Den perfekte prosjektbeskrivelse - PowerPoint PPT Presentation

1 / 29
About This Presentation
Title:

Den perfekte prosjektbeskrivelse

Description:

Den perfekte prosjektbeskrivelse En realitetsorientering Kilder: Aschehoug fakta/ Aschehoug dokumentar/Aschehoug Agency Gyldendal fakta /Gyldendal Agency Pax ... – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:200
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 30
Provided by: Asche8
Category:

less

Transcript and Presenter's Notes

Title: Den perfekte prosjektbeskrivelse


1
Den perfekte prosjektbeskrivelse
  • En realitetsorientering

2
Kilder
  • Aschehoug fakta/ Aschehoug dokumentar/Aschehoug
    Agency
  • Gyldendal fakta /Gyldendal Agency
  • Pax
  • Spartacus
  • Høyskoleforlaget
  • Damm Cappelen
  • Universitetsforlaget

3
Bevisstgjøring
  • Å bli en fagperson som får publisert bøker på
    etablerte forlag, innebærer i første rekke å
  • Bevisstgjøre seg hvem man er og hva man vil.
  • Forstå hvordan bokmarkedet og forlagsbransjen
    fungerer
  • Skape en gnistrende bokidé
  • Finne ut hvordan bokideen skal virkeliggjøres

4
Hva er en god bokidé?
  • Genererer entusiasme først og fremst hos deg
    selv, siden hos andre
  • Ofte en overraskende kombinasjon mellom to
    områder
  • Faller godt inn i tiden hels litt i forkant
  • Enkel å forklare med få ord
  • Appellerer til common sense og nysgjerrighet
  • Innebærer et vesentlig og åpnende spørsmål til et
    område og tilbyr svaret

5
Mulig formel for oppbygning
  • Situasjon
  • Komplikasjon
  • Løsning

6
Eksempler på formelen brukt i praksis
  • 1 Situasjon Her er situasjonen for øyeblikket.
  • 2 Komplikasjon Her er et problem. Hvordan kan
    vi løse det?
  • 3 Løsning Her er svaret

7
  • Situasjon Her er en spennende observasjon/en
    interessant person/en kinkig situasjon/et felles
    problem
  • Komplikasjon Hva betyr dette?
  • Løsning Her er svaret

8
  • Situasjon Dette er fagfeltets konsensus nå
  • Komplikasjon Her kommer jeg med et annet syn.
    Hvem har rett?
  • Løsning Her er hvorfor jeg har rett og de andre
    tar skammelig feil

9
  • Situasjon Her er slik man har gjort det før
  • Komplikasjon Men det virker ikke lenger. Hva
    gjør vi?
  • Løsning Her er oppskriften på svaret

10
  • Situasjon Her er det man har visst til nå
  • Komplikasjon Men her er ny og forvirrende
    informasjon fra forskningen. Hva betyr det?
  • Løsning Her er det det betyr.

11
  • Situasjon Her er konsekvensene av den nye
    situasjonen
  • Komplikasjon Hvordan skal vi håndtere dem?
  • Løsning Her er oppskriften

12
Hvor begynner jeg?
  • Undersøk nøye hvilke andre utgivelser som fins på
    det aktuelle området (nasjonalt, internasjonalt
    og historisk)
  • Gå gjennom katalogene til de ulike forlagene (du
    finner dem på nettet) og se hvem som har utgitt
    bøker i den kategorien du mener din egen bok
    kommer i.
  • Sjekk redaktøren for den aktuelle porteføljen og
    vedkommendes faglige bakgrunn
  • Forhør deg hos andre som har erfaring med
    forlaget/redaktøren
  • Finn frem telefonnummeret eller epost-adressen
  • Forbered deg godt på henvendelsen

13
Forstå forlagsredaktørens drøm
  • De fleste forlagsfolk leter etter bøker som
    likner på noe de selv, eller noen de beundrer,
    har utgitt med suksess tidligere. Vit derfor om
    suksessene, også internasjonalt.
  • Drømmeboken er
  • Lett å selge
  • Velskrevet
  • Perfekt timet
  • For et enormt stort publikum
  • Mediavennlig
  • Salgbar til utlandet

14
Prosjektbeskrivelsen
  • 1) Hva? (Beskriv boken. Innhold, utseende, evt.
    illustrasjoner osv.)
  • 2)Hvorfor? (Hvorfor det er viktig at teksten har
    akkurat den formen/innholdet den har?)
  • 3) For hvem? (Hvem kan tenkes å kjøpe den?)
  • 4) Hvorfor nå? (Hvorfor bør den komme akkurat nå
    - eller om et år, eller når du ser for deg at den
    skal utkomme?)
  • 5) Hvorfor deg? (Kan det tenkes at noen andre
    kunne skrive den? Hvorfor er du interessant i
    denne sammenhengen?)

