UU og Fylkesmannens rolle

1
UU og Fylkesmannens rolle

• Rundskriv T-5/99B Tilgjengelighet for alle
• Fylkesmannen har medvirkningsansvar i
  planprosessen etter PBL, og dermed
  innsigelsesadgang når det gjelder å sikre at de
  overordnede mål fremmes.
• I Vest-Agder er innsigelsesretten delegert fra
  samfunnsavdelingen til miljøvernavdelingen.
• Rundskrivet oppleves som noe svevende.
  Vanskelig å vite hvilke kriterier som skal legges
  til grunn for at overordnede mål blir ivaretatt.
• Miljøvernavdelingen har hittil ikke reist
  innsigelse, men minner om rundskrivet når
  planarbeid starter opp. Krever en beskrivelse av
  planens konsekvenser for funksjonshemmede når
  planforslag legges ut til offentlig ettersyn.
• MD har pålagt Fylkesmannen å utarbeide en
  fylkesstrategi. Vi har i denne sammenheng
  anmodet departementet om å formidle eksempler på
  gode fylkesvise strategier.

2
Universell utforming bestemmelser i planer

• Riksnivå - RPR
• Fylkes(del)plan
• Kommuneplan
• Reguleringsplan / bebyggelsesplan
• Utbyggingsavtaler
• Konsekvensutredninger (KU)

3
UU - Riksnivå

• Rikspolitiske retningslinjer (RPR) (PBL
  17-1)
• Miljøverndepartementet opplyser at det jobbes
  med et utkast til RPR-uu som skal ut på bred
  høring høsten 2006.
• Vil bl.a. gi Fylkesmannen og fylkeskommunen
  hjemmel til å reise innsigelse når
  retningslinjene ikke følges på en
  tilfredsstillende måte.

4
UU- Fylkesplanlegging (PBL 19-1)

• Fylkeskommunen kan utarbeide en egen
  fylkesdelplan for funksjonshemmede og herunder gi
  retningslinjer med hensyn til universell
  utforming.
• Fylkeskommunen og Fylkesmannen kan med hjemmel i
  slike retningslinjer reise innsigelse til
  kommunale planer som ikke i nødvendig grad
  tilfredsstiller disse retningslinjene.

5
UU Kommuneplan (PBL 20-1)

• Mulighet for å innarbeide retningslinjer for UU,
  evt. ta inn retningslinjer som måtte bli vedtatt
  i fylkesdelplan.
• Ikke juridisk bindende
• Eksempel KPL Kr.sand 70 nye boliger skal har
  universell utforming
• Retningslinjene kan gis som utfyllende
  bestemmelser til arealdelen (kommuneplankartet).
  
• Er juridisk bindende
• Krever dispensasjon om de ikke følges.

6
UU Reguleringsplan / bebyggelsesplan (PBL 22
og 28-2)

• Er detaljplaner som med tilhørende
  reguleringsbestemmelses kan sikre UU.
• Innenfor PBLs rammer er det bare fantasien som
  setter grenser for krav.
• Viktig å ha skal-bestemmelser. Evt. unntak
  krever dispensasjonsbehandling
• Kan/bør-bestemmelser er ikke juridisk bindende.
• Ikke behov for dispensasjon ved eventuelle avvik.

7
UU Utbyggingsavtaler (PBL 64)

• PBL har med virkning fra 01.07.06 et eget
  kapittel om utbyggingsavtaler mellom kommunen og
  grunneier eller utbygger om utbygging av et
  område.
• Kommunen skal legge til rette for medvirkning av
  berørte grupper og interesser.
• Funksjonshemmedes organisasjoner vil da ha
  mulighet for å bidra til best mulig UU.
• Fylkesmannen og Fylkeskommunen bør også gis
  anledning til medvirkning.

8
UU -Konsekvensutredninger (KU) (PBL 33-1)

• Nye KU-forskrifter i 2005 tar med folkes
  tilgjengelighet til uteområder, bygninger og
  tjenester.
• Kriterium som skal vurderes for å avklare
  vesentlige virkninger for miljø, naturressurser
  og samfunn.
• UU bør naturlig komme inn her

9
UU Krav/sjekklister ved byggesak

• For selve bebyggelsen
• Teknisk forskrift (TEK), 10-1
• Bestemmelser som sikrer at enhver bygning kan
  nyttes til sitt forutsatte formål og at
  utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter
  for orienterings- og bevegelseshemmede.
• Forslag om endringer i TEK slik at begrepet
  universell utforming tas inn.
• TEK har ikke krav til verden rundt bebyggelsen
  infrastrukturen i forhold til funksjonshemninger.
• Krav her bør være hjemlet i planer eller andre
  juridisk bindende verktøy