Benchmarking Business Incubators

1
Benchmarking Business Incubators

• av Centre for Strategy Evalution Services
  (UK,2002)http//europa.eu.int/comm/enterprise/en
  trepreneurship/support_measures/incubators/
• For European Commission's Enterprise DG
• Ut fra 77 inkubatorer og 71 firma i 13 land (ikke
  Norge)
• Ledet av av en styringsgruppe av inkubatorledere
• 1. (vel - egentlig 2.) pan-EU studie, kvantitativ
  fokus på "Best practise" og virkninger over lang
  tid

Bjørn Lillekjendlie, FORNY-Forum, Oslo, 24.10.2002
2
Typologi
Høy
Business Incubator
Managed Workspace
Støttenivå
Innovation center
Enterprise centra
Science park
Business park
Industrial estate
Lav
Høyt
Teknologinivå
Lav
3
Best practice issues
4
Hovedkonklusjoner

• Resultat ca. 900 inkubatorer i EU produserer
  40.000 arbeidsplasser årlig for ca. 30.000 kr /
  arb.plass
• Ca. 3000 world wide, 1000 USA (100 i 1980), 600
  Asia, 150 Østeuropa, 39 S, 7 Dk, 26 Fin, 300 D,
  144 UK
• Tilleggsverdi inkubatorne akselerer oppstart av
  nye bedrifter og hjelper til med å maksimalisere
  vekst-potensiale på en effektiv måte sammenlignet
  med andre tiltak
• Best practice 12 "headline indicators" og 40
  "operational indicators" identifisert og
  kvantifisert.

5
Grunnregler

• Inkubatorer må designes for å være en del av, og
  bygge opp rundt, et større strategisk mål a)
  regionalt b) mot spesielt prioriterte områder
  (clusterdannelse), eller kombinasjon
• Inkubatorer må bygges og støttes av en blanding
  av offentlige og private interessenter, typisk
  Kommune/fylke, Universiteter og FoU-enheter,
  Bedrifter, Finansielle aktører
• Opprettelse av inkukbatorer krever offentlig
  støtte i mange år framover.
• I snitt 32'' kr i etableringskost (12'' - 166'')

6
Driftskostnader og inntekter

• Det er mange måter inkubatorer dekker sine
  løpende utgifter på, de fleste har en offentlig
  delfinansiering, men avhengigheten av denne bør
  reduseres mest mulig.
• Driftskostnad 4'' (0,4'' - 15'')
• Utgiftsfordeling Stab 41, klienttjenester 24,
  byggvedlikehold 22, ymse 13
• 40 av utgiftene er leie/service, 11 tjenester,
  37 offentlig støtte, 3 betales fra universitet
  FoU institusjoner
• 77 av inkubatorene får offentlig støtte

7
Inkubatorlokaler

• Lokaler er sentralt i tilbudet. Allment anerkjent
  "good practises" finnes nå for dette.
• Snitt 3000m2, (90m2 - 41.000m2)
• Bør over 2000-4000m2 for å være stort nok
• Sørge for at det er mulig å komme inn for de
  rette firmaene, f.eks. ved å ha 15 ledig

8
Inkubatorjenester

• Gode inkubatorer kjennetegnes i stadig større
  grad av typen og kvaliteten på støttetjenestene
  til klienter
• Forretningsrådgivning, Finansstøtte (egne penger
  eller nettverk til investorer), Teknologistøtte,
  Opplæring (ofte del av "pre-inkubatorer")
• Klienter bør betale for tjenestene de får, men
  helst ikke slik at hel-kommersielle aktører
  prises ut.
• 4 yter tjenestene gratis
• 35 tar seg betalt, men subsidierer prisene i
  forhold til det åpne markedet

9
Typiske tjenester
10
Inngangs- og exit-kriterier

• Gode inkubatorer fokuserer på teknologi/forretning
  sfelt, og dette styrer inntaket av bedrifter
• Fleksibiliteten i å kunne ta inn de rette
  klientene er viktig
• Begrenset opphold i inkubatoren anbefales for å
  sikre turn-over, framdrift, og kvalitet og
  relevans hos bedriftene.
• Snitt 3 års opphold, (0,5 - ingen grense)
• Gradvis økning av husleien til etter hvert langt
  over markedspris er vanlig mekanisme.
• Teknologitunge firma trenger lenger tid pga.
  utviklingstiden

11
Arbeide med bedriftene etter at de har forlatt
inkubator

• Etterarbeide er viktig og ofte oversett da man
  ser at tiden da bedriftene forlater inkubatoren
  er den mest kritiske. Bedriftene bør gjerne
  forbli i området.

12
Kvalitet og "mind-set" i inkubatorledelsen

• Det er helt essensielt at inkubatorledelse (og de
  andre ansatte) må ha topp forretningsmessig
  kompetanse, betydelig praktisk erfaring og drive
  inkubatoren etter kommersielle modeller.
• Typisk 5-6 ansatte
• Halvparten av staben er "managers", i snitt 2,3
  (1 - 9)
• Forhold stabklienter, Snitt 114, (12 - 164)

13
Forskjeller mellom EU og USA

• I USA legger man mest vekt på finans og deler av
  management, i Europa har man kommet lenger med
  entrepenør-trening, virtuelle nettverk, og
  integrasjon av inkubatorer inn i større strateger