Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? - PowerPoint PPT Presentation

1 / 28
About This Presentation
Title:

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

Description:

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolst Institutt for praktisk pedagogikk Agenda Peke p ulike problemstillinger ... – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:90
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 29
Provided by: Stein72
Category:

less

Transcript and Presenter's Notes

Title: Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?


1
Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn
kunnskaper i naturfag?
  • Stein Dankert Kolstø
  • Institutt for praktisk pedagogikk

2
Agenda
  • Peke på ulike problemstillinger
  • Ikke beskrive situasjonen
  • Diskutere begrunnelser og mål
  • Problematisere relevansen av naturvitenskapelig
    kunnskap

3
Naturfag for alle
  • I skolen
  • 10 1 år, minst!
  • 1 til 5 timer pr. uke (x 2?)
  • Til sammen ca. 930 undervisningstimer
  • Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som
    skolefag!

4
Begrunnelser
  • Det økonomiske argument
  • Det praktiske argument
  • Det kulturelle argument
  • Det demokratiske argument
  • Ref Sjøberg. S. (1997) Scientific literacy and
    school science Arguments and second thoughts.
    In Sjøberg Kallerud (Ed) Science, Technology
    and citizenship. NIFU rapport 7.

5
Det økonomiske argument
  • Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå
    angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter
  • Motargumenter
  • Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske
    ferdigheter?
  • Hvem er best lønnet?
  • Sammenheng mellom naturvitenskapelig
    kunnskapsnivå og BNP?
  • Ikke relatert til allmenndanning, men til
    spisskompetanse?

6
Det praktiske argument
  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne
    mestre dagliglivet bedre
  • Motargumenter
  • Forveksling av naturvitenskap med teknologi?
  • Er kjennskap til Newtons lover nyttig for
    bilister?
  • Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig
    innsikt?
  • Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap
    (hvorfor)?

7
Det kulturelle argument
  • Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur
    og har vært med å forme vårt verdensbilde
  • Thomas Hylland Eriksen
  • Å være uvitende om Darwins verk er en minst like
    stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk
    hos Marx og Freud
  • Darwinismen tematiserer
  • Forholdet mellom konkurranse og samarbeid
  • Menneskets frie vilje
  • Begrepet utvikling
  • Forholdet mellom individ, art og økosystem
  • Ref Eriksen, T. H. (1997) Vitenskapen og
    kulturlivet. Samtiden. 2/3

8
Det demokratiske argument
  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne
    delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp
    begrunnede meninger
  • Mange av utfordringene i samfunnet har en
    naturfaglig komponent
  • Motargumenter
  • Involvert naturvitenskap er ofte komplisert
  • Naturvitere er ofte uenige
  • Beslutninger bør være verdibaserte

9
Hvilke typer debatter bør alle kunne delta i?
  • Personlige valg
  • Bruke fluor tabletter?
  • Politiske valg
  • Bygge gasskraftverk?
  • Forskningspolitiske prioriteringer
  • Satse mer på forskning på elementærpartikler?
  • Sosio-vitenskapelige kontroverser

10
Hvilke kunnskaper trengs?
  • For å
  • kunne forstå kontroversene
  • kunne delta i diskusjonene
  • kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening

11
Sosio-vitenskapelige kontroverser
  • Kjennetegn
  • Risikofokuserte
  • Dobbeltkontroverser
  • Forskningsfront
  • Ekspertuenighet

12
Ekspertuenighet
13
Høyspentledningsaken
Ref Wormnæs, O., Vistnes, A. I. (1994). Kan vi
stole på vitenskapen? Oslo J. W. Cappelens
Forlag.
14
Ekspertuenighet og naturfag i skolen
  • Ekspertuenighet ukjent begrep?
  • Naturfag som produkt i skolen
  • Universelle fakta
  • Naturvitenskap som prosess i skolen
  • Naiv utgave av positivisme?
  • Naturvitenskap som institusjon i skolen
  • Fraværende?

