Nervesystemet

1
Nervesystemet

• Pensum
• Menneskekroppen Kap.2, s. 56-97, kap.3. s.
  100-108
• Patologi s. 243-256

2
Nervesystemets to deler

• Sentralnervesystemet (CNS)
• Det perifere nervesystemet

3
Sentralnervesystemet (CNS)

• Storhjernen, diencefalon, hjernestammen,
  lillehjernen, ryggmargen
• Grå substans nervecellekroppene, hvit substans
  nervefibrene (utløperne), gliaceller
  (støtteceller)

4
Det perifere nervesystemet

• Spinalnerver 31 par, hjernenerver 12 par og
  perifere nerver
• Nerver er bunter med nervefibre omgitt av
  gliaceller og fibret bindevev.
• Deles i sensoriske og motoriske nerver

Hjernenervene
5
Det perifere nervesystemet

• Det sensoriske systemet Fører informasjon fra
  kroppens sanseceller til CNS
• Det motoriske systemet. Formidler kommandoer fra
  CNS til effektororganer. Har to deler
• Det somatiske Viljestyrte kommandoer via
  motoriske nervefibre til skjelettmuskulatur
• Det autonome Iverksetter reflekser. Involverer i
  hovedsak ryggmargen og hjernestammen. Ubevisste
  impulser via motoriske nervefibre til kjertler,
  hjertet og glatt muskulatur.

6
Sensoriske og motoriske baner
7
Nervevev

• Nerveceller og gliaceller (støtteceller)
• Nervecellen har cellekropp og akson, dvs.
  nervefiber.
• Nerver er bunter med nervefibre omgitt av
  gliaceller og fibret bindevev

8
Nervevev

• Nervefibre er av to typer
• Myeliniserte dvs. har en skjede av spesielle
  gliaceller. Har svært rask ledningshastighet
• Umyeliniserte (nakne) lav ledningshastighet

9
Synapser

• Synapser er kontaktområder der det overføres
  informasjon til eller fra en nervecelle. Dvs. at
  det er synapser mellom nerveceller og mellom
  disse og andre typer celler.
• Transmitterstoffer - Signalmolekyler som
  frigjøres i synapsen når en nerveimpuls når
  denne. De diffunderer frem til målcellen og
  bindes til reseptorer slik at elektrisk aktivitet
  i målcellen hemmes eller fremmes. Det finnes en
  rekke transmittere.

10
Hvordan påvirke signaloverføringen i synapsene?

• Agonister Stoff som binder seg til
  transmitterreseptorer og som har samme virkning
  som denne.
• Antagonister Stoff som binder seg til
  transmitterreseptorer uten å aktivere denne.
• Påvirke frigjøring av transmittere eller
  nedbrytningen/omsetningen av dem.

11
Hjernen og ryggmargen

• Kledd med hinner Dura mater, arachnoidea, pia
  mater
• Cerebrospinalvæsken (CSF) ligger i
  subaracnoidalrommet. Ca. 150 ml. Ernærer
  nerveceller, volumbuffer og støtabsorberende.
  Dannes i hjernens ventrikler, sirkulerer, tømmes
  i venesinuser.

Blodhjernebarrieren Kapillærene i hjernen er
spesielle. De regulerer hva som kommer ut i
vevsvæsken rundt cellene.
12
Ryggsøylen og ryggmargen

• Ryggmargen er lillefingertykk. Ender på nivå med
  L2
• Qauda equina nerverøttene i spinalkanalen
  nedenfor ryggmargen.
• Det avgår nerverøtter gjennom mellomvirvelhullene
  blir spinalnerver som har både sensoriske og
  motoriske fibre.
• Nivåer i ryggsøylen og ryggmargen
• Cervicalt 7, 8, thoracalt 12, 12, lumbalt 5, 5,
  sacralt (5), 5, coccygealt 1, 1.

