ARBEID OG LIVSKVALITET

1
ARBEID OG LIVSKVALITET

• Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid
  (VTA)?

2
Utgangspunktet

• Masterstudie i yrkespedagogikk.
• Hva gjør arbeid med folk? ( ASVL)
• Erfaringer fra egen arbeidsplass hvordan er
  det i andre bedrifter?

3
Forts

• Nedleggelse av VTA plasser hvilke
  ringvirkninger får det?
• eQuass
• Er det sammenheng mellom yrkesaktivitet og graden
  av livskvalitet for deltakere på VTA?

4
Problemstilling

• Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?
• Verdien graden av livskvalitet.

5
Forskningsspørsmålene

• På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
  på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet,
  meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og
  bedre økonomi)
• I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan
  opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
  kvalifisering og tilrettelagte oppgaver?
  (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon,
  mestring, kurs, medarbeidersamtaler)
• I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som
  nyttige bidragsytere i samfunnet?
  (lokalsamfunnet, kunde, bedriften,
  produktkunnskap)

6
Tidligere forskning

• Floraprosjektet
• De har jo uansett sin uførepensjon FAFO
  rapport fra 2008
• Variasjoner av arbeid Doktoravhandling av
  Terje Olsen ( 2009)
• Livskvalitet og psykisk velvære Siri Næss

7
Teoretisk tilnærming

• Teorien som er benyttet for å belyse
  problemstillingen er
• Etienne Wengers teori om praksisfellesskap.
• Maslows behovsteori.
• Vygotskys teori om den proksimale sonen.

8
Praksisfellesskap

• - er grupper av mennesker med felles kunnskap,
  verdier og holdninger og et felles engasjement
  for noe de arbeider med.
• Arbeid er et praksisfellesskap, en sammenheng
  der vi gjør, lærer og opplever noe i fellesskap
  med andre.
• De ulike avdelingene i bedriften er alle små
  praksisfellesskap.

9
Maslows behovspyramide
10
Den proksimale utviklingssonen
11
Et praktisk eksempel

• Kvalifisering og den proksimale sonen.
• Lederen så for seg læreprosessen som ei trapp.
  Deltakeren startet ofte nedenfor det nederste
  trinnet, og så var det hennes jobb som leder å få
  personen oppover trappa, så langt det lot seg
  gjøre. Noen ganger helt opp og ut!
• Alle oppgaver startet med Jeg gjør først, du
  ser på. Så er det din tur, jeg ser på
• Når oppgaven går greit er beskjeden I dag er
  det din tur til å gjøre dette, du har ansvaret.
  Er det noe du lurer på så bare spør.

12

• Hva skjer
• Kunnskapen kan til slutt reproduseres uten
  assistanse fra andre og uten hjelpemidler
  innlært.
• Deltakeren har beveget seg utover i sin
  proksimale sone gjennom samarbeid og samhandling
  og dermed styrt mot et høyere trinn i sin egen
  utvikling.

13

• Hva ble resultatet
• En deltaker som ikke kunne brukes til noe ble
  gradvis opplært i alle oppgavene på kantina. Også
  å betjene kassa og kundene.
• Når alle deltakerne hadde fått den samme
  opplæringen var kantine deltakerdrevet.
• Dette gir økt selvsikkerhet og selvfølelse som
  igjen bidrar til økt livskvalitet.

14
Livskvalitet

• Er ikke
• Dyre biler
• Stort hus
• Mange penger

15

• Men viktige elementer er
• Helse
• Forholdet til oss selv og partneren vår
• Venner
• Jobben
• Kvaliteten på sexlivet vårt.
  (
  (Søren Ventegodt)

16

• Livskvalitet går overhodet ikke på hva man
  har,
• men hvordan man føler man er,
• og hvorledes det er, og hva som gleder oss.
• 
  Arne Næss

17
Livskvalitet.

• En person har det godt og har høy livskvalitet
  i den grad personen er aktiv, har samhørighet,
  har selvfølelse og har en grunnstemning av
  glede.
• ( Siri Næss)
• 
  

18
Samhørighet

• Den sosial forankringen er et av menneskelivets
  mest sentrale kjennetegn.
• En person har høyere livskvalitet i jo høyere
  grad personen har gode interpersonlige forhold,
  har et nært, varmt og gjensidig forhold til minst
  ett annet menneske.