15
Sett deg i redaktørens sted
  • Se for deg et skrivebord overfylt med manus som
    skal vurderes
  • En timeplan uten særlig mye tid til lesning
  • Forstå hvem du selv er i denne redaktørens blikk.
    Bli den du trenger å være for å få kontakt, men
    behold din integritet
  • Innenfor disse rammene, sørg for at din
    prosjektbeskrivelse er unik. (Den bare må leses.)

16
Vis hvem du er som fagbokforfatter
  • Ikke vær redd for å være for tydelig. Husk at det
    i utgangspunktet fins mange som deg.
  • Ikke vær innforstått. Forklar.
  • Ikke ta for gitt at redaktøren kjenner ditt
    fagfelt eller emne i detalj.
  • Vis både hvordan du er bunnsolid, kjenner feltets
    tradisjon, og nyskapende et fagmenneske som
    kommer til å utvide feltet med denne utgivelsen.
  • Vis hvor god du er som formidler. Din
    prosjektbeskrivelse er eksemplet som skal vinne
    redaktørens entusiasme.

17
Hvis du velger å ringe på forhånd
  • Forbered samtalen godt
  • Sørg for å få snakke med rette person
  • Forhør deg om redaktøren har bestemte ønsker
    (mail/utskrift i posten, bestemte formater,
    prøvekapittel?)
  • Gjør det tydelig dersom du planlegger å sende
    prosjektbeskrivelsen til mange forlag samtidig

18
Prosjektbeskrivelsen bør inneholde
  • Presentasjon av deg selv
  • Bokas tittel
  • Pitch
  • Innholdsfortegnelse/struktur/illustrasjoner
  • Evt. prøvekapittel
  • Kontaktinformasjon
  • Til sammen ikke mer enn 4-5 sider (minus
    prøvekapittel), med mindre annet er avtalt

19
Skriv din egen katalogtekst
  • Alle forlagsredaktører må skrive katalogtekster
    og andre tekster som skal brukes i
    markedsføringen av bøkene de redigerer. Gjør det
    lett for deg selv Skriv din egen
    katalogtekst/baksidetekst.
  • Finn en katalogtekst skrevet til en bok utgitt på
    et forlag du liker og studer stilen. Eller skap
    din egen.

20
Katalogteksten som sjanger
  • Katalogteksten er en fin peilesnor under
    skrivingen (tenk på den som et premiss for
    teksten)
  • En god og dekkende katalogtekst (evt.
    baksidetekst) er dessuten en fin
    sjangerutfordring
  • Vær bevisst på hvem som skal lese
    katalogteksten Et størst mulig publikum? Fagfolk
    fra ditt eget felt?
  • Kanskje leseren er villig til å la seg overraske?
  • De billigste triksene er som regel oppbrukt. (Se
    opp for klisjeer)

21
Eksempel på katalogtekst (Aschehoug, jan 08)
  • Mette Barfelt Alt du bør vite om cruise
  • Cruise blir en stadig mer populær ferieform
    for nordmenn i alle aldre. Cruise er å la seg
    frakte av sted fra den ene eksotiske plassen til
    den andre, mens man nyter livet om bord og alle
    de stedene man kommer til."Alt du bør vite om
    cruise" er skrevet av Mette Barfelt som har bred
    erfaring fra reiseliv og kjenner nordmenns behov.
    Her finner du alle de opplysningene du trenger
    for å planlegge ditt drømmecruise. Boken gir en
    grundig beskrivelse og vurdering av hvert enkelt
    skip til cruiserederiene Royal Caribbean
    International og Norwegian Cruise Line. Boken er
    spekket med tips og råd både for dem som skal på
    sitt første cruise og for flergangsreisende, for
    unge og eldre, for par og barnefamilier.
  • "Alt du bør vite om" er bøker for deg som ønsker
    å være aktiv på reise og i fritiden. Dette er
    bøker som informerer og inspirerer de
    eventyrlystne.
  • Mette Barfelt (født i 1965) har jobbet 16 år
    innen reisebyrå og flyselskap og har reist mye
    over hele verden. Hun har vært utallige ganger på
    cruise, første gang i Karibia i 1992. Mette
    Barfelt er utdannet Diplommarkedsfører fra BI i
    Oslo.

