Fibromyalgi - utfordringer i attf

1
Fibromyalgi- utfordringer i attføring

• Andreas Joner
• Psykolog
• andreas.joner_at_online.no

2
Hva er Fibromyalgi?

• Smerter i muskler og bindevev
• Normale blodprøve- og røntgensvar
• Ingen ytre sykdomstegn
• Utbredt smerte, vart lengre enn 3 mnd.
• Minst 11 av 18 ømme punkter

3
Vanlige symptomer

• Smerte
• Tretthet
• Stivhet
• Hodepine
• Nummenhetsfølelse
• Hovenhetsfølelse
• Hyppig vannlating
• Tørr munn
• Tørre øyne
• Værsyke

• Depresjon
• Angst
• Konsentrasjonsvansker
• Glemsomhet
• Søvnproblemer
• Irritert tarm
• Verre ved
• 1. fysisk belastning
• 2. psykisk stress

4
Risikofaktorer

• Kvinne
• Lokalisert muskelsmerte (87)
• Vedvarende stress
• Belastende livshendelser
• Søvnmangel
• Personlighet
• Depressiv legning
• Overgrep
• Lav utdannelse - lav lønn
• Skilsmisser

5
Forekomst

• Svært vanlig finnes i alle verdensdeler
• 60 - 90 av alle med diagnose er kvinner
• Finnes i alle aldre, hyppigst i 40 60 år
• Prevalens
• På verdensbasis 1-3
• I USA 2 (? 3,5)
• I våre nordiske naboland 1
• I Norge 6,6 (?10,6)
• 3,2 (? 5,2)

6
Årsak - kropp?

• Kroppslige kjennetegn ved tilstanden
• Utbredt muskelsmerte
• Dårlig kondisjon
• Sensitivisert nervesystem - høy substans-P, lav
  serotonin
• Søvnforstyrrelse
• Fysisk manifestasjon av kronisk stress og
  inaktivitet
• 1. Puls
• 2. Stress- og veksthormon
• 3. Hippocampus atrofi

7
Årsak - sinn?

• Psykologiske/emosjonelle kjennetegn ved lidelsen
• Manglende smerteforståelse - utrygghet
• Symptomfokusering
• Læring (passiv smerteatferd)
• Økt forekomst av Angst / Depresjon
• Høyt, vedvarende stressnivå
• Ofte assosiert med
• - Dårlig selvbilde
• - Høye krav, skyldfølelse
• - Problemer med grensesetting,
• - Undertrykt aggresjon og alexitymi
• - Håpløshet/fortvilelse

8
Årsak - sosiale forhold?

• Sosial problematikk assosiert med lidelsen
• Overgrep
• Lav utdanning
• Lavt lønnede yrker
• Skilsmisser

9
Den biopsykososiale modell

• Både somatiske, sosiale og psykologiske/emosjonell
  e årsaksforhold virker sammen ved Fibromyalgi.
• Støttes av forskning som peker på samvirke av
  disse tre forholdene.
• Støttes av forskning som viser at disse nyttegjør
  seg tverrfaglige rehabiliteringsopplegg.
• Sannsynligvis store individuelle forskjeller
  mellom ulike pasienter i forhold til årsaker
  utvikling av lidelsen.

10
Behandling I

• 1. Redusere smerten
• Kurere muskelsmerten behandling av
  triggerpunkter, medikamenter
• Unngå/begrense symptomfokusering
• Endre vedlikeholdende faktorer
• 2. Trene opp kondisjon og styrke

11
Behandling II

• 3. Behandle angst og/eller depresjon
• Skape trygghet, behandle fobi mot bevegelse
• Redusere mengden negativt stress
• Bedre psykososiale forhold (nettverk, aktiv
  mestring)
• Prioritere egne behov grensesetting
• Redefinere / justere egne roller og
  prioriteringer
• Bedre søvnkvaliteten (søvnhygiene og evnt.
  medikamenter)

12
Utfordringer ved arbeid

• Tempo og motivasjon gjennom arbeidsdagen.
• Konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Håndtering av stress. Håndtering av krav og
  pålegg fra overordnet.
• Opplevelse av meningsfulle oppgaver.
• Håndtering av kronisk trøtthet.
• Håndtering av mellommenneskelige relasjoner.

13
Tempo og motivasjon

• Fleksibilitet i forhold til pauser.
• Lengre tid til å lære nye oppgaver.
• Selvbestemte arbeidsoppgaver og mengde.
• Bemanning som kan fylle inn ved behov.
• Deltidsstilling.

14
Konsentrasjon og oppmerksomhet

• Få distraksjonskilder.
• Skjermede omgivelser eller privat kontor (musikk
  i ørene, arbeid hjemmefra etc.).
• God belysning av lokalet.
• Større oppgaver bør kunne deles inn i flere
  mindre.
• Fokus på kun de viktige oppgavene.

