Den kalde krigen

1
Den kalde krigen

• Opprinnelsen til den kalde krigen stammer fra den
  russiske revolusjon i 1917 hvor Russland blir den
  kommunistiske Sovjetunionen
• Den russiske revolusjon besto av mange
  revolusjoner
• Februarrevolusjonen
• Marsrevolusjonen
• Oktoberrevolusjonen
• Novemberrevolusjonen
• Marx, Trotskij, Lenin og Stalin var sentrale
  personer

2
Den kalde krigen

• Karl Heindrich Marx
• 1818 1883
• Tysk filosof
• Laget bl.a. en teori som sier Det vil til
  enhver tid finnes to stridende samfunnsklasser,
  der den dominerte klassen prøver å kaste den
  dominerende klassen og den dominerende klassen
  prøver å beholde makten
• Teorien blir kalt for marxismen og dannet en del
  av grunnlaget for kommunismen

3
Den kalde krigen

• Lev Davidovitsj Trotskij
• 1879 1940
• Egentlige navn Lev Davidovitsj Bronstein
• Han var en innflytelsesrik politiker i det
  tidlige Sovjetunionen
• Folkekommisær for utenrikstjenesten
• Grunnlegger og leder av den Røde hær og
  folkekommisær for krigen.
• Han var en av grunnleggerne av det mektige
  politbyrået.
• Trotskij ble ekskludert fra kommunistpartiet og
  utvist fra Sovjetunionen på grunn av sin
  opposisjon mot Josef Stalins politikk og
  maktkonsentrasjon. Han ble til slutt drept i
  Mexico av en sovjetisk agent

4
Den kalde krigen

• Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin
• 1870 - 1924
• Het egentlig bare Vladimir Iljitsj Uljanov
• Grunnlegger, og leder av Sovjetunionen fra
  revolusjonen i 1917 til han døde i 1924
• Ledet oktober- og novemberrevolusjonen
• Lenin ble utnevnt til leder av en ny regjering
• Med i regjeringen var også Trotskij og en nokså
  ukjent mann fra Georgia. Hans navn var Josef
  Stalin. Han hadde sittet i fengsel i Sibir, men
  var sluppet fri etter mars-revolusjonen.

5
Den kalde krigen

• Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin
• 1878 1953
• Het egentlig Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili
• Tok over styret i Sovjetunionen etter Lenins død
• Stalin som han tok i bruk i 1913, er russisk og
  kan oversettes med av stål eller stålmann.
• Stalins styre var kjennetegnet av sterk
  personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite
  omtanke for de hardere konsekvenser av den
  strenge politikken som ble ført
• Stalin forsøkte å undertrykke enhver opposisjon
  gjennom et byråkratisk og vilkårlig
  terroriseringsmaskineri.
• Det anslås at han drepte over 20 millioner
  mennesker i sin periode som maktleder fra 1924
  til 1953

6
Den kalde krigen

• Bolsjevisme
• En bolsjevik (flertallsmann) var opprinnelig et
  medlem av majoritetsfraksjonen i det russiske
  arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin. Den
  andre fraksjonen var kjent som mensjeviker (fra
  minoritet). Partiet ble splittet under
  partikongressen i 1903.
• Kort etter at bolsjevikene kom til makten gjennom
  den russiske revolusjon i 1917, endret de
  partiets navn til Det all-russiske
  kommunistpartiet (bolsjevikene). Det var først i
  1952 at bolsjevikene ble strøket fra
  partinavnet.
• Utenfor Sovjetunionen ble regimet i Sovjet gjerne
  referert til som bolsjevikene
• I dag brukes oftere begrepet stalinisme.

