Walter W. Rostow,

1

• Walter W. Rostow, The stages of economic growth
  (1960).
• André Gunder Frank Capitalism and
  Underdevelopment in Latin America (1967).
• Eric Hobsbawm Industry and Empire (1968).

2
Walter R. Rostow

• The stages of economic growth.

3
Rostows fem utviklingsstadier

• The traditional society.
• Preconditions for take-off.
• Take-off.
• The drive to maturity.
• The age of high mass-consumption.

4
Stadium 1 Tradisjonelle samfunn

• Hoveddelen av befolkningen sysselsatt i
  jordbruket (75 eller mer).
• Naturalhushold og selvforsyning.
• Lavt teknologisk nivå.
• Lav produktivitet.
• Føydal eiendomsstruktur (konge, vasaller,
  jordløse, stavnsbundne arbeidere).
• Hierarkisk sosial struktur og lav sosial
  mobilitet.
• Markedet underordnet betydning.

5
Føydalismen som samfunnssystem

• En samfunnsform preget av lojalitetsbånd mellom
  ulike nivåer av over- og underordnede.
• Fyrsten.
• Godseieren.
• Bøndene.

6
Stengsler for økonomisk vekst i tradisjonelle
samfunn

• Fravær av et marked for arbeidskraft.
• Billig arbeidskraft førte til lite fokus på
  effektivisering og innovasjon.
• Overskuddet brukt til luksusforbruk.
• Sosiale normer kunne stå i motsetning til en
  kapitalistisk tenkemåte.

7
Norge i før-industriell tid

• Føydalstrukturer mindre fremtredende.
• På 1500- og 1600-tallet flere selveiende bønder
  enn i de fleste europeiske land.
• Bonden en friere stilling.
• En svak adel, sammenlignet f. eks. med Sverige og
  Danmark.
• Mange bønder drev med fiske, og trukket inn i et
  internasjonalt markedssystem (eks. Hansabyen
  Bergen).
• Men markedet også i Norge en svært beskjeden
  rolle som koordineringsform.

8
Stadium 2 Forutsetningene for take-off.

• Teknologisk utvikling (vitenskapsrevolusjonen).
• Økt produktivitet i jordbruket.
• Begynnende fremvekst av en kapitalistisk
  tankegang (reinvestering, sparing, etc).
• Enkelte nye sektorer med høyere avkastning og
  produktivitet vokser frem, som øker tilgangen på
  kapital til ytterligere nyinvestering.
• Ideen om nasjonalstaten vinner gradvis frem.
• Utbygging av infrastruktur (jernbane,
  finansvesen, etc.).
• Etableringen av større markeder.

9
Markedets betydning

• Rostow legger stor vekt på markedet som kilde til
  økonomisk vekst, jmf Adam Smith.
• Store markeder danner grunnlaget for
• Utnyttelse av komparative fordeler.
• Etablering av større og mer effektive
  produksjonsenheter.

10
Eksemplet Storbritannia

• 1600- og 1700-tallet Effektivisering av
  jordbruket.
• 1700-tallet Ny, effektivitetsfremmende teknologi
  (Spinning Jenny, dampmaskinen) danner
  grunnlaget for nye vekstsektorer
  (bomullsindustrien, gruveindustrien etc.)
• 1700-tallet Et moderniseringsorientert og
  nasjonalt orientert politisk lederskap
  (proteksjonisme-politikk, avvikling av
  innenlandske tollbarrierer etc.)
• 1600- og 1700-tallet Etableringen av et
  finansvesen.
• 1700-tallet Utbygging av social overhead
  capital, i første rekke transportsystemer
  (kanaler, jernbane), fortrinnsvis i offentlig
  regi.
• Større markeder.

11
Stadium 3 Take-off-stadiet

• Fasen der den økonomiske veksten blir vedvarende
  og selvforsterkende.
• Kjennetegnet av kontinuerlig høy investeringsrate
  (10 prosent eller mer av nasjonalinntekten).
• Ny teknologi tas i bruk over bred front, ikke
  bare i enkelte sektorer.
• Et moderniseringsorientert og nasjonalt orientert
  lederskap.
• Ytterligere effektivisering av jordbruket.
• En strøm av nye produksjonsområder med høy
  effektivitet, som bidrar vesentlig til den
  samlede økonomiske vekst.

12

• Betydningen av leading sectors som drivkrefter
  i en take-off-fase.
• Leading sectors, eller primære vekstsektorer
  Sektorer med særlig høy vekstrate, som virker
  positivt inn på andre sektorer
• Sekundære vekstsektorer Sektorer som stimuleres
  direkte som følge av veksten i den primære
  vekstsektoren
• Tertiære vekstsektorer Sektorer som påvirkes av
  den mer generelle positive utvikling skapt i
  primær- og sekundærsektorene.

13

• Betydningen av leading sectors Eksemplet Norge
  under industrialiseringen fra 1850-tallet
• Treforedlingen en leading sector allerede på
  1600-tallet.
• Eksporten av trelast gir grunnlag for
  oppbyggingen av en stor handelsflåte, og til
  utviklingen av Norge som sjøfartsnasjon (Norge
  allerede i 1880 den tredje største sjøfartsnasjon
  i verden!).
• Utbyggingen av flåten danner i sin tur grunnlaget
  for en omfattende verftsindustri.
• Primær- og sekundærsektorene ga mange
  arbeidsplasser, som igjen førte til økt
  kjøpekraft samt kapital til investering i andre
  sektorer.

