Kort er godt

1
Kort er godt

• Noveller og kortprosa fra norsk og internasjonal
  litteratur

2
Litt historikk

• Novelle kommer av det latinske novus som betyr
  nyhet.
• Med Giovanni Boccaccios verk Dekameronen fra
  rundt 1350, ble novelle også bruk som litterær
  sjangerbetegnelse.
• Andre knytter novellen tilbake til middelalderens
  fabler, legender og anekdoter. Tusen og en natt
  fra rundt år 900 blir også vist til som noveller.

3
Tenkepause

• Lever vi i romanens tidsalder? Eller? Når leste
  du sist en novelle (som ikke var oppført på en
  pensumliste)? Og hva leste du?

4
Novelle noen mulige sjangertrekk
(lærebokdefinisjon)

• En novelle er kort i forhold til en roman.
• En novelle starter ofte in medias res.
• Novellen foregår som oftest innenfor et kort
  tidsrom, på begrenset plass og med få
  hovedpersoner og bipersoner.
• Noveller har som oftest en spenningskurve som
  stiger mot en topp mot slutten av novellen eller
  vendepunktet.
• Slutten er gjerne åpen, Sammenlignet med en roman
  er novellen ofte komprimert, kun det viktige er
  tatt med.
• Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst.

5
Novelle noen mulige sjangertrekk

• Lengde
• a short story can be read in one sitting.
  (Edgar Allan Poe)
• En muntlig fortellertradisjon
• Ei novelle bør ikkje vare lenger enn det tar å
  drikke ei flaske raudvin. (Ragnar Hovland)
• Begivenhet
• Hva er vel en novelle, annet enn en uhørt,
  inntruffet begivenhet. (Johan Wolfgang Goethe)
• Tematikk
• Novelleskriving er ein krevjande sport, ein
  slags litteraturens 400-meter. (Ragnar Hovland)
• Begynnelser og avslutninger
• Novellen skal være som et godt utført
  sleggekast. (Jan Kjærstad)
• Sjanger som en forventning til teksten

6
Sjanger som en forventning til teksten

• I går på E18 ble en bil med 100 kilometers fart
  i timen kastet mot et tre. De fire passasjerene
  ble drept.

7
Sjanger som en forventning til teksten

• I går på E18
• ble en bil
• med 100 kilometers fart i timen kastet
• mot et tre.
• De fire passasjerene ble
• drept.

8
Våre noveller

• Utdrag fra Dekameronen av Giovanni Boccaccio (1
  dag, 3 novelle)
• Invaliden av Dag Solstad
• Gugg av Lars Saabye Christensen
• Hundene i Tessaloniki av Kjell Askildsen

9
Dekameronen av Boccaccio

• Giovanni Boccaccio ble trolig født i Toscana i
  1313
• Dekameronen er hans litterære hovedverk, skrevet
  i perioden 1348-53
• Utgangspunktet for boken er pesten som kom til
  Firenze i 1348

10
Invaliden av Dag Solstad

• Fra Spiraler (1965)
• Den intertekstuelle referansen til
  Forvandlingen av Franz Kafka
• Den militære retorikken
• Invaliditeten som en spillaktig sone mellom
  fortielse og aksept
• En åndelig og fysisk lammelse

11
Hva er intertekstualitet?

• Intertekstualitet er et begrep som betegner
  alle tenkelige forbindelser mellom tekster.
  Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i
  ulike relasjoner til all annen litteratur.
• Enhver tekst tar form som en mosaikk av
  sitater, enhver tekst absorberer og transformerer
  andre tekster.
• (Julia Kristeva 1966)

12
Invaliden av Dag Solstad

• I A dictionary of symbols kan man lese at i
  mytene er lamhet eller lammelse ofte forbundet
  med lammelse i føttene, føttene er i sin tur
  forbundet med sjelen, en defekt eller skade i
  føttene vil dermed være et symbol på en sjelelig
  defekt.

13
Gugg av Lars Saabye Christensen

• Fra Ingens (1993)
• Ingens er Christensens første novellesamlling.
  Temaene i samlingen veksler mellom pubertetens
  prøvelser og beretninger om middelaldrende
  mennesker ved livets skilleveier
• Intertekstualitet
• Et overgangsrituale fra barndommen til
  voksenlivet

14
Tenkepause

• Hva er eventuelt den uhørte begivenheten i
  Saabye Christensens novelle?

