Tannhelse og tobakk

1
Tannhelse og tobakk

• vi skal fortsatt bry oss!
• Berit Staff Johnsen Tannlege/ rådgiver hos
  Fylkesmannen i Hedmark

2
Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende
arbeidet 20062010

• Overordnet mål
• Å fremme helsen i alle deler av befolkningen og
  gi flere leveår med god helse gjennom redusert
  tobakksbruk

3

• En ny handlingsplan
• for å redusere sosial
• ulikhet i helse
• Sosiale ulikheter i helse
• fordeles etter en gradient
• gjennom hele befolkningen
• Jo høyere sosioøkonomisk status
• jo bedre helse
• Denne gradientutfordringen
• krever et bredt,
• befolkningsrettet fokus

4
Minimally invasive dentistry
5
Fra navlebeskuelse til perspektiv

• Helse
• Oral helse
• Tannhelse
• o NOU 200511

6
Tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste

• Ved tobakksrelaterte skader i munnhulennevnes
  tobakk ved 8 av 10 konsultasjoner
• Ved ingen tobakksrelaterte skader, ved
• 3 av 10 tannlegekonsultasjoner4 av 10
  tannpleierkonsultasjoner

Lund, Lund og Rise NTT 2003
7
Andel dagligrøykere fordelt på utdanning, 25-74
år, 1976-2005
8
Andel som bruker snus, menn 16-44 år, 1985-2005
9
Én av fire røyker daglig

• I 2006 røykte 24 prosent av den voksne
  befolkningen daglig mot 25 prosent i 2005
• Menn 24 prosent
• Kvinner 24 prosent

10
Nedgang blant unge (1624 år)

• Etter en lang periode med små endringer, ser vi
  en nedgang de siste årene (20 i 2006)
• Liten forskjell på unge menn og kvinner

11
SNUS

• www.tobakk.no

• Totalt i den voksne befolkningen i Norge er det
  rundt 5 prosent som bruker snus daglig
  (2004-2005). Det er særlig unge menn som bruker
  snus, og andelen har økt kraftig de senere årene.
  
• Brosjyren Hva er snus? inneholder fakta om
  snus, avhengighet, hva som skjer i munnen, idrett
  og snus og andre helseskader.
• Den inneholder også tips om hvordan slutte med
  snus.

12
Bruker snus, menn og kvinner1674 år (20052006)
13
Snus - ulv i fåreklær?

• Påvist karcinogene stoffer i snus
  (kreftframkallende stoffer)
• Inneholder mer en 2500 kjemiske stoffer
• Gir nikotinavhengighet
• Ikke vist at snus er et hensiktsmessig
  røykeavvenningsmiddel
• Vi må bruke føre-var-prinsippet

14
Innholdet i snusBlant annet Nikotin, arsenikk,
krom, kadium, bly, kvikksølv, ammoniakk ...
15
Kunnskap og informasjon om snus

• Forskningen er mangelfull og dels divergerende
• Tilgjengelig norsk forskningslitteratur gir ikke
  grunnlag for å konkludere at snus øker risikoen
  for kreft eller hjerte- og karsykdommer
• En svensk kunnskapsoppsummering (2005)
  konstaterer
• økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen
• økt risiko for å dø av hjerteinfarkt
• IARK (WHOs forskningsinstitutt) har funnet økt
  risiko for kreft i bukspyttkjertelen
• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
  2005

16
Andre helseskader

• Snus virker etsende på munnhulen
• Lange tannhalser, snuslomme
• Inneholder kreftfremkallende stoffer
• Risiko for kreft i munnhulen, mage, tarm,
  bukspyttkjertelen
• Storsnusere risikerer metabolsk syndrom
• Hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes, fett i
  blodet
• Skadelig for fosteret hvis den gravide snuser
• For tidlig fødsel og lavere fødselsvekt
• Øker risikoen for impotens
• Nikotinet trekker sammen alle blodkar i kroppen
• Vi kjenner ikke langtidseffektene

17
Hva gjør tobakksindustrien ift snus

• Swedish Match etablerte seg i Norge i 2004
• Mange restauranter og barer fikk i 2004 et lite
  kjøleskap
• Tilsetter ulike smaksstoffer i snus (lakris,
  mint, appelsin, eukalyptus osv)
• Gjør eskene attraktive
• Flere tobakksselskaper begynner å produsere snus
• Reklame i SAS brosjyrer, skjult reklame (ring i
  bukselomme)
• Prøver å oppheve forbudet mot snus i EU
• Benekter helsefarene ved snusing
• Ønsker at snus skal bli en hjelp i røykeslutt
• OG DE SKAFFER STADIG NYE KUNDER

18
Hva gjør vi i forhold til snus?

• FRI omhandler både snus og røyk
• Brosjyre Hva er snus
• TimeOut forebyggende tiltak i samarbeid med
  idretten
• Tobakksfri skoletid
• Røyketelefonen 800 400 85
• Generelt tobakk

19
Hvorfor ta opp levesett/livsstil?

• Ansvar og plikt
• Sette tema på dagsorden, gi tillatelse til for
  pasienten til å ta opp tema/søke råd
• Sette i gang en viktig prosess, øke bevissthet
• Formidle hjelp, materiale
• Følge opp
• Spennende tema med mulighet for positive
  erfaringer
• Alminneliggjøre det å bli spurt

20
Hva kan tannhelsetjenesten gjøre?

• Primærforebygging-Barn og unge som ikke
  røyker-De som har sluttet
• Sekundærforebygging-Stimuler til røykeslutt

21
Minimal intervensjon

• Røyker eller snuser du?
• Hva tenker du om det?
• Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe
  deg.