7
Den kalde krigen

• Den kalde krigen regnes som perioden 1945 - 1989
• USA, Storbritannia og Frankrike så på kommunismen
  som en trussel.
• Kommunisme mot kapitalisme
• Arbeidsfolk i mange land så på Sovjet som et
  mønsterland, og kommunistpartiet i Sovjet støttet
  søsterpartier i andre land. Sovjet arbeidet for å
  få i stand en verdensrevolusjon.
• Selv om Sovjet og USA slåss på samme side under
  den andre verdenskrig, dukket de gamle
  motsetningene opp kort tid etter krigen. Begge
  landene ønsket at deres styresett og levemåte
  skulle være gjengs i alle land

8
Den kalde krigen

• Jernteppet deler Europa
• Sovjet hadde lidd svært under andre verdenskrig.
  Fredsforhandlingene under krigen hadde bestemt at
  Sovjet skulle ha innflytelse i Øst-Europa.
• Polen fikk blant annet flyttet sin grense
  vestover. Sovjet ønsket at det skulle settes inn
  kommunistregjeringer i Øst-Europa slik at de fikk
  bedre kontroll med disse landene. Det stod 6
  millioner russiske soldater i disse landene som
  kunne drive gjennom et slikt ønske.
• Winston Churchill var den første europeiske
  politikeren som advarte om russernes skumle
  planer

9
Den kalde krigen

• USA vil stoppe kommunistene
• Kommunistpartiene var de største partiene i
  Frankrike og Italia. Kommunismen var populær i
  Europa. Vestmaktene kunne ikke stoppe den
  sovjetiske hæren hvis den gikk til angrep.
• I 1947 brøt det ut borgerkrig i Hellas. Greske
  kommunister prøvde å styrte regjeringen. I Tyrkia
  var det også fare for kommunistisk
  maktovertagelse.
• USA vil hjelpe Hellas og Tyrkia mot kommunistene.
  Denne hjelpen ble kalt Trumandoktrinen.

10
Den kalde krigen

• Harry S. Truman
• President i USA i perioden 1945 1953
• Mest kjent som den amerikanske presidenten som
  var med på avslutningen av den andre
  verdenskrigen
• Autoriserte blant annet toktene som slapp
  atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Få dager
  etter var andre verdenskrig over

11
Den kalde krigen

• Marshallplanen
• Mange land hadde problemer med å få i gang
  industriproduksjonen pga ødelagte og bombede
  fabrikker og kommunikasjoner. Det var mangel på
  boliger og mat. Under slike forhold hadde
  kommunistene stor appell.
• Den amerikanske utenriksministeren Marshall ville
  hjelpe europeisk næringsliv med å komme i gang.
  Betingelsene for å få hjelp var at landene ble
  med i en økonomisk organisasjon. Land bak
  jernteppet fikk motta lån fra Marshallhjelpen.
• I løpet av 4 år gav amerikanerne 13 milliarder
  dollar i lån og gaver til 18 europeiske land.
  Landene kjøpte mat, dyrefor, maskiner og
  transportutstyr.
• Det var for det meste amerikanske varer som ble
  kjøpt og det var svært gunstig for den
  amerikanske økonomien.

12
Den kalde krigen

• George Catlett Marshall
• 1880 1959
• Utenriksminister etter 2. verdenskrig
• Etter en seks ukers tur rundt i Europa så han det
  for seg at kontinentet ikke kunne overleve uten
  hjelp fra USA. Ga da ordre om et massivt
  amerikansk støtteprogram som senere ble kalt
  Marshallhjelpen
• Det var totalt 18 land som godtok nødhjelpen.
  Disse var Storbritannia, Frankrike, Tyskland,
  Italia, Trieste, Nederland, Belgia, Luxemburg,
  Østerrike, Danmark, Norge, Hellas, Sverige,
  Sveits, Tyrkia, Irland, Portugal og Island.
• Fikk Nobels fredspris i 1953

13
Den kalde krigen

• Berlinblokaden
• Berlin ble delt inn en britisk, fransk,
  amerikansk og en russisk sone. Berlin lå 16 mil
  inne på Østtysk territorium og vestmaktene måtte
  frakte forsyningene gjennom Øst-Tyskland.
• Vestmaktene bygde opp det økonomiske livet i sine
  soner, mens russerne lot det økonomiske livet i
  sin sone forfalle. Vestmaktene ville innføre en
  felles valuta for sine soner og Sovjet var redd
  at Tyskland skulle bli delt inn i to stater.
• Dermed stengte de alle kommunikasjonsårer inn til
  Berlin.
• Dermed var 2 millioner berlinere uten
  forsyninger. De allierte ville ikke bruke makt
  for da ville en storkrig bryte løs. Dermed
  opprettet de en luftbro langs tre korridorer inn
  til Berlin.
• I 318 dager fløy de allierte inn forsyninger til
  Berlin. Russerne torde ikke skyte ned flyene
  fordi det ville utløse en krig.