19
Aktivitet

• Refererer ikke til fysisk aktivitet, men følelser
  knyttet til aktivitet som engasjement.
• En person har høyere livskvalitet i jo høyere
  grad personen er aktiv, dvs har appetitt og
  livslyst, interesserer seg for, engasjerer seg i
  og deltar i noe utenfor seg selv som
  representerer en utfordring og oppleves som
  meningsfullt ( iver, begeistring og glød)

20
Selvbilde

• Knyttes til troen på egne evner og andres syn på
  disse.
• En person har høyere livskvalitet i jo høyere
  grad personen har selvfølelse, dvs.
  selvsikkerhet, føler seg vel som menneske, er
  sikker på egne evner og dyktighet, har følelse av
  å mestre, av å være nyttig, og akseptere seg selv
  ().

21
Grunnstemning av glede

• En person har høyere livskvalitet i jo høyere
  grad personen har en grunnstemning av glede, lyst
  og velvære, av at livet er rikt og givende,
  fravær av tomhetsfølelse, nedstemthet, ubehag og
  smerte, har en grunnstemning av harmoni().

22
Noe forenklet kan man si at

• Livskvalitet er å ha gode følelser og et
  positivt syn på sitt eget liv.
• Det vil si at dersom man føler man har det bra
  så har man god livskvalitet, uavhengig av hva det
  skyldes. Det er den indirekte konsekvensen av hva
  man for eksempel har eller gjør som har betydning
  for livskvaliteten.

23
Det vil si..

• Det er ikke det å gå på jobb i seg selv, men
  konsekvensen av å gå på jobb nemlig
  fellesskapet, sosiale relasjoner, mestring osv
  som har betydning for livskvaliteten.

24
Arbeidets betydning.

• Goder knyttet til det å ha arbeid
• Økonomisk inntekt.
• Personlig utvikling / selvrealisering.
• Prestisje knyttet til det å ha arbeid.
• Sosialt nettverk.

25
Hva skjer når man blir uten arbeid?

• Selvfølelsen synker.
• Det generelle aktivitetsnivået synker.
• Helsen blir dårligere.
• Mindre deltakelse i sosiale aktiviteter.
• Økonomien blir dårligere.
• De negative sidene ved arbeidsledighet slår
  likt ut enten man er ordinært ansatt eller på
  tilrettelag tilbud.

26
Forskningsmetode

• Kvalitative intervju
• Observasjon ( direkte, strukturert )
• Narrativer
• Triangulering

27
Forskningsdesign

• Informantene er hentet fra 5 VTA bedrifter på
  Østlandet.
• 11 deltaker og 5 ledere.
• Kjønnsmessig ulikt fordelt 7 kvinner / 4 menn.
• Aldersspredning mellom 33 og 60 år.
• Informantene oppfattes som representative i
  forhold til diagnoser hos VTA deltakere, dvs
  psykisk utviklingshemming, psykiske problemer og
  rus.

28
Forskningsetiske refleksjoner

• Bruk av psykisk utviklingshemmede i forskning.
• Hvilke deltakere har bedriftene plukket ut?
• Intervjuerens tilstedeværelse påvirker svarene.
• Hva er intervjuobjektets egentlige meninger?

29
Forskningsspørsmålene ( rep!)

• På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
  på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet,
  meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og
  bedre økonomi))
• I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan
  opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
  kvalifisering og tilrettelagte oppgaver?
  (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon,
  mestring, kurs, medarbeidersamtaler)
• I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som
  nyttige bidragsytere i samfunnet? (nytteverdi av
  jobben, produktkunnskap)

30
RESULTATER

• På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
  på deltakers livskvalitet?

31
SOSIALT

• Mellommenneskelige relasjoner i individets
  nettverk er viktig for personens livskvalitet. (
  Næss)
• Samtlige informanter opplevde arbeidssituasjonen
  som sosial. (mange pauser, hyggelige kantiner,
  noen å prate med osv.)
• Alle bedriftene hadde sosiale aktiviteter for
  deltakerne (variasjoner over et tema!)
• Få var sosiale utenom jobben.

