SN

1
Din veiviser i en verden av muligheter.
2
Nasjonale og internasjonale standardiseringsorgani
sasjoner
IEC
ISO
ITU
CENELEC
CEN
ETSI
Norsk Elektroteknisk Komite
Post- og teletilsynet
Standard Norge
3
Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet

• Åpenhet
• alle kan delta bedrifter, myndigheter,
  forskningsinstitusjoner, forbrukere og
  arbeidstakere
• Frivillighet
• basert på frivillig deltakelse fra
  interesserte/berørte parter
• Konsensus
• siktemålet er enighet, innebærer prosess og
  forhandlinger

4
Standardisering Universell Utforming

På hvilke nivåer utføres standardisering for UU?
Internasjonal ISO ISO DIS 21542 Europeisk
EN? Nasjonalt NS
5
Standardisering Universell Utforming

• Regjeringens handlingsplan følges opp med
  standarder
• NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og
  detaljer
• NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som
  grunnlag for
• merkeordning
• NS 11001 Universell utforming av byggverk
• Del 1 Arbeids-/publikumsbygning
  er
• Del 2 Boliger
  
• - prNS 11005 Tilgjengelighet i uteområder (i
  startfasen)

6
Standardisering Universell Utforming
Komiteen for NS 11001 serien består av

• Åse Røstum Norang, Undervisn.bygg, Oslo kommune
  (leder)
• Aina Tjosås, Husbanken
• Henriette Steineger, Sosial- og helsedirektoratet
  
• Lars Myhre, Boligprodusentene
• Lars Riese, Norske Arkitekters Landsforbund
• Liv Trengereid, Statsbygg
• Sigmund Asmervik, UMB
• Steinar Myrdal, Norges Handikapforbund
• Svein Jacobsen, FFO
• Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat

7
Standardisering Universell Utforming
Mandat
Komiteen skal utarbeide forslag til norske
standarder for universell utforming av bygninger.
I denne fasen avgrenses oppgaven til å gjelde nye
arbeids-/ publikumsbygninger og boliger. Komiteen
skal videre følge opp og vedlikeholde
NS11001-serien av standarder. Komiteen skal også
behandle forslag til standarder fra
ISO/TC59/SC16, samt følge opp arbeidet i
underkomiteen og eventuelt annet tilsvarende
internasjonalt arbeide, og støtte de norske
deltakerne i arbeidet. Den skal videre gi forslag
til hvordan SN skal stemme i saker som blir
forelagt av ISO/TC59/SC16 og behandle forslag til
eventuelle norske tilleggsdokumenter til de
standarder som blir vedtatt. Standard Norge vil
sørge for nødvendig nasjonal høring. De saker
komiteen skal behandle forelegges av Standard
Norges administrasjon.
8
Standardisering Universell Utforming
Hensikten med standardene og hvordan man kan
bruke dem
Denne standarden kan gjøres gjeldende helt eller
delvis der kontraktspartene ønsker det.
Standarden kan også så langt det er
hensiktsmessig nyttes som referanse i
kommunenes planbestemmelser og utbyggingsavtaler.
Standardens krav er tenkt gjennomførbare ved
nybygging, men de er formulert slik at de er
fullt anvendelige også ved hovedombygging.
9
Standardisering Universell Utforming
Universell utforming er forklart som