14
Den kalde krigen

• Berlinmuren
• Siden omtrent halvparten av Berlin lå i hver sin
  del av Tyskland (øst og vest) medførte det til at
  Berlin ble delt i to Øst Berlin og Vest Berlin
• Byen ble delt i to av en mur som vi i dag omtaler
  som Berlinmuren
• Muren ble bygget i 1961 og var 45,1 km lang
• Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9.
  november og fredag 10. november 1989

15
Den kalde krigen
16
Den kalde krigen

• NATO og Tysklands deling
• 4. april 1949 undertegnet USA, Canada og flere
  vesteuropeiske land NATO-traktaten. Et angrep på
  et av landene ble regnet som et angrep på dem
  alle. I mai 1949 ble Vest-Tyskland opprettet.
  Russerne omgjorde sin okkupasjonssone til
  Øst-Tyskland.
• Vest-Tyskland fikk en god økonomisk vekst og ble
  også medlem av NATO i 1955. Sovjet og Frankrike
  protesterte kraftig på at Vest-Tyskland ble med i
  NATO. De var redde for at den gamle fienden
  skulle vokse seg stor og sterk igjen.

17
Den kalde krigen

• NATO
• North Atlantic Treaty Organization (Den
  nordatlantiske traktat-organisasjon)
• Vestlig militær- og sikkerhetspolitisk
  forsvarsorganisasjon bygd på Atlanterhavspakten
  av 4.4.1949
• Opprinnelige medlemsland
• Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island,
  Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal,
  Storbritannia og USA. Hellas og Tyrkia ble medl.
  1952, Vest-Tyskland 1955 og Spania 1982
• Etter terrorangrepet mot USA 11.9.2001 vedtok
  NATO at dette falt inn under Paktens art. 5, om
  at "et væpnet angrep mot en el. flere av
  medl.landene skal betraktes som et angrep mot dem
  alle
• Dette var første gang art. 5 ble aktivert
• NATO som allianse spilte likevel en begrenset
  rolle under krigen i Afghanistan senere s. å.
• I mai 2002 undertegnet Russland og N. en
  omfattende samarbeidsavtale samtidig som det ble
  opprettet et NATO-Russland råd (NATO-Russia
  Council)
• Forut for og under det amerikansk-ledede angrepet
  på Irak i 2003 oppsto det sterkepolitiske
  spenninger innen NATO.

18
Den kalde krigen

• Warszawapakten
• Militær-politisk allianse undertegnet i Warszawa
  14.5.1955
• Medlemsland var Sovjetunionen, Albania, Bulgaria,
  DDR, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Romania.
• Albania trakk seg ut i september 1968.
• Pakten forpliktet til forsvar av medlemsstatenes
  territorier.
• Warszawapakten var dominert av SSSR, og hadde
  hovedsete i Moskva.
• Sovjetiske troppestyrker var stasjonert i
  medlemslandene (unntatt Romania og Bulgaria).
• De politiske omveltningene i Øst-Europa 198990
  ledet opp til at Warszawapakten oppløste seg selv
  våren 1991

19
Den kalde krigen

• Den kalde krigen utenfor Europa
• Kommunismen på frammarsj i de tidligere koloniene
• Sovjet og USA kjempet også om å få allierte i
  andre verdensdeler. Etter krigen startet
  koloniene frigjøringsprosessen fra de europeiske
  kolonimaktene. Sovjet gav koloniene hjelp i sin
  kamp for sin uavhengighet.
• Kina og Sovjet var ideal for mange av disse
  koloniene. De nye statene i Afrika og Asia prøvde
  seg med ettpartistyre og planøkonomi.

20
Den kalde krigen

• Vietnamkrigen
• Frankrike ønsket å opprette sitt kolonistyre i
  Vietnam etter 2. verdenskrig.
• I Nord-Vietnam klarte kommunistene med Ho Chi
  Minh i spissen å drive franskmennene ut av
  landet.
• I 1955 ble landet delt inn i Nord og Sør-Vietnam.
  Regjeringen i Sør-Vietnam var korrupt og lite
  effektiv. Nord-Vietnam dannet en kommunistisk
  frigjøringshær i sør (Vietcong). De startet en
  kamp med å vinne den sørlige delen av landet for
  kommunismen.
• Regjeringen bad om å få hjelp fra USA.
  Amerikanerne gav hjelp fordi at de mente at
  kommunismen ville spre seg ut over hele
  Sørøst-Asia (dominoteorien).