15
Håndtering av stress

• Lag lister over dagens gjøremål og start på
  toppen. Skriftlige instruksjoner for oppgavene.
• Fleksibelt tidsskjema for arbeidsoppgaver.
• Kalender med tidsrammer for arbeidsoppgaver.
• Liberalt krav til tilstedeværelse og mulighet for
  å arbeide hjemmefra.
• Faste, men også fleksible pauser i løpet av
  arbeidsdagen.

16
Opplevelse av meningsfulle oppgaver

• Leder som gir tydelige tilbakemeldinger - ris og
  ros.
• Leder er tydelig i forventninger, ansvar og
  mandat.
• Leder hjelper med å sette mål ved arbeidet
  kortsiktige og langsiktige.
• Arbeidsoppgaver som har sosial anerkjennelse.

17
Håndtering av kronisk trøtthet

• Reduserte krav til fysisk aktivitet. Lett fysisk
  arbeid med mulighet for variasjon.
• Regelmessige pauser borte fra arbeidsplassen.
• Fleksitid, arbeid hjemme.
• Ergonomiske tilpasninger.
• Deltidsstillinger.

18
Mellommenneskelige relasjoner

• Åpenhet om sine plager til kollegaer.
• Informasjon om plager til kollegaer og leder. Økt
  kunnskap gir økt forståelse for annerledes
  atferd.
• Arbeidsmiljø med stabil bemanning.
• Arbeidsmiljø med få og godt kjente kollegaer.

19
Veiledning og fibromyalgi

• Personer med Fibromyalgi kan ofte ha negative
  erfaringer med helsevesenet og NAV arbeid, trygd
  og attføringstiltak.
• Svært mange føler seg mistrodd.
• Enkelte kjennetegnet av passivitet og håpløshet.
• På tiltak mot sin vilje mener seg for syk til å
  jobbe.
• Skal bevise sin arbeidsuførhet.

20
God veiledning viktige forhold

• Engasjement og evne til å følge opp.
• Jobbkonsulentens tro på at jobbsøker vil komme ut
  i ordinær jobb og evne til å kommunisere dette på
  en troverdig måte til jobbsøker
• Jobbkonsulenten og jobbsøker jobber mot felles
  mål.
• Positiv holdning, varme og empatisk forståelse av
  jobbsøkers vanskeligheter.

21
Nødvendige endringer

• Oppfordre til endringer
• Lett kondisjonstrening
• Lett tøyning og avspenning
• Søke behandling for psykiske plager
• Formidle kontakt med hjelpepersonell i forhold
  til sosial problematikk.

22
Fibromyalgi en fobitilstand?

• Smerte signal om at noe er galt.
• Tanker tanker om alvorlig sykdom.
• Frykt redsel for alvorlig sykdom.
• Unnvikelse/atferd passivitet, mangel på
  bevegelse pga. frykt for forverring av evt.
  sykdom.

23
Smerter - Jeg får store smerter i beina av å gå
turer. I tillegg blir jeg mer sliten, stiv og
støl, og klarer f. eks ikke bøye meg ned og ta
opp ting etterpå.
Katastrofetanke - Tenk om jeg blir mye dårligere
hvis jeg fortsetter med turene?

• Atferd unngåelse, passivitet, mangel på
  bevegelse pga. frykt for forverring av helse og
  mulig invaliditet. Det tryggeste er tross alt å
  være på den sikre siden.

• Angst sterk redsel for alvorlig forverring av
  helse og mulig invaliditet.

24
Negative tanker og atferd

• Hva styrer hva vi gjør?
• Tanker - hvis jeg tror at en spasertur kan svekke
  min helsesituasjon, i verste fall gjøre meg
  invalid, er det naturlig at jeg velger
  passivitet.
• Hvis jeg tror dette vil disse tankene sperre for
  aktivitet som på sikt vil gi bedring.

25
Hvordan overvinne redselen?

• Hvordan endre negative tanker?
• Still spørsmålstegn ved katastrofetanker om
  trening.
• Utforsk negative tanker hva støtter og hva
  svekker antakelsene om at det er farlig å trene
  når man har Fibromyalgi? Er det egentlig grunn
  til engstelse?

26
Trening farlig eller ikke farlig?

• Forhold som tyder på at trening er farlig
• Smerte er noen ganger en indikasjon på skade,
  sykdom økt smerte kan være indikasjon på
  forverret skade, sykdom.
• Forhold som tyder på at trening ikke er farlig
• Fagpersoner forteller at det er positivt (rett
  eller galt).
• Lett trening har tidligere ikke gjort personen
  betydelig verre (egen tidligere erfaringer).
• Andre med fibromyalgi har ikke blitt verre av
  treningen (andres tidligere erfaring).