13
Ryggmargen og ryggsøylen
14
Ryggmargen og spinalnerver
15
Reflekser og refleksbuer

• Aktiviteter som skjer ubevisst
• Iverksettes av refleksbuer sansecelle, sensorisk
  nervefiber, samordnende senter i ryggmarg eller
  hjerne, motorisk nervefiber, aktivitet i muskel/
  kjertel.
• Autonome reflekser (aktiverer glatt muskulatur og
  kjertler)
• Det av homeostasemekanismene i kroppen (se
  senere)
• Somatiske reflekser (aktiverer tverrstripet
  skjelettmuskulatur)
• Strekkereflekser balanse, kroppsstilling.
• Tilbaketrekningsreflekser

16
Sensoriske nerveendingerMotorisk endeplate
17
Hjernen

• Cerebrum Storhjernen. To hemisfærer med hver sin
  sideventrikkel.
• Diencefalon Sideveggene rundt 3. ventrikkel er
  talamus. I taket er epifysen, i bunnen er
  hypotalamus og under denne hypofysen.
• Hjernestammen forbinder ryggmarg og hjerne. Har
  kjerner som styrer livsviktige kroppsfunksjoner.
  Sammen med hypotalamus svært viktig for
  regulering av kroppens indre miljø. Ti av tolv
  hjernenerver kommer herfra.
• Mesencefalon (akvedukten),
• Pons bindeledd til cerebellum
• Medulla oblongata og 4. ventrikkel
• Cerebellum (lillehjernen) er med i kontroll av
  bevegelser og balanse.

18
Hjernen
19
Cerebrum

• Ansvarlig for bevisste opplevelser, bevisst
  styring av kroppsbevegelser og intellektuelle
  aktiviteter.
• Primære barkområder synsbark, hørselsbark,
  somatosensorisk bark og motorisk bark. Disse er
  topografisk organisert.
• Assosiasjonsbark utgjør størstedelen
• De to hemisfærene forbindes gjennom corpus
  callosum (hjernebjelken) som gjør det mulig for
  de to halvdelene å samarbeide.
• Venstre hjernehalvdel dominerer hos gt90 når det
  gjelder finmotorikk og språk. Høyre hjernehalvdel
  viktigere når det gjelder romsans og musikk.
• Nesten alle symmetriske nervebaner mellom
  storhjernebarken og kroppen krysser midtlinjen.
  Derfor styrer venstre hjernehalvdel høyre
  kroppshalvdel og motsatt.

20
Diencefalon

• Talamus Koblingsstasjon for sanseinformasjon til
  cerebrum.
• Hypotalamus Bindeledd mellom nervesystemet og
  det endokrine systemet.
• Hypofysen Kroppens overordnede endokrine
  kjertel. Forlapp og baklapp. Regulerer
  aktiviteten til en rekke endokrine kjertler i
  kroppen.

21
Det autonome (selvstendige) nervesystemet

• Vi har normalt ingen viljemessig kontroll over
  glatte muskeceller, hjertemuskelen eller
  kjertler, som i stor grad styres av reflekser.
• Viktige for å sikre et konstant indre miljø i
  kroppen homeostase. Styrer for eksempel
  kroppstemp., blodtrykket, blodets sammensetning.
  Dette skjer ved en samordning av aktiviteten til
  en rekke organer.
• Dette deles inn i to deler
• Det sympatiske stor aktivitet i
  stressituasjoner
• Det parasympatiske stor aktivitet i hvile

22
Det autonome nervesystemet
23
Symptomer ved sykdom/ skade i CNS

• Trykksymptomer
• Hodepine (verst om morgenen), svimmelhet, kvalme
• Epileptisk anfall
• Mentale forandringer
• Nevrologiske utfall (sensoriske, motoriske),
  herunder forandringer i syn og hørsel

24
Konsekvenser av skader i ulike deler av hjernen

• Skader av hjernestammen mer alvorlig enn skader i
  cerebrum
• Selv store skader i storhjernen er ofte ikke
  livstruende
• Symptomer Endret bevissthet, endret
  personlighet, lammelser (pareser eller
  paralyser), afasi.

25
Hodepine

• Tensjonshodepine
• Vanligste form for hodepine
• Ledsaget av økt perikraniell muskelspenning
• Oftest bilaterale smerter, som er verst om
  kvelden. Oftest lette eller moderate plager over
  lengre perioder.
• Migrene
• 5-6 av befolkningen, oftest kvinner
• Oftest anfallsvise (4-72t), halvsidige,
  pulserende, sterke smerter. Evt. aura, kvalme,
  lysskyhet.
• Skyldes spasme i arterier til hjernen etterfulgt
  av dilatasjon (denne fasen smerten kommer). Men
  man vet ikke hva denne skyldes!

