Norsk luftfart

1
Norsk luftfart hva gikk galt?
Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003),
Fagbokforlaget

• Lars Sørgard

2
Deregulering i norsk luftfart

• Oktober 1987 Trinn 1 av deregulering
• Selskap nr. 2 fikk max fire avganger
• April 1994 Trinn 2 av dereguleringen
• Pris og avgangstidspunkt liberalisert
• Men kun norske selskaper
• April 1997 Trinn 3 av dereguleringen
• Alle selskaper kunne fritt etablere seg
• Fikk vi konkurranse?
• NEI Ingen endring i pris på fleksible billetter
• JA Stor økning i kapasitet
• JA Flere billig-billetter

3
Hvorfor lite priskonkurranse?

• Karakteristika talte for (stilltiende) kartell
• Store selskaper med langsiktige interesser
• Kun to selskaper
• Evt. Avvik fra høy pris oppdages raskt av rivalen
• I utgangspunktet delte de markedet likt
• Braathens økte fra 50 i 93 til 53 i 95
• Monopolet bestod på 24 av 32 ruter
• På de resterende rutene, reduserte den etablerte
  sin markedsandel med kun 13-poeng i snitt
• Myk overgang, da de allerede i 1987 var sluppet
  inn på hverandres viktigste ruter

4
Hvorfor lite priskonkurranse forts.

• Hadde lov å snakke sammen
• Hadde anledning til å konsultere hverandre om
  priser (interline systemet)
• Utvekslet informasjon, men ingen avtale
• Signalisering av evt. aggressiv respons
• Flere rabatt-tilbud rett forut for deregulering
• Rivalen matchet umiddelbart
• Braathens BILLY 5 NOK billigere enn JACKPOT
• SAS senket prisen på JACKPOT med 5 NOK
• SAS halverte grensen for bonusuttak
• Braathens doblet antallet poeng for hver reise

5
En bevisst strategi

• Braathens
• Vi kommer til å matche ethvert tilbud fra SAS i
  løpet av en time
• Tilsynelatende hard konkurranse, men helt analogt
  til Møt-konkurransen klausul
• Tjomsland i Braathens forklarte det slik i 1996
• Selskapene er tilnærmet like sterke og kan følge
  hverandre i en priskrig. Den som starter vil
  raskt bli innhentet, og vil ikke få noen fordel
  lenger enn en dag eller to. Dermed er de lite
  villige til å starte en priskrig
• Igjen Gjennomsiktighet kan skape lite hard
  priskonkurranse
• Men noen flere rabatt-billetter

6
Var høye priser ulønnsomt?

• Kamp om markedsandeler ga andre utslag
• Mange avganger for å bli attraktiv for
  forretningsreisende
• Ledet til en merkbar nedgang i belegget
  (kabinfaktor)
• Flere billig-billetter for å fylle opp ellers
  tomme seter
• Men konkurransen var kostnadskrevende
• Braathens forklarer dårlig resultat 1/96 med
  økt konkurranse. Selskapet har økt kapasiteten
  uten at det har hjulpet. Veksten gir økt
  bemanning og andre produksjonskostnader (DN,
  10.5,96)
• Eliminerte fangens dilemma hva angår pris, men
  problemet tøt ut i kapasitetskonkurransen?

7
(No Transcript)
8
Kapasitetskonkurransesom fangens dilemma?
Braathens
4 best 1 verst
Lav kapasitet
Høy kapasitet


Lav kapasitet
(3,3)
(1,4)
SAS
NASH-likevekt
Høy kapasitet
(4,1)
(2,2)
9
Gardermoen en ny konkurransesituasjon?

• Ikke noe fundamentalt nytt
• Color Air primært i ferie- og fritidssegmentet
• SAS og Braathens økte sin kapasitet ytterligere
• Enda større tilbud av billig-billetter
• Prisen på fleksible billetter var så godt som
  uendret
• Hvorfor økte kapasiteten ytterligere?
• Konkurrerte de hardere på kapasitet (fangens
  dilemma), eller
• . var det andre motiver . ?

10
Hvorfor stor overkapasitet?

• I mai 1999 uttalte SAS
• SAS har ingen planer om å skjære ned på
  overkapasiteten. Jeg tror det bare er snakk om
  måneder før Color Air er ute. (NTB, 7.05.99)
• Det hele er et spørsmål om hvem som gir seg
  først, og vi i SAS er meget utholdende. Vår
  målsetting er å vinne markedsandeler innenriks,
  og det vil vi gjøre (Dagbladet, 7.05.99)
• Var dette et forsøk på rovadferd?
• Aggressiv adferd i en periode for å presse en
  rival ut av markedet?
• September 1999 Color Air gir opp, etter å ha
  tapt anslagsvis en halv milliard kroner

11
Så tilbake til duopol

• Betydelig nedbygging av kapasitet fra 1999 av
• Selskapene var i 2001 tilbake på kapasitet som
  tilsvarte situasjonen før Gardermoen
• Og prisene på de mest fleksible billettene var
  økt med om lag 30 etter Color Air gikk konkurs
• Men den store forskjellen STORKUNDEAVTALER
• Økning i antallet og størrelsen på rabatter fra
  1998 av
• Ga et betydelig inntektstap for SAS og Braathens
• Kapasitetskonkurranse storkundeavtaler ( noen
  feilbeslutninger) førte til Braathens undergang