21
Den kalde krigen

• Amerikansk høyteknologi
• Amerikanerne brukte høyteknologiske våpen mot de
  vietnamesiske geriljasoldatene. De brukte napalm
  for å ødelegge landsbyer og åkrer. Giftige
  kjemikalier ble brukt for å ødelegge regnskogen.
  Et stort antall bomber ble sluppet ned over
  Nord-Vietnam for å ødelegge landet.
• Vietcong opptrådte som vanlige folk om dagen og
  sloss om natten. Amerikanerne led store nederlag.
  Vietcong anla store underjordiske baser for å
  holde seg i skjul og store mengder forsyninger
  ble fraktet gjennom jungelen.

22
Den kalde krigen

• Nederlag for USA
• Vietnamkrigen var den første krigen som ble
  dekket på fjernsyn. De amerikanske
  fjernsynsseerne var sjokkert over krigføringen.
  Amerikanske journalister sendte kritiske
  reportasjer hjem. Soldatene sendte brev hjem som
  fortalte om krigens gru.
• Folk demonstrerte ute på gatene og de krevde
  slutt på krigen. Richard Nixon lovte i sin
  valgkamp å få slutt på krigen. Kongressen nektet
  å bevilge mer penger til krigen. Det ble sluttet
  fred mellom USA og Nord-Vietnam.
• Nordvietnameserne erobret kjapt den sørlige delen
  av Vietnam. De siste amerikanske soldatene måtte
  trekke seg ut i full fart i 1976.

23
Den kalde krigen

• Slutten på den kalde krigen
• Atomvåpenkappløpet
• De første atombombene ble fraktet med bombefly.
  USA kunne nå Sovjet med fly fra baser i Europa.
• I 1960-årene hadde Sovjet og USA utviklet
  raketter som kunne frakte atombomber over lange
  strekninger. Rakettene kunne skytes opp fra
  siloer fra land eller atomu-båter.
• Cubakrisen Sovjetunionen hadde nært samarbeid
  med det kommunistiske Cuba (Fidel Castro) som
  ligger tett ved USAs kyst. I oktober 1962
  plasserte Sovjet ut raketter på Cuba, dette førte
  til en svært spent situasjon mellom stormaktene
  USA og Sovjetunionen.
• Våpenkappløpet fortsatte utover 70-årene. Det ble
  utviklet raketter hvor sprenghodene kunne skytes
  mot forskjellige mål. Det ble utviklet også
  krysserraketter fordi disse kunne følge terrenget
  uten å bli oppdaget.
• På 80-tallet ble det utviklet stjernevåpen, men
  amerikanerne avsluttet forskningsprogrammet sitt
  i 1987.

24
Den kalde krigen

• Sovjet skal bli rikere enn USA i løpet av 10 år
• Innbyggerne i USA hadde atskillig flere
  fjernsynsapparat, kjøleskap, vaskemaskiner og
  biler i forhold til Sovjet.
• Khrusjtsjov hadde som mål for Sovjet å gå forbi
  USA i industriproduksjon pr. innbygger og at
  levestandarden skulle gå forbi USAs.
• Satelitter og TV gjorde det mulig for
  sovjetborgerne å se hvordan folk i vestlige land
  levde. De så at de sakket akterut i levestandard
  i forhold til Vesten.

25
Den kalde krigen

• Datateknologien utfordrer kommunismen
• I Sovjet var det planøkonomi. Staten bestemte hva
  som skulle produseres, hvor det skulle lages,
  hvem som skulle produsere det og prisen.
• Resultatet var at det ble mangel på varer som
  folk ville ha og overskudd på produkter som folk
  ikke ville ha. Det var umulig å ha oversikt over
  produksjonen.
• Det ble plassert ut datamaskiner på sentrale
  steder rundt om i det store riket.
• Det skulle styre produksjonen effektivt og gi
  lederne oversikt.
• Da datarevolusjonen startet i 1980-årene så
  greide ikke sovjetisk industri å nytte ut de små
  PC-ene. Forskjellen mellom Sovjet og USA ble
  større.