32
Forts.

• Bedrefungerende deltakere hadde mer sosial omgang
  med kolleger også egen familie.
• Samtlige informanter betegnet arbeidsmiljøet som
  godt.
• Veldig mange i VTA har jobben som eneste sosiale
  samlingspunkt i livet sitt.
• Behovet for sosial tilhørighet er et
  mangelbehov som er viktig å få dekket for å oppnå
  vekst og utvikling ( Maslow)

33
Noen svar

• Det er det sosiale nettverket på jobben som
  gir deltakerne livskvalitet ( leder)
• Jeg er leder av kommunens viktigste
  arbeidsplass
• ( daglig leder i innlegg på
  kommunestyremøte)
• Det var varierende grad av spontan kontakt i
  arbeidssituasjonen. ( observasjon)

34
Hvordan ville det vært å bare være hjemme hver
dag?

• Samme spontane reaksjon hos alle informantene!

35
Noen svar.

• Nei, Gud det vet jeg ikke nei.
• Det ville blitt kjedelig.
• Åh kjedelig !
• Nei det ville jeg ikke klart, da hadde jeg gått
  på veggen.
• Åh da hadde jeg blitt gal.
• Du , det trur jeg ville vært jævelig kjedelig!
• Alle sier det må være deilig å gå hjemme og sånn,
  men det er ikke godt å gå hjemme.

36
Lønn / bonus

• Brukes lønnen / bonusen til noe som kan bidra til
  økt livskvalitet?
• De fleste oppfattet det de fikk utbetalt som
  lønn.
• Nesten alle var klare på at den egentlige lønna
  deres var trygden.
• En kalte det lommerusk og brukte det på
  godteri.

37
Et svar

• Det jeg bruker pengene på er lommepenger, og
  hvis det kommer noe uanmeldt så har jeg i hvert
  fall penger jeg kan ta det med liksom. Jeg merker
  det at får du ikke lønn herfra, får du bare
  trygd, jeg merker det.

38
Forts

• De som tjente 1G var var fornøyde.
• Alle sosiale goder bør sees i sammenheng med
  lønna, noe de fleste informantene gjorde.
• Alle hadde et bevisst forhold til lønna og
  brukte den til noe som bidro til bedre
  livskvalitet, som konserter, turer, uforutsette
  utgifter og lignende.
• Lønna bidrar dermed til å øke livskvaliteten
  til informantene.

39
I hvilken grad bidrar VTA til at deltakerne kan
opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
kvalifisering og tilrettelagt arbeid?

• Får deltakerne utfordringer i fht
  arbeidsoppgaver?
• Får deltakerne opplæring i nye arbeidsoppgaver?
• Hvor sikker er informanten på sine oppgaver?
• Er det tilbud om kvalifisering i bedriften?
• Har informanten medarbeidersamtaler?
• Selvsikkerhet er knyttet til troen på egne
  evner.
• Livskvaliteten øker med økt selvfølelse,
  selvsikkerhet og følelsen av å mestre. (Næss)

40
Kvalifisering gjennom arbeid

• Kvalifiseringsmulighetene er mange gjennom kurs
  og opplæring i bedriftene.
• Jobbrotasjon. Mange har jobbet på flere/ alle
  avdelinger i bedriften.
• Noen informanter utførte kun en del av jobben,
  mens andre kunne hele prosessen.
• Det er et mål at deltakerne skal utfør så
  mange oppgaver som mulig i bedriften (leder)
• Noen var leders stedfortreder og kunne også
  veilede og delegere.

41
Fortsettelse.

• 9 av 11 informanter hadde eller hadde hatt et
  opplæringsansvar.
• Variasjon i oppgavene er viktig for deltakerne og
  gir større fleksibilitet for bedriften.
• Kvalifisering av deltakere er viktig i forhold
  til deltakerens utvikling men også i forhold til
  de ressursene deltakeren representerer for
  bedriften.
• Når man tilbringer hele sitt yrkesaktive liv
  i en bedrift er det både viktig og nødvendig med
  utfordringer der man er.

42
Medarbeidersamtaler

• De fleste hadde vært med på medarbeidersamtaler.
• Ca 1/3 ga uttrykk for at det ikke var noe som
  foregikk ofte.

43
Et svar

• - Har dere medarbeidersamtaler?
• - Ja det har vi
• - 1 gang i året?
• - Det er 2
• - Kan du fortelle noe av det dere snakker om
  der?
• - Ja det er drømmer og tanker og ønsker og hva
  vi vil oppnå for å komme videre.