15
Hvilke basal-kunnskaper trengs?
  • Kunne forstå problemstillingen
  • Kunne skille ulike problemstillinger
  • Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer?
  • Relevant fagstoff varierer fra sak til sak!
  • Vi vet ikke!

16
Hvilke sakskunnskaper trengs?
  • Ulike handlingsalternativ
  • Ulike konsekvenser av handlingsalternativene
  • for eksempel risikoer
  • Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser

17
Naturvitenskap marginaliseres?
  • En observasjon (Prosjekt DoCTA)
  • Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi
  • De brukte naturvitenskapelige ord i
    diskusjonene
  • Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått
    ordenes naturvitenskapelige betydning
  • Min hypotese
  • Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på
    naturvitenskapelig kunnskap,
  • men brukes som merkelapper på saker og
    problemområder

18
Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet?
  • Elever i min doktorgrads-studie
  • Ekspertuenighet gjør det vanskelig
  • Noen er kanskje inkompetente
  • Noen er kanskje styrt av interesser
  • Ingen vet
  • ? Det er umulig å vite sikkert
  • ? Kunnskapsrelativisme?

19
Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke
ekspertuenighet?
  • Naturvitenskap som prosess
  • Forskningsfront
  • Påstander legges fram for diskusjon
  • Etablert kunnskap
  • Konsensuelle fakta
  • Fra forskningsfront til etablert kunnskap
  • Argumentering og uenighet
  • Legitimt og nødvendig

20
Naturvitenskapelig allmenndanning
  • Naturvitenskap som prosess
  • På laboratoriet (metode)
  • Sosiale prosesser
  • Naturvitenskap som produkt
  • Explanatory stories, f.eks
  • Partikkelnaturen til materien
  • Sykdommer og mikroorganismer

21
Allmenndanning og forskningsfront
  • Hvis forskere er uenige og i letefasen
  • Hvordan skal menigmann vurdere påstandene?
  • Lettere med kunnskap om naturvitenskap som
    prosess?
  • Menigmann må konkludere der forskere mener ennå
    ikke å kunne konkludere?
  • Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet?
  • Eller basere seg på påstander det er faglig
    enighet om?
  • Usikkert om det innebærer en risiko for
    skade, risikoen er i tilfelle liten.
  • Hvem bestemmer hva det er enighet om?

22
Informasjonsvurdering
  • Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier
  • Gi opp naturvitenskapelig dimensjon
  • Se etter pålitelighetsindikatorer
  • Bruke vitenskapelige kriterier
  • Bruke kontekstuelle kriterier

23
Gi opp naturvitenskapelig dimensjon
  • Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten
    naturvitenskapelig dimensjon

24
Pålitelighetsindikatorer
  • Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan
    regnes som vitenskapelige
  • Øker tiltro?
  • Kildehenvisninger og referanser
  • Faglig inntrykk / mange faglige detaljer
  • Logikk i argumenteringen
  • Svekker tiltro?
  • Bruk av manipulerende retorikk
  • Ensidighet i framstilling

25
Vitenskapelige kriterier
  • Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved
    kilden til informasjonen
  • Krevende
  • Læres gjennom fagutdanning
  • Varierer fra fag til fag
  • Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle
    faktorer?

26
Kontekstuelle kriterier
  • Fokuserer på kjennetegn ved kilden til
    informasjonen, ikke på innhold
  • Eksempler på kriterier
  • Kompetanse
  • Anseelse i forskningsmiljøet
  • Finansiering
  • Interesser
  • Verdier
  • Nøytralitet (?)
  • Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som
    institusjon?

27
Naturvitenskapelig allmenndanning
  • I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser
  • Forutsetter kunnskap om
  • A Naturvitenskap som produkt
  • B Naturvitenskap som prosess
  • C Naturvitenskap som institusjon

28
  • Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside
  • www.uib.no/people/pprsk/Dankert/
Write a Comment
User Comments (0)
About PowerShow.com