26
Den kalde krigen

• Vendepunktet i Sovjetunionen
• Misnøyen var stor blant folk i Sovjet.
  Kommunistpartiet som utgjorde 10 av folket hadde
  masse privilegier som vanlige folk ikke hadde. De
  fikk tildelt leiligheter med høy standard og de
  handlet på egne butikker hvor det var vestlige
  varer å få kjøpt. De hadde også egne sykehus.
• I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov valgt til
  generalsekretær i kommunistpartiet.
• Han skjønte at noe drastisk måtte gjøres for å få
  kjempelandet på føttene igjen.
• Gorbatsjov ville redusere rustningsutgiftene (de
  militære utgiftene).
• Gorbatsjov hadde et møte med den amerikanske
  presidenten Ronald Reagan, et historisk møte som
  ble holdt i Islands hovedstad Reykjavik.
• I 1987 ble de enige om den første
  nedrustningsavtalen.
• Han tillot også andre partier enn det
  kommunistiske og han ville at staten ikke lenger
  skulle kontrollere massemediene. Private personer
  kunne starte industriproduksjon og drive handel.
• Gorbatsjov godtok at landene i Øst-Europa gjorde
  seg uavhengige av Sovjetunionen. Delrepublikkene
  innen Sovjetunionen kjempet for å bli uavhengige.
  Gorbatsjov gikk av i 1991.

27
Den kalde krigen

• Glasnost og perestroika
• Politbyrå-medlemmet Aleksander Jakolev var
  hjernen bak ideologiene
• Tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail
  Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet
• Perestrojka omstrukturering,
• Glasnost åpenhet
• Glasnost kom omlag to år etter perestroika
• Glasnost sørget for såpass mye åpenhet i det
  økonomiske politiske arbeidet at det var en
  direkte årsak til at Sovjetunionen ble oppløst i
  1991
• Betegnelsene blir ofte brukt sammen siden de har
  tilknytning til hverandre, og var populistiske
  uttrykk som alle kjente til på åttitallet
• Jahn Teigen laget en låt med navnet Glasnost som
  han framførte i MPG

28
Den kalde krigen

• Nåværende land som har vært sovjetiske
  delrepublikker

Latvia Litauen Moldova Russland Tadsjikistan Turkm
enistan Ukraina Usbekistan

• Armenia
• Aserbajdsjan
• Estland
• Georgia
• Hviterussland
• Kasakhstan
• Kirgisistan

29
Den kalde krigen

• FN under den kalde krigen
• Sikkerhetsrådet blir handlingslammet
• Under andre verdenskrig planla de allierte å
  grunnlegge FN. Men den kalde krigen ødela mye av
  samarbeidet i FN i etterkrigstiden.
• FNs sikkerhetsråd skulle arbeide for å sikre
  verdensfreden. Her var stormaktene samlet.
• I Sikkerhetsrådet måtte alle være enstemmige og
  hvis en stormakt stemte nei så kunne ikke
  Sikkerhetsrådet fatte noe vedtak. Stormaktene
  hadde vetorett.
• Like etter 1945 så hadde FN 51 medlemmer. De tok
  parti for Sovjet eller USA. USA fikk støtte fra
  de aller fleste landene i Vest-Europa og landene
  i Sør og Nord-Amerika. Sovjet hadde lite støtte i
  FN og de brukte vetoretten i Sikkerhetsrådet. De
  ødela alle tiltak for å skape fred på jorda.
• Kommunistene seiret i Kina 1949. USA fikk FN til
  å utelukke Kina fra organisasjonen. Kina ble
  først med etter 25 år.