26
Apopleksia cerebri

• hjerneslag
• Plutselig forstyrrelse i blodtilførselen til
  hjernen pga.
• Infarkt
• Intracerebral blødning
• Subarachnoidal blødning

27
Hjerneinfarkt og TIA

• 80 av alle apopleksier er infarkter
• Skyldes enten trombose (vanligst) eller emboli
• Emboliene gir hemoragiske infarkter
• TIA Transitorisk ischemisk attakk. Symptomer på
  slag som forsvinner helt i løpet av minutter til
  timer. Skyldes små embolier som løses opp før
  varig skade er inntrådt.
• Symptomer Pareser, paralyser, endret bevissthet

28
Intracerebrale blødninger

• Ca. 15 av apopleksiene
• Opptrer gjerne hos personer med hypertensjon pga.
  trykket svekker blodkarene. Evt. angiomatøse
  malformasjoner.
• Oftest alvorligere symptomer enn infarktene.
  Mange dør i akuttfasen. (Dette gjelder ikke de
  angiomatøse malformasjoner).

29
Subarachnoidalblødninger

• Blødning ut i subarachnoidalrommet pga. en brist
  i et aneurisme på hjernens underside. Disse
  skyldes medfødte svaktheter i blodkarene
• 5 av apopleksiene
• Kan ramme unge mennesker. Oftest debuterer de med
  raskt innsettende, kraftig hodepine og
  nakkestivhet som kommer i forbindelse med
  fysiske anstrengelser.
• Aneurismene kan fjernes operativt

30
Hodeskader

• Commotio cerebri (hjernerystelse)
• Bevissthetstap av kort varighet.
• Hukommelsestap, kvalme, brekninger, svimmelhet.
• Ingen patologiske forandringer i hjernevevet
• Innlegges til observasjon. Skal vekkes/sjekkes
  regelmessig.
• Epiduralblødning
• Hematom mellom dura mater og kraniet pga.
  overrivning av arterier i dura, ofte pga.
  kraniefraktur.
• Åpent intervall. Bevisstløs våken blir så
  bevisstløs igjen.
• Behandling Treponering
• Subduralblødning
• Venøs blødning mellom dura og arachnoidea
• Akuttekommer raskt, kroniskesærlig eldre og
  alkoholikere

31
Meningitt (hjernehinnebetennelse)

• Purulent meningitt
• Bakteriell meningokokker, pneumokokker,
  Hemofilus influensa.
• Kan gi blødningstendens og sepsis
• Obs Høy feber, hodepine, nakkestivhet og
  hudblødninger
• Serøs meningitt
• Virus (enterovirus).
• Gir hodepine, men er sjelden alvorlig.

32
Epilepsi

• Skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse
  av hjernebarkens elektriske aktivitet med
  elektriske utladninger av grupper med nerveceller
  i hjernen.
• Årsaker Hos gt 50 finner man ingen. Arrvev etter
  tidligere skader/ betennelser. Svulster.
• Anfallene kan ha forskjellig form
• Behandling Anfallsforebyggende tiltak,
  medikamenter (antiepileptika)

33
Svulster

• Primære
• Kan utgå fra hjernehinnene, nerveceller og
  støttevev. (Meningeomer, gliomer, nevrolemmomer
  etc).
• Finnes i alle grader, fra benigne til aggressive
  maligne.
• Et problem med disse svulstene er at (selv de
  godartede) ofte ikke kan fjernes fullstendig.
• Metastaser
• En del kreftformer metastaserer til hjernen.

Temporal lobe glioblastoma multiforme
34
Multippel sclerose

• Årsak Ukjent/ autoimmun. Trolig genetisk
  disposisjon og en utløsende miljøfaktor.
• Man finner ved mikroskopi av hjerne og ryggmarg
  at myelinet (isolasjonen rundt nervefibrene) er
  erstattet av arrvev.
• Symptomer Debuterer oftest mellom 20-40 år.
  Synsforstyrrelser, lammelser, vannlatningsplager.
  
• Symptomene går i bølger, men oftest gradvis
  progresjon.