12
Storkundeavtalene

• En stor kunde skrev avtale med enten SAS eller
  Braathens
• Rabatt på enkeltruter
• Rabatt på totalt reisevolum for kunden
• Rabatt regnet ut fra fullpris
• Antallet storkunder og størrelsen på rabatten
  økte betydelig fra 1998 til 2001
• Ned mot og under 50 av fullpris for kundene med
  de gunstigste avtalene
• 300 storkunder

13
Storkundekonkurranse Bertrand konkurranse

• Kampen om en storkunde gir enten alt eller
  ingenting i resultat
• Bertrand-lignende konkurranse
• Hver bedrift har mye å tjene på å senke prisen
  litt (høye egenpriselastisitet)
• Over tid presset dette frem ekstremt hard
  konkurranse om storkundene
• Men var det ingen måter å oppveie for denne
  konkurransen?
• Kunne korrigere fullprisen, og dermed nettoprisen

14
Storkunder - en modell

• Anta Priskartell på fullprisen
• Etterspørsel Q A P
• r rabatt i storkundeavtalen
• s andel av reisende med storkundeavtale
• Selskapenes felles maksimeringsproblem

15
Storkundemodell forts.

• Det gir følgende pris

• Det innebærer at fullprisen blir høyere
• Desto flere storkunder, og
• Desto større rabatter

• Hvorfor?
• Høyere fullpris drar opp storkundeprisen
• Men det blir for høy pris til andre kunder

16
SAS monopol gir lavere fullpris?

• Storkundeprisen er et avslag på fullprisen
• Storkundeavtalene har ledet til en pervers
  prisstruktur
• Fullpris høyere enn selskapene har ønsket, for å
  dra opp storkundeprisen
• Lønnsomt for SAS å sette ned fullprisen når
  storkundeavtalene mindre viktig
• I Sverige er storkunderabatten omlag 15 I de
  beste avtalene

17
Mandag 21. Mai 2001 Morgen...
18
Mandag 21. Mai 2001 Ettermiddag

• SAS kunngjør at de ønsker å kjøpe Braathens
• Byr over 1 milliard
• Alternativet er konkurs for Braathens
• Men hvorfor da by over 1 milliard?
• Oppkjøpet godkjent i oktober 2001
• I løpet av 5 måneder var Braathens blitt en
  fallittbedrift

19
Color Air lyktes ikke, hvorfor skal da Norwegian
klare det?

• Norwegian bedre stilt enn Color Air fordi
• Flyplassasjeravgift fjernet innenlands
• Bonusordningen fjernet innenlands
• Et mer årvåkent Konkurransetilsyn
• Et mer fornuftig ruteopplegg
• Gunstig leiemarked for fly
• Men to aspekter er problematiske
• SAS har en historie som gir grunn til å frykte
  rovadferd
• Storkundeavtalene kan bli en en trussel

20
Fremtidig rovatferd?

• SAS var uttalt aggressiv mot Color Air
• SAS minner nå om den gang, da de ble forespeilet
  at nye selskaper kan etablere seg
• Vi får vente og se om det blir en realitet. Men
  Norge er et tøft marked og vi kan bare minne om
  luftfartskrigen i 1999 (Nettavisen, 27.12.01)
• Bygger rykte som en tøff konkurrent?
• Konkurransepolitisk utfordring
• Hvordan sikre at SAS ikke kan drive rovadferd mot
  Norwegian?
• Vanskelig balansegang konkurranse versus
  rovadferd

21
Målrettet aggressivitetfra SAS bra for kundene?

• Aggressiv kun på enkeltruter, som for eksempel
  kampen mot Ryan Air på Oslo-London
• vi gjør dette (500 kroners billett Oslo-London)
  for å møte Ryan Airs billigbilletter (BT,
  17.02.02)
• Billigbilletten BGO-LON er dobbelt så dyr
• Slik målrettet aggressivitet gjør at SAS kan
  senke prisen betydelig på utvalgte ruter
• Taper ikke inntekt på andre ruter, og kan svare
  på rivalens tilbud krone for krone på aktuelle
  strekninger
• Bra for kundene på den aktuelle ruten, eller ?

22
Målrettet aggressivitet en etableringshindring?

• Hvis SAS responderer rute for rute og kunde for
  kunde, vil nyetablering kunne være ulønnsomt
• SAS svarer krone for krone, og konkurransen svært
  hard
• Storkundeavtaler betyr at SAS kan kjempe mot et
  nytt selskap kunde for kunde
• Hvem vil da ha mot til å utfordre SAS?
• Bør derfor storkundeavtaler forbys?
• Storkundeavtaler av liten verdi hvis monopol
• Hvis de tillates, vil det bidra til monopol?

23
Hva gikk galt i norsk luftfart?

• Deregulering ble ikke slik vi hadde håpet
• De facto priskartell på fleksible billetter
• Kapasitetskonkurranse fangens dilemma
• Gradvis Bertrand-konkurranse om storkunder
• Tiltak iverksatt som bidrar til å vri konkurranse
  mot priskonkurranse
• Bonusordningen fjernet
• Men SAS vil kun senke pris på de ruter og for de
  kunder de møter konkurranse
• Må ha nyetablering mot flest mulig ruter og flest
  mulig kundegrupper
• Vil Norwegian tape kampen kunde for kunde?