UDK i Norge

1
UDK i Norge

• Miriam Bakkeli
• om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010

2
Bacheloroppgaven om UDK

• Små avklaringer
• UDK Universell desimalklassifikasjon
• UDK alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet
• Oppgavens mål
• øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge
• Oppgaven er (dessverre) klausulert
• vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og
  reflekterte resultater ble vektlagt mer enn
  estetikk
• God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO

3
Metode

• Spørreundersøkelse
• 65 spørsmål
• hele populasjonen i base Bibliotek
  http//www.nb.no/baser/bibliotek/avansert.html
• 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per
  mai 2010
• Svarprosent 55 !
• normalt 30-40
• 35 svar enestående. Undersøkelsen var på 12
  A4-sider
• Mulige svakheter
• mange forbehold Gir allikevel entydige resultater

4
Litt om UDK og UDCC

• Litteratur om UDK
• relativt lite om praktisk bruk
• Klassifikasjonsskjemaet
• UDK har trekk fra flere skjematyper
• enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av
  DDC)
• analytisk-syntetisk (framgangsmåten)
• fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK)
• UDCC utgivere sant
• UDC Consortium en redningsaksjon på 90-tallet
• vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser
• Master reference file 68 000 innførsler

5
UDK-versjoner

• Minst 25 versjoner av UDK i bruk
• 23 bruker kun en versjon
• 5 respondenter bruker kun spesialskjema
• Fagspesifikke utvidelser av UDK
• 11 bruker flere versjoner
• Dette viser noe av mangfoldet til UDK
• Vinnern Høyest hyppighet
• 19 av 34 enheter
• Universella decimalklassifikationen svenska
  förkortade upplagan (1977)

!!!!!
6
UDK-versjoner
Tabellen viser UDK-mangfoldet
7
UDK-versjoner

• Eldre utgaver
• flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave
• eksempel Universal Decimal Classification
  International Medium Edition
• aktiv bruk av 1998-, 1993- og 1985-utgave hos 7
  enheter
• UDC Online i elektronisk format oppdateres
  jevnlig og tilsvarer medium-utgaven, bare 5
  brukere
• Digitalt eller trykt
• 6 av 34 anvender digital utgave 14
• for de svenske utgavene
• trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital
  utgave (2003)

8
Språk i UDK

• Ingen dyptgående analyse av språk
• bestemt ut fra tittel og andre kilder
• Hovedsakelig skandinavisk og engelsk
• 24 engelske versjoner
• 20 svenske versjoner
• 3 norske versjoner
• Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK
• Norge utbredt bruk av UDK som er tilpasset det
  norske skriftspråket!

9
Språk i UDK

• Ønskes det en norsk oversettelse av UDK?
• Urealistisk spørsmål Altfor mange versjoner
• 20 av 34 ønsker norsk oversettelse
• 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave
  (multilingual - skandinavisk)

11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor? 11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor?
Alternativ Antall
Ja 20
Nei 7
Vet ikke 7
n 34
10
Språk i UDK

• svensk/skandinavisk utgave fra 1977
• Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk
  oversettelse av denne?
• foretrekker de norsk som arbeidsspråk?
• ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle
  utgaven?

11
Norge som UDK-nasjon

• Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det
  gjelde UDK
• 2004 100
• Jan 2010 64
• Mai 2010 63
• Endring i 2010 skyldes sammenslåing av
  bibliotek
• En nedadgående trend for UDK i hele verden

12
Bibliotektyper

• UDK brukes av fag- eller vitenskaplige
  bibliotek!
• 17 av 34 kun dette svaralternativet
• samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor fag-
  eller vitenskaplige bibliotek inngår
• ca 45 oppfatter seg selv som komplekse
  bibliotek
• Eksempel FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK
  og BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK

13
Bibliotektyper

• Kursiverte svaralternativer har ikke verdi

14
Hovedgrunner til bruk av UDK

• Ikke prekodede alternativer deres tanker
• Dekker faget best (18)
• Tradisjon (13)
• tilsvarer 60
• Noen utsagn var negative
• men bare tre enheter har
• tanker om eller konkrete
• planer om å bytte
• Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1)

65. Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK som klassifikasjonsskjema? 65. Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK som klassifikasjonsskjema?
Begrunnelse Antall
Dekker faget best 18
Tradisjon 13
Mulighet for mange fasetter 5
Kostbart eller vanskelig å bytte 4
Mer spesifikk enn DDK 3
Høyt nivå av presisjon 2
Best for fagbibliotek, anbefalt 2
Mye brukt blant liknende bibliotek 1
Nyttig med internasjonalt 1
Ikke besvart 1
15
Fagområder

• Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av deres
  samling?
• - 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier

16
Fagområder

• Resultatliste
• 33 stemmer 5-gruppa (naturvitenskap)
• 31 stemmer 6-gruppa (teknologi, industri,
  medisin)
• 15 stemmer 3-gruppa (sosialfag)
• 11 stemmer 7-gruppa (kunst, underholdning,
  sport, fritid)
• overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn hva
  UDK- litteraturen forteller
• flere enheter har samlinger innen arkitektur og
  film