Medulla oblongata
35
Parkinsons sykdom

• Årsak Ukjent. Sykdommen fører til tap av
  nerveceller i et område i hjernestammen og tap av
  transmitteren dopamin.
• Symptomer Starter oftest ved 50-års alder.
  Tremor (skjelving i hender, særlig i hvile),
  rigiditet (stivhet i muskulatur), hypokinesi
  (langsomme bevegelser) som gir vansker med
  automatiske bevegelser og balansen, lite
  ansiktsmimikk, monoton stemme. Noen har også
  affeksjon av det autonome nervesystemet, noe som
  gir ortostatisk hypotensjon, økt spytt- og
  svetteproduksjon, dysfagi og obstipasjon.
  Psykiske og emosjonelle symptomer depresjon,
  kognitiv svikt.

36
Ischias

• Skyldes svekkelse av mellomvirvelskiver i
  lumbalnivå. Fører til nucleusprolaps med trykk
  eller drag på nerverøttene til en eller flere av
  spinalnervene som inngår i n. ischiadicus.
• Dette fører til irritasjon av sensoriske
  nervefibre som gir (utstrålende) smerter fra
  hudområder (dermatomer) som forsynes av n.
  ischiadicus eller dens to grener n. tibialis
  eller n. fibularis. I verste tilfelle kan det
  oppstå lammelser pga. klem på motoriske
  nervefibre.

• Behandling Avlastning/ sengeleie 2-3 d.,
  deretter mobilisering. Operasjon hvis lammelser,
  uutholdelige smerter mer enn 1 uke eller
  funksjonshemmet og arbeidsufør etter 2 mndr.

37
Hjernedød

• Hjerneskade som har ført til at det
  intrakranielle trykket overgår arterietrykket.
  Dermed opphører blodtilførselen til hjernen.
• Konstateres ved cerebral angiografi.
• Dersom pårørende gir sitt samtykke, kan
  hjernedøde personer gi organer til
  transplantasjon. NB Dette er lovregulert.

38
Smerte

• Akutte smerter beskytter oss ved å være et
  varselsignal om faren for vevsskade.
• Aktiverer det sympatiske nervesystemet -
  aktiverer tilbaketrekningsrefleksen
• Smertereseptorene sitter i frie nerveender på
  sensoriske nervefibre.
• Nociseptiv smerte Stimulering av
  smertereseptorer
• Somatisk smerte Overfladisk/hud, dyp.
• Innvollsmerte
• Nevrogen smerte Flere årsaker. Lokaliseres til
  huden.
• Referred pain Lokaliserer smerte i innvoller til
  hud.

39
Modulering av smerteopplevelsen

• Opplevelsen av smerte kan påvirkes av tidligere
  erfaringer. Vedvarende smertestimuli
• kan gi forandringer i sentralnervøse synapser i
  smertebanene og forårsake en forsterket
  smerteopplevelse.
• kan også endre smerten ved å påvirke nerveendene
  slik at nerveimpulser lettere utløses
  Sensitivisering
• Portceller/ kontrollceller kroppens eget
  smertestillende system. Transmitterstoffet her er
  opioidene enkefalin og endorfin.
• Sinnstilstander og forventninger kan både øke og
  dempe smerteopplevelsen.

40
Smertebehandling (analgesi)

• Noen anestesiologer spesialiserer seg i dette. Er
  viktig for alle leger, spesielt de som jobber med
  pasientgrupper med kroniske smerter.
• Smerteklinikker
• Smertebehandlingen må tilpasses pasientgruppen.
• Typer analgetika/ anestetica
• Hemmer aktiveringen av smertereseptorene - NSAID
• Blokkerer impulsledningen i smertefibrene
  Lokalanestetica
• Blokkerer signaloverføringen i smertebanene i CNS
  (sentraltvirkende) - Opiater
• Aktiverer kroppens eget smertekontrollerende
  system akupunktur, transkutan nervestimulering
• Ikke-opioide analgetica Paracetamol, ASA og
  NSAID
• Opioidanalgetica Svakere og sterke. NB Dette er
  vanedannende medikamenter med mange bivirkninger.
  Skal forbeholdes akutte smerter og pasienter med
  kroniske smerter og kort livsprognose
  (kreftpasienter)