Prinsipper for god pedagogisk praksis

1
Prinsipper for god pedagogisk praksis

• SePU, Haugalandet 24. oktober 2013

1
2

• http//www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid
  34263950qmyndige20lærer
• http//www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid
  34266073qhelmke
• http//www.dafolo.dk/media/Konference_Hattie_06091
  3-Morten.pdf
• https//www.cappelendammundervisning.no/undervisni
  ng/product-detail.action?id166115
• http//www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/G
  enerell-ped/Dette-vet-vi-om-samlepakke-paa-8-hefte
  r

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2
3
Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av
Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson,
2012)

• I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på
  nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på
  andel elever klarert for gymnasiet.
• Stor bruk av spesialundervisning og segregering,
  25 av elevene var utenfor den vanlige klassen
  store deler av uken.
• En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 av
  befolkningen har utdanning på høgskolenivå.
• Målsetting etablert i 2007 I 2010 skal alle
  elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal
  være en av Sveriges beste.
• I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på
  nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert
  for gymnasiet.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
3
4
Hva har skjedd i Essunga?

• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme
  måte om læring, læringsstrategier og betydningen
  av skole
• Det har vært et forskningsbasert arbeid der
  lærere har lest og diskutert pedagogikk
  kollektiv kompetanseutvikling
• Inkluderende tilnærming og reduksjon av
  spesialundervisning
• Felles struktur på alle timer og timer avlyses
  aldri
• Høye og tydelige forventninger til alle elever
• Optimering av læreres kompetanse i
  arbeidslag/team
• Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene
  svensk, engelsk og matematikk
• Kollektive samtaler i klasserommet under
  autoritativ ledelse.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
4
5
Overordnede betingelser for en god skole (Dufour
Marzano 2011)

• Den fundamentale hensikten med skole og
  undervisning er å sikre at alle elever har et
  læringsutbytte som er maksimalt i forhold til
  forutsetningene.
• Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i
  læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte
  samarbeider og yter en felles innsats.
• Det må etableres en resultatorientert kultur for
  å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende
  utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten
  skal alltid være å forbedre praksis.
• I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling
  av de menneskene som arbeider i skolen.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
5
6
Visible learning (Hattie, J. (2009) Visible
learning, Hattie, J. (2012) Visible learning for
teachers)

• Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900
  metaanalyser basert på 56 000 studier med 83
  mill. elever.
• Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser
  knyttet til elevens læring
• 0.00 0,19 ingen effekt
• 0.20 0.39 liten effekt
• 0,40 0,59 middels effekt
• gt 0,60 stor effekt
• Det bør velges strategier og tilnærminger med en
  effektstørrelse på over 0.40

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
6
7
Lærerkompetanser med stor effekt på læring
(Hattie 2009)
Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Rangering av 138 variabler
Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Stor effekt 3
Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Stor effekt 4
Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80 Stor effekt 6
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 Stor effekt 8
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Stor effekt 11
www.sepu.no
8
Læringsmiljøfaktorer med middels effekt på
læring(Hattie 2009)
Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering
Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring 0,53 Middels effekt
Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang 0,51 Middels effekt
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
8
9
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på
læring(Hattie 2009)
Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Rangering av 138 variabler
Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110
Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121
Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132
Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133
www.sepu.no
10

• Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse
  i å anvende de mest lovende pedagogiske
  strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å
  komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano
  2011)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
10
11
Konklusjoner hos Hattie

• Det er læreren og lærerens interaksjon med
  elevene som har sterkest effekt på elevenes
  læring.
• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til
  elevene og på den måten gjøre både undervisningen
  og læring synlig for eleven selv.
• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne
  praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som
  er direkte og engasjerte i undervisningen.
• Læring handler om det som foregår i
  undervisningen, ikke om det som er utenfor
  læringsarenaen.
• Know thy impact

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
11
12
Effektive intervensjoner til elever som sliter i
skolen

• Alle elever skal ha tilgang til effektiv
  undervisning hver eneste dag
• De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal
  dominere
• Undervisningen skal bygge på vurderinger og
  analyser basert på informasjon om elevenes
  læringsutbytte
• Hjelpen og støtten i elevenes læringsarbeid må
  være foranderlig og ikke konstant
• Intervensjonene skal være direkte og ha tydelige
  forventninger til elevene
• Undervisningen skal møte elevens faktiske
  problemer i læring i fag og på andre områder

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
12
13
Effektive intervensjoner til elever som sliter i
skolen(forts.)

• Undervisningen skal hjelpe og støtte alle elever
  uavhengig av forutsetninger, interesse for skole
  og arbeidsinnsats
• Strategiene må være systematiske og gjennomføres
  med integritet over tid
• Strategiene og undervisningen skal iverksettes
  innenfor en kultur med høye forventinger til
  læring og der det er lov å gjøre feil

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
13
14
Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres
muligheter for læring (Marzano 2012)

• Hvordan har jeg det?
• Er jeg interessert?
• Er det viktig?
• Kan jeg klare det?
• Konsekvenser for læreren
• Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet.
• Har jeg deres oppmerksomhet?
• Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement.
• Er de engasjerte?