30
Den kalde krigen

• FNs makt var begrenset
• I Hovedforsamlingen hadde medlemslandene en
  stemme. For å hindre uenighet i Sikkerhetsrådet
  så ble United for peace-resolusjonen vedtatt i
  1950. Den gikk ut på at Hovedforsamlingen skulle
  ta seg av en sak hvis det var stor uenighet i
  sikkerhetsrådet.
• Resolusjonen ble brukt da Frankrike og
  Storbritannia angrep Egypt for å sikre råderetten
  over Suezkanalen.
• Hovedforsamlingen sendte FN-styrker til området
  slik at de franske og britiske styrkene måtte
  trekke seg ut.
• Etter hvert ble frigjorte kolonier medlemmer av
  FN. De sendte styrker til Kongo da det landet
  fikk sin frihet. Styrkene skulle rydde opp i
  kaoset og bråket som rådde.
• FNs spesialorganisasjoner tok seg av helse,
  fattigdom og flyktningeproblematikken. Men FN
  stod maktesløs overfor atomopprustningen

31
Watergateskandalen
Forsåvidt ingenting med den kalde krigen å gjøre,
men en viktig begivenhet i denne perioden

• Richard Milhous Nixon var den 37. presidenten i
  Amerikas forente stater, men den første som
  noensinne har gått av som president midt i en
  termin
• 17. juni 1972 brøt fem menn seg inn i det
  demokratiske partiet sitt hovedkvarter i
  Watergate-bygningen med den hensikt å installere
  overvåkningsystem i hovedkvarteret, blant annet
  mikrofoner og avlytting av telefoner
• Alle ble tatt på fersk gjerning, og det viste seg
  at alle hadde hatt tilknytning til CIA og FBI
• Alle bevis gikk mot Det hvite hus, mot Richard
  Nixon (som var republikaner) og hans stab
• Det ble kjent at Nixon hadde tatt opp alle
  samtaler om Watergate-saken
• Det hele endte i at Richard Nixon erklærte 8.
  August 1974 at han kom til å gå av, som han
  gjorde neste dag
• Visepresident Gerald Ford tok over som president
  og han benådet Nixon og sørget derfor for at han
  slapp all tiltale
• Kjent sitat Nixon forandret verden, men mistet
  sitt land
• Filmen All the President's Men (1976), med Robert
  Redford og Dustin Hoffman i hovedrollene som
  journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein i
  The Washington Post, omhandler Watergate-skandalen

32
Den kalde krigen
Amerikanske presidenter i etterkrigstiden
Franklin D. Roosevelt 4. Mars 193312. April 1945
Harry S. Truman 12. April 194520. Januar 1953
Dwight D. Eisenhower 20. Januar 195320. Januar
1961
John F. Kennedy 20. Januar 196122. November 1963
33
Den kalde krigen
Amerikanske presidenter i etterkrigstiden
Jimmy Carter 20. Januar 197720. Januar 1981
Lyndon B. Johnson 22. November 196320. Januar
1969
Richard Nixon 20. Januar 19699. August 1974
Gerald Ford 9. August 197420. Januar 1977
34
Den kalde krigen
Amerikanske presidenter i etterkrigstiden
George Bush 20. Januar 200120. Januar 2009??
Ronald Reagan 20. Januar 198120. Januar 1989
George H. W. Bush 20. Januar 198920. Januar 1993
Bill Clinton 20. Januar 199320. Januar 2001
35
Den kalde krigen
Hillary Clinton
USAs neste?
36
Den kalde krigen
Sovjetiske statsledere i etterkrigstiden
Josef Stalin 1924 - 1953
Nikita Khrusjtsjov 1953 - 1964
Leonid Brezjnev 1964 - 1982
37
Den kalde krigen
Sovjetiske statsledere i etterkrigstiden
Jurij Andropov 1953 - 1984
Konstantin Tsjernenko 1984 - 1985
Mikhail Gorbatsjov 1985 - 1991
38
Den kalde krigen
Russiske presidenter i etterkrigstiden
Sovjetunionen ble oppløst i 1992, og dette er
listen over Russlands presidenter etter
fallet Land som tidligere var med i
Sovjetunionen Armenia, Aserbajdsjan, Estland,
Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan,
Latvia, Litauen, Moldova, Russland, Tadsjikistan,
Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan
Vladimir Putin 1999 - 2007
Boris Jeltsin 1992 - 1999
39
Den kalde krigen

• Dette er dagens største mennesker i
  maktpolitikken, eller.

40
Den kalde krigen

• Kilder
• Læreboka
• Wikipedia
• Encyclopedia
• Aschaugs Store Norske Leksikon
• Bildene er hentet (for det meste) fra Googles og
  Yahoo bildesøk, samt Wikipedia