Utforming av produkter og omgivelser på en slik
måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor
utstrekning som mulig uten behov for tilpasning
og en spesiell utforming".
10
Standardisering Universell Utforming
Begge standardene bygger på følgende prinsipper
Et universelt utformet bygg skal kunne brukes av
alle. I bratt terreng er hovedprinsippet at
bilvei tar opp høydeforskjellene slik at
atkomstveiene fra parkering til bygningens
inngang legges (langs kotene) med
tilfredsstillende stigningsforhold. Der det
anlegges felles uteområder skal disse kunne
brukes av alle. Det skal være en naturlig
sammenheng mellom bruken av bygningen og bruken
av bygningens umiddelbare uteområder
11
Standardisering Universell Utforming
2 Normative referanser (andre standarder som
ligger grunn for valgt løsning) 3
Definisjoner (presiserer egne begreper som brukes
i standarden) Eksempel 3.7atkomstvei forbindel
se fra vei og parkeringsplass til byggverkets/
anleggets inngangsparti 3.46parkeringsanlegg sam
let areal for flere parkeringsplasser og
manøvreringsareal
12
Standardisering Universell Utforming
Hvilke konsekvenser kan slike definisjoner få i
et større bygningskompleks? Les alltid
definisjoner nøye og vurder mulighetene.
Valgene påvirker brukskvaliteten og kan få
prismessige konsekvenser. Hva blir
konkurransefortrinnet?
13
Standardisering Universell Utforming
For å bidra til økt forståelse i målgruppen
inneholder standardene et eget punkt
4 Orienterende innledning om ulike
funksjonsnedsettelser - Bevegelse og
forflytning - Syn - Hørsel - Kognitive evner -
Miljø (astma/allergi)
14
Standardisering Universell Utforming
Sitat fra
4.2 Bevegelse og forflytning
Denne standarden er basert på de kravene til
bygninger og omgivelser som bruk av manuelle -
eller elektriske rullestoler for innendørs og
utendørs bruk medfører. I tillegg er redusert
gangfunksjon, redusert kraft i armer og redusert
håndfunksjon lagt til grunn. Se for øvrig mer
informasjon om bevegelse i tillegg A.
15
Standardisering Universell Utforming
4.3 Nedsatt synsevne
Denne standarden er basert på de nødvendige
kravene en 80 - åring statistisk sett må ha til
belysning for å kunne oppfatte kontraster og
farger. En nærmere beskrivelse av synet, samt
kurver og tabeller for synlighet av farger og
kontraster for svaksynte, finnes i tillegg B.
Luc Costerman fartsrek. for blinde 308km/t
16
Standardisering Universell Utforming
Viktig forskjell mellom premissene i standardene
Dimensjonerende snusirkel for rullestol i
arbeids-/ publikumsbygning 1600 mm
Dimensjonerende snusirkel i boligbygning
1500 mm
17
Standardisering Universell Utforming
5.2 Dimensjonering av atkomstvei til bygning
Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal
ikke være brattere enn 120. Unntaksvis, for
avstander lt 3 meter, kan den være brattere, men
ikke brattere enn 112. Atkomstveien skal ha en
fri bredde på minst 1,8 m. Det skal ikke
plasseres hindringer slik at den minste frie
bredden reduseres. Tverrfallet skal være høyst 2
. Atkomstveien skal ha et horisontalt hvileplan
ved stigningens begynnelse og slutt, samt et
horisontalt plan for hver 0,6 m stigning. Dybden
på planet skal være minst 1,6 m. Det skal være
minst 2,25 m fri høyde i full bredde langs hele
atkomstveiens definerte gangsone - inkludert i
krysningspunkter.
18
Standardisering Universell Utforming
6.5 Mål på parkerings- og oppstillingsplasser Bilo
ppstillingsplasser for forflytningshemmete skal
dimensjoneres med 4,5 meters bredde og 6,0 meters
lengde. Denne dimensjoneringen anbefales uansett
biloppstillingssystem. Ved parkering etter
hverandre skal det i tillegg være en sone for
løfteplattform bak kjøretøyet (2,0 meter).
19
Standardisering Universell Utforming
Delsitater fra
7 Inngangsparti 7.1Generelt Hvis mulig, skal
hovedinngangen være synlig fra atkomst til tomt
og fra parkeringsplass. Inngangspartiet skal
være logisk plassert og godt synlig.
Inngangspartiet skal være skjermet for nedbør og
vind. Utformingen bør inngå i en overordnet
veifinningsstrategi. Informasjon om alle
hovedfunksjoner i bygningen bør plasseres i
nærheten av inngangspartiet.
20
Standardisering Universell Utforming
8 Planløsning 8.1 Generelt Planløsning i en