22
Det å ikke snakke om tobakk, er også et budskap

• "Legen min vet ikke at jeg røyker, han har heller
  aldri spurt"
• "Dersom legen hadde spurt, ville jeg tatt imot
  hjelp"

23
Legene blåser i om du røykerDagbladet søndag
11. mars 2007

• 90 svarte at fastlegen ikke hadde tatt opp
  røyking ved siste konsultasjon/det siste året
• 70 har aldri blitt spurt om røyking av legen sin
• 50 av røykerne hadde ikke blitt anbefalt å
  slutte
• 8 hadde fått hjelp til plan for røykeslutt
• 90 ville ikke oppleve det som vanskelig å snakke
  med fastlegen om egen røykevane
• Norstat 30.jan 6. feb 2007

24
Hvorfor det kan være så vanskelig å snakke om
levesett.

• Opplevelse av at forholdene er for private,
  sensitive
• Mangel på kunnskap
• Egen holdning, eget levesett (egen røyking,
  overvekt m.m)
• Engstelse for å bli oppfattet som moraliserende
• Situasjonelle forhold eksempelvis tid
• Manglende tro på resultater og urealistiske mål
• Manglende opplevelse av eierskap til problemet

25
Kommunikasjon

• Det er umulig å ikke kommunisere.
• Folk forventer at helsepersonell skal ta opp
  temaer som er viktige også om de er
  ubehagelige.
• Det kan oppleves utrygt dersom viktige områder
  ikke blir berørt.

26
Videre støtte

• Informer om Røyketelefonen 800 400 85
• Del ut Guide til røykfrihet eller Hva er snus
  fra Sosial- og helsedirektoratet
• Del ut Friskere munn og tenner uten tobakk fra
  Norsk Tannvern

27
Røyketelefonen 800 400 85

• Gratis veiledningstjeneste
• Oppfølgingstjeneste
• Erfarne veiledere med solid kompetanse om tobakk
• Åpent hverdager fra 9-18

28
Helsepersonell har troverdighet!

• Enkle råd fra helsepersonell om røykeslutt gjør
  2,5 røykfrie!
• Dette gir stor effekt på befolkningsnivå - det
  er fortsatt ca. 1 million dagligrøykere i Norge

29
Noen utfordringer i oss selv i arbeidet med
livsstil

• Lett å bli for forsiktig, ikke gå på banen
• Lett å bli for ivrig, å ville for mye
• Ekspertrollen- ekspert på hva og når?
• Fare for å bli oppfattet som formanende, gå inn i
  foreldrerollen
• Fare for å generalisere egne erfaringer
• Kan være krevende å anerkjenne pasientens mål

30
Kjennetegn ved ungdom og røyk

• Relativt bevisste på hvorfor de røyker
• Tro på egen kontroll
• Nikotinavhengighet utvikles raskere
• Langt i tid fra de mest alvorlige helsemessige
  konsekvenser
• Forsvarsposisjon aktiveres lett
• Lite erfaring med respektfulle samtaler om egen
  røykevane med voksne

31
Utgangspunkt

• Vi endrer oss av egne grunner
• Det passer aldri helt å endre seg.
• Vi både vil og vil ikke.
• Hva betyr det å være toppmotivert?
• - og er det nødvendig?

32

• Folk påvirkes i større grad av årsaker og
  argumenter de har oppdaget selv, enn slike som
  andre har oppdaget ! (Pascal).

33
Ambivalens
Ja
Nei
34

Endringsprosesser
Besøkende/føroverveielse
(Tilbakefall)
Klagere/overveielse
(Tilbakefall)
Vedlikehold
Kunder/handling
(Tilbakefall)
35
Å skape et godt samtaleklima

• Vise en grunnleggende holdning som innebærer
  respekt for den enkeltes valg
• Å eie og gi eierskap til rommet
• Empati Vis at du ser meg og vis at du ser at
  jeg kan
• Ikke forstå for fort
• Lytt og vis at du lytter!
• Ekspert vs ikke-ekspert

36
Om motivasjon

• Du trenger ikke være topp motivert det holder å
  ha lyst!
• Motivasjon er ingen stabil størrelse
• Motivasjonsarbeid er en viktig del av en hver
  endringsprosess
• Lyst nok til å prøve!

37
Motivasjon for endring
Forventning om endring
Problemet slik det er nå
Erkjennelse av negative konsekvenser.
Forventninger om positivt utkomme av endring.
Bekymring over negative konsekvenser.
Mestringsforventning
38
Skalering
10

• Konkretiserende
• Tydeliggjør målsetting
• Brukes for å finne ut
• Hvor lyst har personen til å gjennomføre
  endringen?
• Hvor stor tro har personen på evnen til å klare
  det?
• Hvor stor vilje har personen til å føle ubehag

0
39
Spørsmål Røyketelefonen 800 400 85 får om snus

• Kan jeg bli avhengig av snus?
• Hvorfor blir man avhengig av snus?
• Hva inneholder snus?
• Hvordan slutter man med snus?
• Er det lurt å slutte å røyke ved hjelp av snus?
• Er det farlig å snuse?
• Hva er farligst? Å røyke eller å snuse?
• Er det sant at det er glass i snus?
• Kan jeg få hjelp hos Røyketelefonen for å slutte
  å snuse?
• Er det farlig å snuse hvis man er gravid?
• Kan jeg bruke nikotintyggis for å slutte å snuse?
• Hvorfor sier dere at det går an å bruke
  nikotintyggis for å slutte å røyke, men at det
  ikke er lurt å bruke snus? Det er jo nikotin i
  begge deler!

40
Nyttige lenker

• www.tobakk.no
• www.slutta.no
• www.tannvern.no

41
Takk for oppmerksomheten!