Lysbilde 1

1
Transport av dypkjølte kondenserte gasser
Presentasjonen er identisk med en artikkel som er
trykket i Tidsskriftet Brannmannen
Artikkelforfatter Odd Jørgensen, Oslo brann-
og redningsetat
2
Når større mengder gass blir transportert, er det
enten som dypkjølt kondensert eller bare
kondensert.
For å forklare forskjellen, må vi kjenne noen
fysiske lover.
Alle gasser har en kritisk temperatur som er den
høyeste temperatur hvor gassen kan kondenseres og
gå over i væskeform.
Det laveste trykk som må til for å kondensere
gassen, er det kritiske trykk.
3
De praktiske konsekvensene av dette er
En gass med temperatur høyere enn sin kritiske,
lar seg ikke kondensere uansett trykk den
utsettes for.
Jo lavere temperaturen er under den kritiske,
desto mindre trykk skal det til for å kondensere
gassen.
Dette trykket kalles metningstrykket.
En gass som blir transportert som dypkjølt er
nitrogen.
Den har en kritisk temperatur på 147 grader og da
er det kritiske trykket 40 bar.
Dette trykket stiller store krav til
tankkonstruksjon når det gjelder materialstyrke.
4
Derfor blir gassen kjølt ned mot kokepunktet slik
at vi har et trykk på noen få bar.
For å forhindre trykkstigning blir gassene
fraktet i isolerte tanker.
I andre kondenserte gasser som for eksempel
ammoniakk, er temperaturen inne i tanken ved
metningstrykket den samme som ute, vi har da et
trykk på ca. 9 bar ved 20 grader.
Da gassene som blir fraktet dypkjølt har et
kokepunkt ned mot -200 grader, er faremomentene
frostkader og volumøkning.
1 liter nitrogen gir ca. 700 liter gass ved 20
grader, i et avgrenset rom vil det føre til en
farlig trykkstigning.
5
Det finnes ikke noe vernetøy som tåler de lave
temperaturene, slik at det vil bli en passiv
innsats fra brannmannskapene.
Forskjellen på de to typer kondenserte gasser er
De dypkjølte har samme temperatur og trykk inne i
tanken selv om utetemperaturen varierer.
For "vanlige" kondenserte gasser som for eksempel
propan, vil utetemperatur bestemme gassens trykk
og temperatur, når gassen er i ro inne i tanken.
Kokepunktet på disse gasser ligger på mellom-78
til -10.
Noen eksempel på disse er propan, ammoniakk,
klor, svoveldioksyd, metan, butan, kullsyre og
dinitrogenoksyd( lystgass).
6
Konstruksjonen av tankene til de dypkjølte
gassene er lik en termos, hvor mellomrommet er
fylt opp med et isolerende materiale.
Dette kan være korn av ekspanderende perlit, et
vannholdig vulkansk mineral som ved " risting"
avgir vann og sveller kraftig.
Den ekspanderende perlitten har lav volumvekt,
lav varmeledningsevne og lav overføring for
varmestråling.
Den andre isoleringstypen bygger på at
mellomrommet fylles av et antall parallelle lag
av aluminisert plastfolie og denne typen gir best
isolasjon.
7
Mellomrommet evakueres til et vakuum på 7 kPa
,for å øke isolasjonsevnen ytterligere.
Trykket i tankene er 2-3 bar og alle har
sikkerhetsventiler som løser ut like over
påfyllingstrykket.
Isolasjonsevnen blir ikke vesentlig svekket ved
skader på yttertank.
Oksygen, nitrogen, argon, metan og helium er
eksempler på gasser som blir fraktet dypkjølt.
Farenummeret uten sekundærfare er 22.
8
Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet
Brannmannens hjemmeside
www.brannmannen.no
SLUTT