17
Norsk praksis, sted før tid?

• Lærebøkene sier Norsk praksis sted før tid
• Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å
  avdekke
• Feilkilder
• Flere enheter oppgir at de følger standard
  siteringsorden og bekrefter samtidig norsk
  praksis, altså det motsatte
• Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og
  bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke
  tabeller for sted og tid

18
UDK-notasjon og hylleoppstilling

• UDK er unikt
• svært spesialiserte og kompliserte emner
• UDK er derfor et gjenfinningsverktøy!
• UDK til hylleoppstilling?
• Et samstemt JA!
• 60 Hele UDK-nummeret
• 30 Ofte hele, men ikke alltid
• UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig

19
Emnegjenfinning på hylla
20
Emnegjenfinning på hylla

• Primærmetode emnegjenfinning på hylla
• UDK?
• Skilting?
• Feilkilder
• selv bibliotekarer har vanskeligheter med
  forståelsen av UDK, og særlig ved spontan
  browsing på hylla
• min påstand brukerne finner ikke emne på hylla
  gjennom UDK, men eksemplarer

21
Emnegjenfinning i katalogen
22
Emnegjenfinning i katalogen

• 29 klassifiserer hele samlingen etter UDK
• Primærmetode emnegjenfinning i katalogen
• Emneord (27)
• Fritekst (7)?
• UDK (6)
• overraskende! Bibliotekarer?
• UDK er søkbart hos 30 av 34
• Enhetene publikum bruker ikke UDK i søk
• Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke
  lett tilgjengelig for brukeren

23
Emnegjenfinning i katalogen

• 68 klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK
• primærmetode blant disse enhetene er Emneord (13)
  og Fritekstsøking (11)
• Altså emneord er uansett betraktet som den
  primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen!

24
Klassifikasjon

• Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon
• Bygging av numre
• Hovednumre
• Hjelpetabeller
• Andre faktorer
• Grundighet
• Spesifisitet

25
Klassifikasjon
26
Klassifikasjon

• Alle klassifiserer noe selv!
• Hovedmetode
• 30 klassifiserer selv
• 4 henter/importerer poster
• Sekundær metode
• 4 klassifiserer selv
• 19 henter/importerer poster
• Henter/importerer poster de tilpasser UDK-nr
• Dette vitner om ressursbruk

27
Klassifikasjon

• Flere hint om ressursbruk
• 28 enheter bruker flere hovednumre
• kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer
• bruk av generell hjelpetabeller
• 22 av 34 Alltid, konsekvent brukt eller Hver
  gang det trengs
• 5 svarer Ofte
• bruk av spesiell hjelpetabell
• 15 av 34 Alltid, konsekvent brukt eller Hver
  gang det trengs

28
Klassifikasjon

• Hjelpetabeller
• alle er i bruk
• men forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke
  versjoner av UDK
• mange kombinasjoner
• gjenspeiler lokale behov
• Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller
• Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15),
  Tid(9), Etniske og nasjonale grupper(9),
  Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med
  mer(6), Egenskaper(5)

29
Klassifikasjon

• Syn på egen praksis mht grundighet
• UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved
  dokumentet (14)
• UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig
  for samlingen (16)
• Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de
  utøver en balansert grundighet i samlingen

30
Klassifikasjon

• Syn på egen praksis mht spesifisitet
• Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for
  dokumentet så spesifikt som mulig?
• Hver gang det er mulig 44
• Ofte, men ikke alltid 47
• 91 av enhetene uttrykker spesifisiteten i
  dokumentet ofte eller hver gang.
• Igjen vitner om ressursbruk

31
Klassifikasjon

• Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon
• Bygging av numre
• Hovednumre
• Hjelpetabeller
• Andre faktorer
• Grundighet
• Spesifisitet
• Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis
  legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet
• MEN søking skjer på emneord, leting på UDK

32
Emneord

• Trøst å få
• 32 av 34 indekserer i tillegg (94 )
• emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord
• 68 bruker et kontrollert vokabular
• Utbredt bruk av indeksering ved siden av
  klassifikasjon
• retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking

33
Konklusjon

• Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger
• Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting
• hvilke versjoner og språk
• hvilke del av samlingen klassifiseres og
  indekseres
• hvordan er praksisen
• Emnegjenfinning
• hylleoppstilling
• begrunnelse for UDK og framtidsplaner
• med mer (mye mer)
• Overraskende funn
• det går klart fram hva UDK egentlig brukes til

34
Konklusjon

• Jeg ser at det legges betydelige ressurser i
  klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene.
• De er faglig flinke ut fra det de har svart
  til meg
• I tillegg indekserer også bibliotekene.
  Undersøkelsen avdekker ikke hvor flinke de er
  til det.
• Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla
  og i katalogen, kan jeg se at UDK er en
  hyllesignatur!
• Det er sannsynligvis mye ressurser og
  klassifikasjonsinnsats som går med til å skape
  denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling
  som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for
  publikum

35
Takk for meg

• Spørsmål?
• Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO
• -selvfølgelig innen bibliotek- og
  informasjonsvitenskap
• s200312_at_stud.hio.no Miriam.Bakkeli_at_gmail.com