15
Hundene i Tessaloniki av Kjell Askildsen

• Kjell Askildsen debuterte i 1953 med
  novellesamlingen Heretter følger jeg deg helt
  hjem.
• Det virkelige gjennombruddet kom først på
  1980-tallet med de stilistisk utsøkte
  minimalistiske novellene, bl.a. Thomas Fs siste
  nedtegnelser til almenheten (1983).
• Han ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris
  2009.

16
Hundene i Tessaloniki av Kjell Askildsen

• Fra Hundene i Tessaloniki (1996)
• Askildsens samlivsnoveller
• Isolerte menneskers ensomhet og desillusjon
• Askildsens noveller har blitt beskrevet som
  metafor-fattige og hyperrealistiske
• Fortellemåten er konkret. Det innebærer bl.a. at
  alt som har med eksistensielle temaer å gjøre, er
  koplet til konkrete, ofte trivielle rekvisitter
  som sigaretter og vinflasker
• Et språklig og sosialt spill
• Det paradoksale forholdet mellom taushet og tale
• Mislykket kommunikasjon mellom mennesker i nære
  relasjoner
• Det mimetiske begjær, René Girard

17
Den minimalistiske novellen noen kjennetegn

• Minimalisme som litterær retning dreier seg om en
  reduksjon av de språklige virkemidlene.
• Korte fortellinger med et bildefattig og lite
  utbrodert språk.
• Dialogen er ofte mye brukt.
• Stilen er hverdagslig eller muntlig.
• Fortelleren er som regel enten tredjepersonsfortel
  ler som forklarer lite og nøyer seg med å vise
  fram, eller en upålitelig førstepersonsforteller.
• Det er ofte lite handling, og mye
  tilstandsbeskrivelse.
• Minimalismen preger både det språklige uttrykket
  og det tematiske innholdet.
• F. eks. Kjell Askildsen, Hanne Ørstavik , Anne
  Oterholm, Helle Helle, Katrine Marie Guldager og
  Trude Marstein.

18
Nærlesing av korttekster i skolen

• Korttekster er populære i skolen, nettopp fordi
  de er korte. De gir mulighet til å arbeide
  grundig med teksten og gå i dybden. De kan i
  beste fall gi hele gruppen en felles litterær
  opplevelse, uten at de som strever med
  leseteknikken faller av lasset. Er teksten god,
  tåler korttekster å bli lest flere ganger. Det
  gir også spesielle muligheter til å finslipe den
  litterære kompetansen å lese en tekst om igjen
  etter grundig analysearbeid gir en helt ny
  opplevelse. Men de korte tekstene noveller,
  lyriske skisser, dikt eller utdrag, er ofte
  krevende tekster. På kort tid skal du komme inn i
  en tekst, la deg fange og besnære og overraske av
  den. Det både krever og gir lesererfaring.

19
Nærlesing av korttekster i skolen

• Oppgaver til utforsking av korttekster
• Elevene kan arbeide alene eller sammen i par
• Lag et fargebilde til teksten. Det kan være et
  rivebilde i farget papir eller et bilde der du
  maler/bruker fargestifter. Bildet skal vise det
  som står klarest for deg fra teksten. Skriv en
  bildetekst under bildet.
• Tegn to blyanttegninger av det du synes er det
  viktigste i teksten. Skriv en tekst til hvert
  bilde.

20
Nærlesing av korttekster i skolen

• Dramatiser fra teksten. Velg det som har gjort
  mest inntrykk på dere.
• Velg eller lag musikk (for eksempel en rapp) som
  passer til teksten.
• Lær deg fortellingen, øv deg på å fortelle den på
  din måte.
• Du skal ikke pugge fortellingen, men prøv å få
  med det viktigste.
• Bruk et digitalt kamera. Ta bilder som kan passe
  til teksten. Klipp fra hverandre avsnittene i
  teksten. Legg bildene inn på PCen, skriv ut og
  lim sammen tekst og bilder.
• Skriv en ny slutt på teksten.
•  

