Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i f - PowerPoint PPT Presentation
Title:
Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i f
Description:
Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i f rste leve r Det f rste leve ret - fagseminar 22.01.09 og 03.02.09, H ndverkeren, Oslo – PowerPoint PPT presentation
Number of Views:41
Avg rating:3.0/5.0
Title: Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i f
1
Det sosiale spedbarnetSamspill og tilknytning i
første leveår
- Det første leveåret - fagseminar 22.01.09 og
03.02.09, Håndverkeren, Oslo - Bjørg Røed Hansen, psykolog
- Psykologisk institutt, UiO
2
Barns utvikling skjer gjennom samspill
- Spedbarnet er sosialt utstrekkende fra starten
biologisk utgangspunkt - Viser sosiale sansepreferanser neonatalt
- Beveger seg rytmisk og synkront til den
menneskelige stemme - Visuell preferanse for ansiktslignende mønstre
- Imiterer ansiktsmimikk og håndbevegelser
- Gjenkjenner og foretrekker lukten av mors melk
- Gjenkjenner og foretrekker mors stemme
- Et psykologisk perspektiv på utvikling
(transaksjonsmodellen) - Samspill over tid mellom barnets biologiske
utgangspunkt og omgivelsene former barnets
utvikling på ethvert tidspunkt - Utvikling av ferdigheter skjer først i sosiale
relasjoner - Samspill og relasjon er rammen for utvikling av
barnets opplevelse av et selv - Tidlig samspill blir kalt en ursamtale
- Tur-takingsmønsteret i tidlig ansikt-til-ansikt
kontakt
3
Gjensidighet i det tidlige samspillet
- Tidlig samspill - et utrykk for barnets medfødte
interpersonlige motivasjon (kommuniserer med
mennesker og håndterer ting) - Deltar i kommunikativ utveksling i
ansikt-til-ansikt kontakt - gjensidig oppmerksomhet
- smil og andre mimiske uttrykk
- lyder
- hånd- og kroppsgester
- Følelsesmessig repertoar og mønster som
umiddelbart samspiller med følelsene i partnerens
uttrykk - Spedbarn viser synkronisering og koordinering til
samspillpartneren - Spedbarn representerer samspillerfaring vises
gjennom forventning - Et våkent og oppmerksomt spedbarn vil spontant
utløse kontakt og småprat fra mor, far eller
andre voksne - Den voksne tilpasser seg intuitivt samspillet
motherese - Individuelle forskjeller i spedbarnets sosiale
kapasitet
4
Følelser står i sentrum
- Affektregulering
- Å regulere barnets tilstander og affekter er
grunnleggende - Spedbarnet gir affektivt uttrykk for sine
tilstander og signaliserer på denne måten sine
behov - Viktig at omsorgspersoner svarer rimelig korrekt
med sin tilrettelegging og dermed formidler at de
har forstått barnet - Spedbarnets funksjon optimaliseres gjennom
samspill med en sensitiv omsorgsperson som tolker
barnets signaler godt nok - Å bli regulert er en forutsetning for å utvikle
selvregulering - Affektdeling
- I andre halvår blir følelsesmessig inntoning på
barnets tilstander sentralt en ikke-språklig
empatisk kommunikasjon (jeg forstår din
begeistring eller andre følelser) - Sosial referering I usikre situasjoner vil
spedbarnet sjekke omsorgs-personens
følelsesuttrykk affektive signaler gir
handlingsretning for barnet
5
To sentrale samspillsformer
- Samspill i ansikt-til-ansikt kontakt (primær
intersubjektivitet) - Samspill med et felles ytre fokus (sekundær
intersubjektivitet) - Felles fokus for oppmerksomhet - følger
blikkretning og peking - Innebærer en første form for abstraksjon og evne
til å forholde seg til andres intensjoner - Inntreffer når barnet er 8 9 måneder
- Følelsesinntoning og sosial referering
(affektdeling) - Den sosiale rammen for å lære om verden
- Perioden som går forut (6 7 mndr.) blir sett på
som en viktig overgangsperiode med nevrologisk
reorganisering som forutsetter endring i funksjon
og samspill - Er 6 7 måneders alderen en spesielt sensitiv
periode i barnets utvikling?