22
Eksempel 2 (Høyskoleforlaget jan 08)
  • Brita Pollan For djevelen er alt mulig. Kristne
    historier om samene.
  • Boken rekonstruerer hva som var god kristendom på
    1700-tallet - hva det var aktuelt å tvinge samene
    til å tro på da de skulle kristnes. Kildene er
    skrifter om den gamle samiske kulturen, forfattet
    av kristne lærere, prester og misjonærer. Troen
    på Djevelen var sterk. Samisk kultur ble
    oppfattet som djevelstyrt og samene som
    djevelbesatte. Senere samiske kilder viser at
    samene på sin side tolket kristendommen inn i
    sitt virkelighetsbilde, og at kulturforskjellene
    var store.
  • Pollan hevder at dagens lærebøker har mye til
    felles med 1700-tallskildene når de gir et bilde
    av kulturen som uutviklet og preget av overtro og
    misforståelser.

23
Husk at fagbokforfatterens motto kan være
  • Man skal ikke gi folk (dvs. redaktøren,
    markedsavdelingen i forlaget, publikum,
    kritikerne) det de vil ha, men det de blir
    overrasket over at de vil ha.

24
Tenk innsalg
  • Redaktøren skal, hvis han eller hun er
    begeistret for prosjektbeskrivelsen din, selge
    den videre til redaksjon og markedsavdeling. Gjør
    jobben enkel server de gode argumentene på et
    sølvfat.
  • De gode argumentene er
  • Økonomisk støtte til utgivelsen (hvis du har!)
  • Gode medieoppslag
  • Stort salg
  • Tilgang til stort og interessant kontaktnett
  • Mulighet for andre attraktive utgivelser senere

25
Hvem er redaktørene på jakt etter?
  • Fagfolk med høy internasjonal profil
  • Fagfolk som skriver om universelle emner (eks
    Svendsen Kjedsomhetens filosofi)
  • Fagfolk som brenner for sitt emne
  • Fagfolk med vilje til debatt
  • Fagfolk med mediatekke
  • Fagfolk med gnistrende bokideer
  • Fagfolk som har skrevet gode bøker tidligere

26
Hva kan selges til utlandet?
  • Det spesielt norske Polarhelter, Munch/Ibsen
  • Universelle emner. Eks. Ruth Meyers dagbok
  • Kolloen Hamsun-biografien
  • Finn Skårderud Uro
  • Åsne Seierstad Alt hun gjør
  • Bøker som ikke er for lange (oversettelse er
    dyrt!)
  • Spesielle norske hobbyer Vi lager stearinlys
  • Internasjonalt brennbare emner Boken om
    terrorisme

27
Balanse mellom innordning og faglig integritet
  • Vær lydhør og fleksibel mht forlagets ønsker for
    utgivelsen. Husk at de har erfaring fra markedet
    og media. De vet mer om forleggeri enn deg.
  • Kjemp likevel for din idé og din faglige
    integritet.
  • Vær bevisst det du kan og vet som ikke de kan og
    vet.

28
Her er hva en redaktør må forholde seg til
  • Markedsavdelingen
  • Informasjonsavdelingen
  • Kolleger i andre redaksjoner
  • Det interne statushierarki
  • Redaksjonssjefen
  • Hvor stor selvstendighet vedkommende kan utøve
  • Redaksjonens profil
  • Enighet eller strid innad i redaksjonen
  • Redaktørens eget arbeidspress, (hvor mye tid
    vedkommende har til å bruke på boka)
  • Hva slags budsjett vedkommende har å forholde seg
    til i avdelingen og bokas kalkyle
  • Konkurransen med andre forlag
  • Hvilke støtteordninger som evt. fins for de
    bøkene vedkommende har i sin portefølje
  • De andre forfatterne vedkommende jobber med
    akkurat nå

29
Og her er spørsmålene redaktøren vil stille seg
  • Hvordan skal boken se ut? (Format, papirkvalitet,
    typografi, innbinding, eventuelle illustrasjoner,
    omslagstekst)
  • Hvor mye skal boken koste?
  • Hvem skal kjøpe boken?
  • Hvordan skal boken distribueres? (Fins det andre
    steder enn i bokhandelen den kan selges? Fins det
    organisasjoner, foreninger, bedrifter som kan
    tenkes å kjøpe den til sine ansatte? Har du selv
    et nettverk som kan ta seg av salget?)
  • Hvem skal designe boken?
  • Hva er budsjettet for produksjonen av boken?
  • Når er det smart å lansere boken?
  • Hvordan skal verden (pressen, leserne, radio/TV)
    få vite om verden, og overtales til å omtale den?
  • Hvilke anmeldere kan tenkes å skulle anmelde
    boken?
Write a Comment
User Comments (0)
About PowerShow.com