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
14
15
4. Kan jeg klare det?

• Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for
  engasjement og læring.
• Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre
  spørsmålene liten verdi.
• Forståelsen av svaret på spørsmålet er relatert
  til self-efficacy forventning om mestring
• Den oppfattede kapasiteten til læring eller
  utførelse av handlinger.
• Teori om selvet knyttet til to modeller
• En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart
  eller mindre smart), en tro på at intelligens er
  stabilt og uforanderlig.
• En vekstforståelse av egen kapasitet. Min
  kapasitet er mest avhengig av egen innsats.
  Intelligens eller smartness er ikke stabil.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
15
16
4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser

• Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å
  etablere en vekst- og utviklingsorientert
  forståelse av seg selv.
• Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og
  unge hvor smarte og flinke de er
• Alle barn og unge trenger autentiske
  mestringsopplevelser
• Synliggjør framgang for elevene
• Gi tydelig verbal tilbakemelding på
  arbeidsinnsats og forberedelser
• Den voksne må formidle forventninger om mestring
  jeg tror du klarer dette
• Det må være lov å gjøre feil.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
16
17
Ulike kunnskapstyper

• Erfaringsbasert kunnskap
• Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak
  være subjektiv ved at det er den enkelte læreres
  private erfaringer og oppfatninger som ligger til
  grunn.
• Brukerbasert kunnskap
• Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng
  kunnskap som er knyttet til de erfaringer
  foreldre og elever har fra opplæringen.
• Forskningsbasert kunnskap
• Dette er generalisert kunnskap som er utviklet
  gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og
  evalueringer.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
17
18
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin
ledelse av undervisningen

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til
  hver enkelt elev.
• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler
  og rutiner.
• Tydelige forventninger til og motivering av
  elevene.
• Etablering av en kultur for læring der det er lov
  å gjøre feil.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
18
19
Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonelt initiativ
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i
  møte med en annen er Liker du meg?
• Etablering av relasjoner handler blant annet om
  små kommentarer og opplevelse av å bli sett.
• Godt humør og vanlig god folkeskikk er et godt
  grunnlag for å bygge relasjoner.
• Kroppsspråk er minst like viktig som verbalt
  språk.
• Ta ledelse i klasserommet, dette reduserer
  kompleksitet.

www.sepu.no
19
20
Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonell energi
• Alle barn og unge har et grunnleggende behov for
  anerkjennelse, jeget blir til gjennom duet.
• Positive forventninger styrer oppmerksomhet i
  riktig retning.
• Ros og oppmuntring er et av de beste pedagogiske
  virkemidlene vi kjenner til.
• Humor kan opprettholde og forsterke relasjoner.
• Anerkjennelse av elevene - tillit til lærerne.
• Entusiasme for faget og elevenes læring.

www.sepu.no
20
21
Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonelt mot
• Nar du merker motstand i deg mot elever.
• Nar du kvir deg til a ta kontakt med elever.
• Nar du vet at øyekontakt er eneste vei ut (Jan
  Spurkeland)
• Læreren har hovedansvar for relasjoner til
  elevene. (Det asymmetriske forholdet)

www.sepu.no
21
22
Dimensjoner i lærerrollen

• Kontroll
• Autoritær Autoritativ
• Varme
• Forsømmende Ettergivende

www.sepu.no
23
En integrert pedagogisk kompetanse

• I undervisning er det viktig å forholde seg til
  både det strategisk og det situasjonsbestemte
• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å
  finne en hensiktmessig balanse mellom
  lærerkontroll og elevkontroll
• Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv
  i undervisningen.
• God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den
  integrerte kompetansen har en merverdi forstått
  som en sterk tilstedeværelse i undervisningen.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
23
24
Referanser

• Dufour, R. Marzano, R. J. (2011) Learning of
  Leaders. Bloomington Solution Tree Press.
• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis
  of over 800 meta-analyses relating to
  achievement. New York Routledge.
• Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og
  Trumo, A (2007) Tid for tunge løft norske
  elevers kompetanse i naturfag, lesing og
  matematikk i PISA. Oslo Universitetsforlaget
• Marzano, R. J. (2009) Setting the record
  straight on High Yield strategies. I Kappan
  September s. 30 37.
• Nordahl, T. (2011) Det vet vi om ledelse av
  klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn
  Dafolo forlag
• Nordahl, T. (2010 ) Eleven som aktør. Fokus på
  elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo
  Universitetsforlaget.
• Qvortrup, L. (2009) Læreren må bli best i det
  han skal være best i. I Bedre skole 3/2009 s. 76
  - 82

Senter for praksisrettet utdanningsforskning
24