bygning er av grunn- leggende betydning for
brukernes orienterings- og bevegelsesmulighet.
Virkemidler for å oppnå tilfredsstillende
løsninger Logisk planløsning Det skal være
enkelt å finne fram til viktige funksjoner.
Virkemidler for å oppnå dette kan være
differensiering av og størrelse på
kommunikasjonsveier og rom, takhøyder,
dørbredder/-høyder samt lys, farger og akustikk.
Sentrale funksjoner plasseres på repeterende
faste steder per etasje MaterialbrukBevisst
bruk av materialer, farger, lys og akustiske
egenskaper
21
Standardisering Universell Utforming
9 Horisontal kommunikasjon i bygningen 9.1
Generelt I planfasen må det tas høyde for at
faste installasjoner ikke skal komme i konflikt
med sirkulasjonssonene. Innvendige
kommunikasjonsveier skal være hinderfrie og
tilfredsstillende i forhold til bygningens bruk.
Hva betyr det i praksis?
22
Standardisering Universell Utforming
Del sitat fra
10.4 Håndlister for trapper og ramper skal
plasseres og utformes etter følgende
kriterier - det skal være håndlister i to
høyder på begge sider i trappeløpet eller i
rampen, og disse skal monteres i høyder på
henholdsvis 700 mm og 900 mm -håndlist skal
følge hele trappe-/rampeløpet sammenhengende der
dette er mulig og avsluttes horisontalt minst 300
mm forbi trappe-/rampeløpet i begge
ender -håndlister skal føres til vegg, gulv
eller tilbake til håndlist for å unngå
hekting -håndlister skal ha luminanskontrast på
minst 0,4 til bakgrunnen
23
Standardisering Universell Utforming
10.7.2 Heisstol Minst en heis skal ha heisstol
med innvendig golvareal på minst 2000mm bredde
x 1400mm dybde (Type 3 fra Tabell 1 i NS-EN
81-70). Se figur 12.
Alternativt til første ledd kan heis for
båretransport anvendes. En slik heis skal ha
innvendige mål minst 1100 mm bredde x 2100 mm
dybde. Øvrige personheiser skal ikke være mindre
enn 1100 mm bredde x 1400 mm dybde (se type 2 i
NS-EN 81-70). Største heisstol skal plasseres
slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i
bygningen.
24
Standardisering Universell Utforming
Utdrag fra NS 11001-2 Boliger punkt 10.4.2
Lastbærere
Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal
med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst
1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN
81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst
1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende
type 2 i NS-EN 81-70). Den største lastbæreren
skal plasseres slik at den gir adgang til alle
hovedfunksjoner i bygningen. For å ivareta
sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig
lukket med vegger, gulv og tak og bare med
åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon
og andre nødvendige åpninger
Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal
med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst
1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN
81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst
1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende
type 2 i NS-EN 81-70). Den største lastbæreren
skal plasseres slik at den gir adgang til alle
hovedfunksjoner i bygningen. For å ivareta
sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig
lukket med vegger, gulv og tak og bare med
åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon
og andre nødvendige åpninger
25
Standardisering Universell Utforming
Utdrag fra NS 11001-2 Boliger punkt 10.3.4
Betjeningstablå for heiser
Betjeningstablået skal ha synlig luminanskontrast
i forhold til bakgrunnen/veggen.
Luminanskontrasten mellom knappene og tablået
skal være minst 0,4. Aktuell etasjebetegnelse
skiltes på veggen med taktil skrift og
punktskrift i umiddelbar nærhet av
betjeningstablået. Skrifthøyden skal være minst
30 mm. Betjeningsknappene skal være utført slik
at signal kan gis med en kraft på mellom 2,5 5
N. Når signalet er mottatt, skal dette vises med
både lys- og lydsignal. Betegnelser på knapp,
tall eller symboler, skal være utført med taktil
skrift. Det skal framgå i utformingen av
stoltablået hvilken etasje som er
utgangsetasjen. Punktskrift skal være plassert
til venstre for knappen, se figur 9.
Eksempel på tastatur for heistablå
26
Standardisering Universell Utforming