21
En avsluttende bemerkning

• Til Georg Johannesen
• For nå
• En gang for
• alle å få
• fastslått En
• regel er til for å
• brytes. Derfor
• Rett som ryggen til en
• Grenader på geledd, et
• høyrevridd
• Dikt!
•  

22
Novelleskriving er ein krevjande sport, ein
slags litteraturens 400-meter. (Ragnar
Hovland)

• Narrative elevtekster

23
Hva er narrative elevtekster?

• Fortelling vs. Novelle
• Noen kjennetegn på en fortelling
• En forteller
• Utstrekning i tid
• Utvikling
• Vi skiller ofte mellom egentlige og refererende
  fortellinger

24
Hva er narrative elevtekster?

• Fortelling vs Novelle
• Novellen er en vanskelig sjanger å
  karakterisere, og den har en krevende form for
  den som vil skrive. Elevene henter ofte sine
  forbilder fra triviallitteratur som ukeblader og
  ungdomsmagasiner, mens lærerne kanskje har andre
  forventninger til en novelle.

25
Hva er narrative elevtekster?

• Ei novelle har større grad av konsentrasjon enn
  forteljinga. Sjangeren har mykje til felles med
  forteljinga, men syner ein meir konsentrert bruk
  av språklege og litterære verkemiddel. Ei novelle
  kan fungere på fleire plan og fortel noko meir
  enn den ytre handlinga. (Eksamenssekratariatet
  2001)

26
Hva er narrative elevtekster?

• Tittel i heftet Vendepunktet
• Oppgaveformulering
• Skriv en fortelling eller en novelle der et
  menneske opplever en viktig forandring i livet
  sitt. Lag tittel selv.

27
Mulige holdepunkter for analyse av narrative
elevtekster

• Fortelleren
• Innledninger
• Tiden
• Det fremstilte universet
• Fremstillingsmåter
• Motiver og temaer

28
Forslag til respons på noveller

• hva er mest sentralt i novella handling,
  person-psykologi eller -skildring, konflikt?
• er det en realistisk eller fantastisk fortelling?
  
• formuler temaet eller det sentrale poenget.
• er innledningen interessevekkende?
• hva slags form har innledningen ?
• in medias res?
• skildrende?
• metatekstlig?
• tradisjonelt fortellende?
• fokus rett på (hoved)personen(er)?
• opprettholdes tonen fra innledningen?
• følger det narrative forløpet det logiske
  forløpet?
• hva med retrospeksjoner og andre tilbakeblikk?

29
Forslag til respons på noveller

• er det en tydelig forteller?
• hvem er fortelleren?
• et fiktivt jeg?
• et realistisk jeg?
• en utenforstående forteller (tredje-persons-fortel
  ling)
• beholdes den samme fortellerstemmen gjennom hele
  teksten?
• presens eller preteritum?
• er evt. tempusskifter bevisste virkemidler eller
  tekstlige svakheter?
• hvordan er vekslingene mellom narrasjoner,
  skildringer, dialoger?
• skildres personene gjennom deres handlinger,
  replikker eller gjennom fortellerens stemme?
• er det logiske eller narrative brudd i teksten?
• trengs det utfyllende opplysninger?
• dersom det er en realistisk fortelling er det
  steder der det kan være tvil om realismen?
• har novella en klar spenningskurve?

30
Noen risikostrategier

• Språk
• Stort innslag av setningsemner
• Svært muntlig språk
• Tabuord
• Innhold
• Provoserende holdninger
• Fleip og humor i forbindelse med politisk og
  følelsesmessig betente temaer
• Fortellinger med sterke innslag av vold og sex
• Brudd på sannsynlighetsnormer i tilsynelatende
  realistiske tekster
• Brudd på forventninger om seriøsitet eller hva
  som er passende temaer

31
Noen risikostrategier

• Sjangertrekk
• Tydelig sjangerblanding
• Åpenbare brudd på sjangerforventninger
• Ekspressive, dagbokslignende tekster som grenser
  til det private
• Annet
• Svært korte tekster
• Ironi brukt i sammenhenger der det ikke ventes,
  eller hvis ironien er utydelig

32
Språknivåene

• Tekst
• Sjanger
• Diposisjon/komposisjon
• Avsnittsinndeling
• Setningssammenbinding
• Syntaks
• Ordvalg
• Morfologi
• Ortografi og tegnsetting