevenes kulturelle kompetansegrunnlag

25
Nye medier med nye muligheter
Tendenser - Sammensmelting av medier.
Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres
for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. -
Internett. WWW. - Billigere, mindre
(håndholdte) og stadig bedre kvalitet. De unge
lever i en konvergerende mediekultur, de er ikke
en IT-generasjon. (Drotner 2001) Den
konvergerende mediebruk skaper en avstand til det
skolen representerer for elevene. Unge får en
masse erfaringer i sin fritid som aldri brukes i
skolesammenheng



26
Bruksmåter blant unge
- Jobbe med tekster på nye måter.
Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og
skrift. - Informasjonstilgang. Uendelige
muligheter? - Spill og simuleringer. -
Kommunikasjon. Nye relasjonsformer.
Identitetsdanningens nye rom. (Eks. KidLink)
Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve
i informasjonssamfunnet? Brukere og mottakere.
Kjønnsforskjeller og sosiale skiller.



27
Nye arenaer for deltakelse

• - Skolen som system er ikke tilpasset
  teknologiens muligheter.
• - Alternative læringsmiljø, der rammene skapes
  mer på de unges
• premisser.
• Skape handlingsrom for å bruke kompetanse og
  utvikle ny
• erkjennelse og kunnskap
• Eksempler
• - KidLink.(www.kidlink.org)
• - EduAction (//amt.fou.telenor.no/EduAction/video
  .html)
• - Antarktis-prosjekt (www.yourexpedition.com)
• - Dataspill. (Kharon4A www.futurama.no/Kharon4A)
  

28
Konklusjoner

• Mye fokus nå er på IKT-ferdigheter, utstyr og
  læremidler. Men
• lærere er mest usikre på den pedagogiske bruken
  av IKT!
• Men teknologiutviklingen åpner for mer
  grunnleggende
• problemstillinger, om vår forståelse av skole,
  utdanning, læring,
• innhold, ol. Nye handlingsrom for læring
• Vi har et for snevert kompetansebegrep i dag.
  Kulturell
• kompetanse der IKT er en vesentlig komponent.
• Aktualiserer maktbegrepet og forståelse av
  roller.
• Hvilke kvalitetskriterier skal vi da operere
  med, utdannings-
• minister Clemet?