• 11 Veifinning og informasjon
• Dette kapitlet påpeker sammenhengen mellom ulike
• virkemidler for oppnå god veifinning.
• Terminologi knyttet til bruk og utforming av
  bygde
• ledelinjer er lite enhetlig og tildels sprikende,
  men
• gjennomgående for de bygde ledelinjene at de
  består
• av tre elementer med tilhørende funksjon.
• Disse er
• Ledelinje (retningselement)
• 2) Oppmerksomhetsfelt (element som skal
  påkalle oppmerksomhet).
• 3) Farefelt (element som varsler fare)

27
Standardisering Universell Utforming
12 Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr
12.1Generelt Alt montert betjeningsutstyr skal
være utformet slik at bruk krever liten kraft,
og slik at det gir et godt grep eller er enkelt
å betjene. Plassering av betjeningsknapper for
lys, varme, ventilasjon og lignende skal være
plassert mellom 800 mm og 1100 mm over gulv.
28
Standardisering Universell Utforming
13.2 Om inneklima Faktorer som er viktige for å
skape et godt inneklima -sikre lav fuktighet i
materialer og ferdig bygning -sikre inntak av
ren uteluft, slik at organisk materiale, støv,
snø og annen fuktighet ikke suges inn - velge
lavemitterende materialer som ikke gir
helseskadelig eller irriterende avgassing -
velge materialer og byggevarer ut i fra produkt-
dokumentasjon som viser egenskaper med hensyn
til avgassing - unngå varmekilder med høy
overflatetemperatur - velge overflater av
rengjøringsvennlige materialer
29
Standardisering Universell Utforming
Standardene har tillegg med utdyping om
temaene Nedsatte bevegelsesevner , synsevner,
hørselsevner, kognitive evner, Overfølsomhet for
luft og materialer.
Tillegg C (informativt) Om nedsatt
hørselsevne. Dette tillegget peker på ulike
former for nedsatt hørsel og gir noen
grunnleggende kriterier som kan bidra til å
ivareta selvstendig deltagelse.
Delsitat fra tillegg C
Akustiske forhold i ulike rom Med riktig
etterklangstid i rom der flere personer skal
kommunisere, kan man sikre god forståelse av tale
(for eksempel møterom, undervisningsrom,
auditorier, kantiner). I slike lokaler er det som
regel behov for spesielle akustiske tiltak. Det
er flere ulike parametere som benyttes i
vurdering av lydkvalitet i ulike rom og
lokaliteter. Se NS 8175 2008.
30
Standardisering Universell Utforming
NS 11001-2 Boliger Tillegg F (normativt)Om
bygging av boliger med ulik grad av
tilgjengelighet
Framtidens bolig skal inneha kvaliteter som gir
brukbarhet for flest mulig. I dette tillegget
vises det til mulige tilgjengelighetskvaliteter
-universelt utformet bolig - livsløpsbolig -
bolig forberedt for universell utforming Tabell
F.1 viser hva som menes i praksis med denne
inndelingen.
31
Standardisering Universell Utforming
Type Definisjon Merknad
Universelt utformet bolig Bolig der atkomst og alle boligfunksjoner er universelt utformet Med boligfunksjoner menes inngangsparti/entré, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser og uteplasser. I tillegg regnes alle fellesarealer.
Livsløpsbolig Bolig der atkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan er universelt utformet Med nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan menes inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengsrom), minst ett bad/toalett/vaskerom, oppbevaringsplass og uteplass. Unntak Der det er et annet parsengsrom i boligen, kan parsengsrommet på inngangsplanet vises som stiplet løsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning.
Bolig forberedt for universell utforming Bolig der atkomst og inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett bad/toalett/vaskerom og uteplass er universell utformet For øvrige boligfunksjoner skal universell utforming kunne etableres. Med øvrige boligfunksjoner menes alle soverom og oppbevaringsplasser/ boder. Det skal avsettes plass og gjøres konstruksjonsmessige forberedelser slik at øvrige etasjer kan nås trinnfritt ved installasjon av heis/løfteplattform internt i boenheten. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon.
32
Standardisering Universell Utforming
Utfordringene er mange ikke minst klimaet og
sikring av tilgjengelighet til bygninger hele
året. Standardene gir grunnlag for videre
utdyping av temaer som for eksempel Enhetlig
standard for veifinnningssystem

33
Standardisering Universell Utforming
2 sentrale adresser angående UU.
www.standard.no laa_at_standard.no