44
Mål

• Flere av informantene hadde er bevisst forhold
  til målene sine ( som bestemmes i
  medarbeidersamtalene).
• - Ja, jo, jeg har et mål, det er å trene opp
  finmotorikken
• - Ja, jeg flyr ikke rundt å vimser og sånn
• Det er ved hjelp av konkrete mål deltakerne
  har mulighet til å bevege seg ut over i sin
  proksimale utviklingssone. Dette bør i større
  grad enn det undersøkelsen viser, utnyttes av
  bedriftene.

45
Kurs

• De fleste informantene hadde deltatt på kurs i
  bedriften.
• Det var korte, praktiske kurs, relatert til jobb
  eller privatliv lett overførbar kunnskap.
• Eksempel på kurs kosthold, førstehjelp,
  løfteteknikker, økonomi, arbeidsliv.

46

• Kurs bidrar til å tilfredsstille
  vekstbehovene som resulterer i vekst og utvikling
  hos deltakerne. Dette gir motivasjon til å utføre
  jobben og troen på egen kompetanse økt
  selvfølelse.(Maslow)

47
Tilrettelegging av oppgaver

• Selve kjernen i VTA.
• Tilrettelegging betyr å tilpasse jobben til den
  som skal gjøre den ( Informant)
• Det skal være tilrettelegging av ikke
  tilpassning til! ( leder)

48

• Noen mente de kunne vært i ordinær jobb dersom
  den var blitt tilrettelagt.
• Bidrar til at personer som ellers ville vært
  utenfor arbeidslivet kan bidra aktivt.
• Tilrettelagt i forhold til tid, arbeidsmengde,
  ansvar, oppgavens kompleksitet og hjelpemidler av
  alle slag.

49
Kunne du hatt en ordinær jobb?

• Tror ikke det. Kan ikke gå ut i jobb og vente at
  dem skal ta hensyn til meg.
• Jeg er yrkesskadet, (..) og er det noe jeg ikke
  kan her så er det bare å si fra og så kan jeg
  finne ut det som passer for meg.
• Vi har jo ikke noe tidspress på oss her.

50
I hvilken grad føler deltakerne seg som nyttige
bidragsytere i samfunnet?

• ( Hvorfor er den jobben du gjør viktig?)
• Alle hadde en tydelig yrkesstolthet i forhold til
  jobben sin.
• Alle hadde et forhold til hva produktene skulle
  brukes til, hvor de ble solgt og hvem som var
  oppdragsgiver.
• Alle var bevisste på sammenhengen mellom den
  jobben de utførte og kundens krav og
  forventninger.

51

• En deltaker hadde kontakt med fruktkundene på
  telefon når det var klager.
• Informantene på vedavdelingene hadde tett
  kundekontakt mye positiv tilbakemelding!

52
Viktigheten av arbeid

• Arbeid er en aktivitet som dekker flere av vår
  behov og oppleves derfor som veldig motiverende.
  ( Maslow)
• Selvrealisering
• Mestring
• Sosial kontakt
• Inntekt.

53
Oppsummering

• Det er den indirekte konsekvensen av hva man har
  eller gjør som har betydning for livskvaliteten.
• Det vil si det er ikke jobben i seg selv som
  gir økt livskvalitet, men de mulighetene den gir
  til sosial kontakt, personlig vekst og utvikling,
  mestring og bedret økonomi.
• Arbeidet er livskvaliteten til deltakerne. (
  leder)

54

• Ingen av informantene kan tenke seg en tilværelse
  uten jobb.
• Lønna betyr en kjærkommen ekstrainntekt bidrar
  til bedre livskvalitet.
• Jobben betyr en bekreftelse på det personen kan
  og er.
• Undersøkelsen viser dermed en klar sammenheng
  mellom det å ha en jobb og deltakers
  livskvalitet.

55
Hva med fremtiden?

• NAV ønsker å kutte i antall VTA plasser.
• NAV Akershus mener at tiltaksplasser generelt er
  ment å være et knapphetsgode.
• En del mennesker vil dermed stå uten
  arbeidstilbud også i fremtiden.
• De vil jobbe men det er bestemt at de ikke skal
  få innpass på arbeidsmarkedet.
• For den enkelte betyr dette blant annet nedsatt
  livskvalitet, behov for mer tilsyn, flere
  tilleggssykdommer og mer medisiner. Ønsker vi det?