6
Fra samspill til tilknytning
- Tilknytning mellom barn og omsorgsperson et
biologisk bestemt atferdssystem som sikrer
overlevelse og sosioemosjonell læring - Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer
trygghet - Omsorgspersonen blir en trygg base for barnets
utforsking - Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres
- Separasjon fra tilknytningspersonen er en
stressfaktor - Tilknytningsbånd dannes uavhengig av kvaliteten
på samspillet - Tilknytningen kvalifiseres som trygg eller utrygg
avhengig av kvaliteten i samspillet - Omsorgsgivers sensitivitet og responsivitet
(barnet blir sett, forstått og reagert på) - At barnet blir møtt av en omsorgsperson som har
barnets sinn i sitt - Trygg tilknytning i tidlige omsorgsrelasjoner
fungerer som en vaksine for senere
sosioemosjonelle påkjenninger - Trygg tilknytning bidrar til å danne gode sirkler
i familiemønsteret - Tilknytningserfaring skaper indre
arbeidsmodeller har betydning for senere
relasjonelle forventninger og sosial forståelse
7
Utvikling av tilknytning
- Tilknytningsprosessen starter fra fødselen av
men konsolideres først fra 6 måneders alder frem
til slutten av første leveår - Vises gjennom umiskjennelig tilknytningsatferd
fra 6-7 måneders alderen - Separasjonsangst
- Fryktreaksjon for fremmede
- Ulike tilknytningsmønstre viser spesifikke
reaksjoner - Hukommelse (gjenkalle bilde av mor ved fravær) og
personpermanens (mor/far eksisterer uavhengig av
tilstedeværelse) ferdigutvikles først mot slutten
av første leveår - Barn danner flere tilknytningsbånd hierarki av
tilknytningspersoner - Den primære tilknytningspersonen en gjensidig
investering - Behov for tilknytning noe mer enn behov for
omsorg - Tilknytning kan ikke deles opp i biter - flere
svake tilknytningsbånd kompenserer ikke for
mangel på én sterk - Empirisk støtte for at utvikling av et primært
tilknytningsbånd de første månedene er det
optimale
8
Tilknytning til mor og til far
- Optimal tilknytning til mor vil bidra til gode
forutsetninger for utvikling av
tilknytningsbåndet til far - forutsatt at far er en parallell omsorgsperson og
- mor fortsatt er tilgjengelig
- Ingen undersøkelse som tar for seg overgangen fra
mor til far som primær omsorgsperson - Forskning på profesjonell barnepass i første
leveår - Indikasjoner på at barnehage i første leveår kan
øke risikoen for utrygg tilknytning (barnets
sårbarhet, barnehagens kvalitet og omsorgen i
hjemmet sentralt) - Barnehage kan bidra til å fremme barns utvikling
i risikofamilier - Hvis far er en kjent omsorgsperson vil
tilknytningen ha kontinuitet - Betydningen av at omsorgen fortsetter i kjente
omgivelser - Fedre mer sensitive for barnets signaler jo mer
de er involvert - Har mor og far ulike roller og utfyller
hverandre? - Fedre støtter og er sensitive på barnets
utforskning og lek - Mødre er sensitive på det nære affektive
samspillet og affektregulering
9
Utfordringer for barnet ved omsorgsbytte ved 7
måneder
- Tilknytningen ikke fullt ut konsolidert
- Separasjon fra den primære tilknytningspersonen
en stressfaktor - Mor ikke tilgjengelig på samme måte
- Kognitive funksjoner som hukommelse og
personpermanens i utvikling - Midt i overgangsfasen mellom to sentrale
samspillsformer (fra primær til sekundær
intersubjektivitet) - Affektregulering fortsatt et sensitivt tema
- Skal tilpasse seg fars samspillsstil
- Tilknytning til ny hovedomsorgsperson
- Vil spedbarnet være bedre rustet til omsorgsbytte
ved 9 måneders alder?
10
Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved omsorgsbytte
individuelle forskjeller
- Risikofaktorer
- Barnets medfødte egenskaper et barn med reaktivt
og vanskelig temperament vil ha en større
utfordring - Trenger et mer tilpasset omsorgsmiljø for å
utvikle trygg tilknytning - Separasjon og endringer er en større utfordring
- Familier som må håndtere mange risikofaktorer
- Omsorgsbytte kan innebære en ekstra belastning i
en allerede vanskelig oppvekstsituasjon - Tilknytningsbåndet kan være for skjørt til et
omsorgsbytte - Betydningen av et pålagt omsorgsbytte
- Hva med en far som ikke ønsker å være
omsorgsperson? - Hva med en mor som synes det er forferdelig å
forlate barnet sitt? - Beskyttelsesfaktorer
- Et trygt tilknytningsforhold til mor vil gjøre
overgangen lettere - At far allerede er involvert i omsorgen vil
innebære kontinuitet og større sensitivitet for
barnet - At omsorgen foregår hjemme (barnets
kontekstavhengighet) - At mor fortsatt er stabilt tilgjengelig fysisk og
psykologisk - Et ønsket omsorgsbytte vil gjøre samarbeid og
overgang smidigere
