Makt og makteslшshet

1
Makt og maktesløshet
2
Webers byråkrati

• Max Weber tysk sosiolog 1986-1920
• Vitenskap som undersøkte den nye tida
• Vestens rasjonalitet
• Økonomi, forvaltning
• Makt og byråkrati
• Legitim makt, stedersamfunn
• Kultur og religion som bærende

3
Herredømmets historie

• Patriarkiet tradisjonelle maktstrukturer
• Lojalitet til hersker, føydalisme f.eks
• Karismatiske bevegelser fra forkynnelse og
  frisk stil til dogmer ved rutiner (relgion)
• Byråkratiet og demokrati
• Rasjonalitet og lover, avfortryllelse

4
Webers legitimitet

• Mulighet til å øve makt og innflytelse har med
  ulik legitimitet å gjøre
• -tradisjonell (f.eks religiøst, nasjonalt)
• -karismatisk (sterk leder skikkelse f.eks)
• -verdirasjonell (tro på verdier som styrende)
• -målrasjonell - lover regler, overenskomster
• I barnehager bruker vi ofte kombinasjoner.

5
Legitimitet gir makt

• Byråkratiet er det målrasjonelles redskap
• Kontinuitet, presidens, regler
• Hierarkisk modell med ulike kompetanser
• Posisjonene får man pga kompetanse
• Man er det man jobber i byråkratiet
• Byråkratiet åpner for forfremmelse
• Man eier ikke noe i byråkratiet
• Byråkraten er underkastet disiplin og kontroll

6
Idealtypiske handlinger

• Tradisjonelle slik har vi alltid gjort det her
• Affektive- følelses baserte
• Verdirasjonelle verdi valg for handlinger
• Målrasjonelle- handlinger for å oppnå mål
• I barnehager bruker vi ofte kombinasjoner.
• Hva har dette med makt å gjøre? Kunnskap om
  handlingstyper/monopolisering av handligstyper

7
Jernbur

• Paradokse er at fremtidssamfunnet Weber trodde på
  (sosialist) fordret byråkrati som redskap.
• Jernbur av varer og forordninger hvor
  mennskeligheten ikke har plass
• Weber er deprimert og bekymret.

8
Sosiologisk handlingsteori
Moderne
Postmoderne
Symbolsk interaksjonisme
bytteteori
Konflikt
konsensus/funksjonalisme/integrasjon
9
Sentrale maktteoretikere

• Engels og Marx- grunnlagsteori om modernitet
• Weber klassiker om legitimiet
• Bourdieu- skult makt (habitus og kapitalformer)

• Foucault- maktutøvelse
• Baumann-modernitet og Holocaust, makteløshet

10
Foucault

• Diskurs er ikke det samme som diskusjon
• Diskursanalyse- hvem definerer makten i faglig
  organiserte ordveksling. Diskusjon og makt innen
  for institusjoner- habitus og doxateori.
• Habitus
• Doxa og hetrodoxa

Doxa
Hetrodoxa
11
Diskursteori

• Å definere diskursen er å definere virkeligheten.
• Medias rolle som diskurslevrandør
• Skole og universitet som leverandør
• Eks. Barn og uteaktivitet, barn og religion, barn
  og frihet

12
Overvåking og straff

• Disiplineringsteori
• Galehus, sykehus, militære og skole
• Å disiplinere kroppene
• Å disiplinere hjerne og hjerte
• Panopticom
• (referanse til Deleuze)

13
(No Transcript)
14
Straff ydmykelse-korreksjon

• Hva straffes
• tidsforsømmelser
• Væremåte
• Kroppens avvik
• Uoppmerksomhet
• Manglede ferdighet
• Glemt lekse

• Hvordan straffes
• Kulde
• Likegydlighet
• Krenkelse
• Gjenta neste dag
• Ligge på kne med foldede hender.

15
(No Transcript)
16
Seksualitetens historie -

• Samfunnet har ikke kontroll på seksualitet
• Ars erotica (Kjærlighetskunst)
• Scientia sexualis (sanhet om kjønnet- makt og
  viten)
• Før Freud- bekjennelse av synder
• Fra kontrollerende kirke til terapeut
• Det moderne disiplinerer seksualiteten gjennom
  bekjennelser, terapeuter

17
Sammendrag

• Byråkrati og øvrighet ønsker å beleire våre liv,
  gjennom skole og institusjoner. Her er diskursen
  bestemt gjennom makt.
• Overvåking og disiplinerende tiltak er en del av
  barndommen men barnehagen har et eget frihetlig
  preg.
• Webers sosialdemokratiske byråkrati møtes av
  de-strukturalist sosialist Foucault

18
Oppgaveskriving

• Innledning, her skal det stå hva du skal foreta i
  oppgaven. Skriv den til sist.
• Del hoveddelen av oppgaven inn i punkt. Bruk
  overskrifter aktivt. Definer begreper første gang
  du bruker de. (sosialisering, barndom). Sjekk at
  du har svart på oppgaven.
• Konklusjon, si hva du har gjort, ingen ting nytt.
  Ikke referanser. Egne meninger evn.

19
refereanser

• Vi vet ikke så mye om hvordan det var å være barn
  før 1850, fordi vi har dårlige kilder (Cunningham
  1995).
• Å være en god mor kan godt diskuteres godt
  moderskap er en moderniseringens oppfinnelse
  (Shorter i Cunningham 1995 s.35)
• Cunningham, Hugh. 1995, Barn og barndom, Oslo,
  Ad Notam Gyldendal

20
innholdsfortegnelse

• Bruk stilverktøyet til å lage overskrifter
• Stå der du vil at innholdsfortegnelsen skal være,
  gå på sett inn- referanse-velg fanen
  innholdsfortegnelse- si ok.
• For å oppdatere innholdfortegnelse, marker
  innholdfortegnelsen og gjør det samme om igjen.
• Husk sidetall før du leverer. (sett inn- sidetall)