14
Stadium 4 Veien til en moden økonomi

• Storbritannia fra og med 1850-tallet, USA og
  Tyskland fra og med 1880-90-tallet.
• Etablerte teknologier suppleres eller erstattes
  av nye (stål, elektrisitet, kjemi)
• Industrien blir den ledende sektor
• Økt internasjonalisering og fremveksten av
  storbedriften.

15
Norges vei til en moden økonomi

• Utbyggingen av fossekraften etter 1900 gir
  grunnlag for modernisering over bred front.
• Etableringen av kraftkrevende, eksportorientert
  storindustri.
• Urbanisering og byvekst (24 prosent bosatt i byer
  i 1875, mot nesten 50 prosent i 1920).
• Stor forskyvning av arbeidere fra jordbruk til
  industri og tjenesteyting (Nærmere 60 prosent
  knyttet til primærnæringene i 1875, mot drøyt 35
  prosent i 1930.

16
Stadium 5 Det moderne forbrukersamfunn.

• Sterkt økt kjøpekraft for store grupper av
  befolkningen.
• Forbruksvare- og servicesektorene overtar som
  ledende sektorer.
• Velferdsstaten vokser frem (redistribusjon,
  staten tar større ansvar for sosiale forhold og
  innbyggernes ve og vel).

17
Drivkrefter bak økonomisk utvikling i følge
Rostow.

• Nasjonalisme og behov for selvhevdelse.
• Endringer i verdimønstre og tenkesett (Jmf. Weber
  og den kapitalistiske ånd).
• Ny teknologi.
• Endringer i internasjonale handelsforhold, f.
  eks. i form av økte priser på visse typer råvarer
  (som trelast i Storbr. som følge av avskoging,
  som skapte et nytt marked for norske
  trelasthandlere).

18
Noen kritiske merknader til Rostows stadieteori

• Mange land har hatt stor kapitaltilgang, uten at
  dette har ført disse landene inn i en
  take-off-prosess (gjelder mange av dagens
  u-land).
• En del land har hatt betydelig vekst i perioder,
  men senere opplevd tilbakegang (Argentina og en
  del andre latinamerikanske land, etc.).
• Legger for stor vekt på indre forhold og
  forutsetninger i de enkelte land, og for liten
  vekt på ytre (imperialisme, koloniproblematikk,
  økonomisk avhengighet, globalisering og
  multinasjonale selskapers dominans.

19
André Gunder Frank

• Capitalism and Underdevelopment in Latin
  America. (1967)

20
Avhengighetsskolen Utgangspunkt og basis

• Sterk gjennomslagskraft fra og med siste del av
  1960-årene.
• Utgangspunkt kritikk av kapitalismen og den
  internasjonale handel.
• Hovedpunkt Avhengighetsforhold mellom sterke og
  svake land og regioner har en tendens til å
  opprettholdes og bli selvforsterkende.
• Bygde mye av sitt empiriske fundament på studier
  av den økonomiske utviklingen i Latin-Amerika.

21
Avhengighetsskolen en marxistisk tilnærming til
utviklingsproblemet

• Følger Marx doktrine om tiltagende utbytting.
• Avviklingen av kolonistyret førte til små
  økonomiske endringer i Latin-Amerika.
• Årsak det kapitalistiske systemet har bidratt
  til å opprettholde utbyttingsforholdene.
• Sentrale begreper Metropoler og satteliter /
  sentrum og periferi.
• Metropolene beslaglegger produksjonsoverskuddet i
  periferien.
• Metropol-sattelit-relasjoner både internasjonalt,
  nasjonalt og lokalt.

22
Multinasjonale selskapers rolle i Latin-Amerika.

• Multinasjonale selskaper en dominerende rolle i
  mange land (eks nordamerikanske
  bananprodusenter i Sentral-Amerika).
• Har øvd betydelig politisk makt (United Fruit
  Company i Sentral-Amerika og International
  Telephone and Telegraph i Chile).
• Har gjerne gitt begrensede ringvirkninger til
  resten av økonomien (økonomiske enklaver).

23
Avhengighetsskolens svar på utviklingsproblemet

• Det kapitalistiske systemet, og
  produksjonsapparatet, må underlegges
  samfunnsmessig kontroll.
• Det økonomiske overskuddet, merverdien, må
  komme det enkelte land og individ til gode,
  gjennom statlig kontroll og redistribusjon.
• De nasjonale økonomiene må frikobles fra det
  internasjonale økonomiske systemet.

24
Noen kritiske kommentarer til avhengighetsskolen

• Importsubstitusjonsstrategier etter 1945
  mislyktes (jmf. Argentina).
• Intern politisk og sosial uro.
• Men enkelte understreker at de multinasjonale
  selskapene også har spilt en positiv rolle mange
  steder.
• Mange land har opplevd sterk økonomisk utvikling
  nettopp på grunnlag av eksport og deltagelse i
  den internasjonale handel jmf. Norge).
• Utfordringen ligger snarere internt enn eksternt,
  i måten man klarer å balansere utenlandske og
  hjemlige interesser på (jmf. Norge og
  konsesjonslovene).